Sweden’s thorny path into NATO: a changing country is finding its new place
Den 7. mars 2024 ble Sverige medlem av NATO etter nærmere to års ventetid på godkjenning fra Tyrkia og Ungarn. Sveriges utfordringer med å slutte seg til alliansen, som følge av tyrkisk og ungarsk motstand, samt ambivalente reaksjoner på det påfølgende presset, var symptomatiske for landets krevende overgang fra en normativt ikke-alliert utenriks- og sikkerhetspolitikk til en mer konvensjonell tilnærming preget av hard sikkerhet- og kollektiv forsvarspolitikk. I tråd med dette har landets selvoppfatning og rolle som internasjonal aktør endret seg markant. Sverige har raskt tilpasset seg sin nye rolle som NATO-medlem, forberedt seg på deltakelse i NATO-operasjoner, økt militær støtte til Ukraina, og styrket sitt forsvar ved å øke forsvarsbudsjettet. Dette samsvarer med Norges nylige planer om å styrke sitt forsvar og legger til rette for enda tettere nordisk samarbeid, særlig i nordområdene.
Implementing Economic Security in Norway: Lessons from Japan
Mens få OECD medlemmer har erfaring med å gjennomføre skiftet mot økonomisk sikkerhet og operasjonalisere begrepet, fremstår Japan som et unntak. Japan var det første landet som implementerte lovgivning om økonomisk sikkerhet med lovpakken Economic Security Protection Act (ESPA) i 2022. Som en ledende aktør skiller Japan seg ut som et av få tilfeller å se til i utviklingen av lærdommer og identifisering av utfordringene som oppstår i den praktiske anvendelsen av økonomisk sikkerhet. I denne rapporten ser vi på hvordan økonomisk sikkerhet har blitt implementert i Japan, samt utviklingen av en helhetlig tilnærming i offentlig sektor. Vi vektlegger videre viktigheten av å utvikle en helhetlig konseptualisering av økonomisk sikkerhet som kan anvendes konsekvent i både offentlige og private organisasjoner. Videre undersøker vi kort andre Nordiske perspektiver og deres respektive tilnærminger til økonomisk sikkerhet. Avslutningsvis presenterer vi noen sentrale lærdommer og erfaringer, samt diskuterer deres relevans for den norske konteksten.
Hva kan vi lære av Japans arbeid med økonomisk sikkerhet?
Becoming allies: Finland and Norway after Russia's invasion of Ukraine
Høsten 2022 signaliserte finske og norske politiske ledere at det norsk-finske forholdet hadde gått inn i en ny fase. Statsminister Jonas Gahr Støres uttalte til og med at Norge ikke har «noen bedre venn» enn Finland. Slike lovord står i interessant kontrast til veletablerte historier om et tidvis anstrengt norsk-finsk forhold under den kalde krigen. I denne artikkelen analyserer vi den effektive fremveksten av et nytt narrativ om finsk-norsk vennskap i tiden før og etter Russlands invasjon av Ukraina. Innenfor den type regionale sikkerhetskomplekser som det de nordiske landene inngår i, er bi- og multilaterale relasjoner en viktig men understudert del. Eksemplet Finland-Norge gir oss mulighet til å studere samspillet mellom kollektiv identitet i et overordnet sikkerhetsfellesskap og identitetsutvikling mellom stater innad i de samme fellesskapene. Et hovedfunn i artikkelen er et nytt narrativ om finsk-norsk vennskap fant trygt ankerfeste i det allerede etablerte narrativet om det velfungerende og tillitsfulle nordiske sikkerhetsfellesskapet.
Reviving Nordic Security and Defense Cooperation
I kjølvannet av Finland og Sveriges inntreden i NATO vil alliansens nordlige militærmakt utvides betydelig — forutsatt at de nordiske og baltiske statene koordinerer seg tilstrekkelig med tanke på risiko for overbelastning og konkurranse. Finland og Sveriges nyinngåtte NATO-medlemskap blir med rette hyllet som en historisk begivenhet: Det representerer at alle de nordiske landene er i en millitærallianse for første gang på århundrer. Som et resultat kan man kjenne på en entusiasme for gjenopplivet sikkerhet- og forsvarssamarbeid over hele den nordiske regionen. Likevel kommer ikke veien framover uten utfordringer, og landene står ovenfor blant annet risiko for overbelastning, regionale uenigheter og strategisk kommunikasjon. Til tross for den fornyede entusiasmen er det verdt å huske at den nye nordiske forsvarsintegrasjonen må finne sted innenfor det overordnede NATO-samarbeidet. Finland og Sveriges formelle inntreden i alliansen representerer starten på en lang prosess for begge land, og det vil ta tid før de er fullt integrert i alle NATOs strukturer. Denne artikkelen diskuterer noen av de mulighetene og utfordringene de to landene og den bredere nordisk-baltiske regionen står ovenfor i denne prosessen.
Den nye supermakten: Indias rolle i Arktis
Indias arktiske fremskritt endrer strukturer i global dynamikk. Hvordan vil dette påvirke regionen og verden?
The future of the US nuclear guarantee
Krigen i Ukraina har potensial til å fundamentalt endre Europas sikkerhetslandskap. Denne utfordringen forsterkes av det stadig tettere sikkerhetssamarbeidet mellom Kina og Russland. Samtidig vekker politisk dysfunksjon i USA bekymring, og betydelige skifter i amerikansk sikkerhetspolitikk kan redusere landets forpliktelse til Europa. Atomvåpen spiller en sentral rolle i stormaktspolitikken. Moderniseringen av amerikanske strategiske atomstyrker utgjør en stor utfordring. Denne utviklingen kan svekke troverdigheten til USAs utvidede avskrekking og kjernefysiske garanti til Europa. I denne sammenhengen er det avgjørende for europeiske allierte å styrke sin konvensjonelle forsvarsevne, og dermed redusere avhengigheten av atomvåpen. I tillegg bør Europa aktivt kjempe for en robust atomavskrekking, ifølge denne rapporten. Selv om amerikanske taktiske eller sub-strategiske atomvåpen stasjonert i Europa bare utgjør en liten del av USAs totale atomarsenal, er de fortsatt viktige. Europeiske nasjoner bør også søke større operativt samarbeid med amerikanske strategiske styrker, inkludert å være vertskap for amerikanske strategiske flyoperasjoner i sitt luftrom og delta i felles trening og øvelser.
– No må Europa vise handlekraft
Respons - Norsk utenrikspolitikk for en ny tid. Sluttrapport
I 2023 og 2024 arrangerte UD, i samarbeid med lokale aktører, til sammen sju konferanser i RESPONS-serien. Åpningskonferansen fant sted i Oslo i mars 2023, med NUPI som arrangør. Deretter fulgte et møte med NATOs generalsekretær, også i Oslo, og arrangementer i Arendal, Lillehammer, Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø. Den tematiske innretningen på arrangementene har variert fra det brede til det smale, fra sikkerhetspolitikk og utvikling, via teknologi til handelspolitikk og grønn omstilling. En rekke fagfolk fra hele landet og fra ulike profesjoner og fagdisipliner, har innledet og deltatt i paneler. Utenriksministrene Anniken Huitfeldt (2022-2023) og Espen Barth Eide (2023-) har deltatt på alle arrangementene med unntak av ett – under Arendalsuka – hvor utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (2021-) representerte departementet. NUPI har rapportert fra alle sju konferanser. Dette er i tillegg seriens sluttrapport, der de foregående delrapportene er inkludert.