Populism, historical discourse and foreign policy: the case of Poland’s Law and Justice government
Dette kapittelet analyserer hvordan den populistiske politiske orienteringen til det regjerende partiet (Lov og rettferdighet—PiS) i Polen har farget den historiske diskursen til regjeringen og på sin side har påvirket dens utenrikspolitikk og diplomatiske forbindelser. Kapittelet beskriver de direkte og indirekte konsekvensene av PiS populistisk-inspirerte historiske holdninger på Polens utenrikspolitikk ved å analysere politikken overfor – og forholdet til – Ukraina og Tyskland. Kcadier og Szulecki kaster lys over de underutforskede koblingene mellom populisme og historisk hukommelse og gir et bidrag til litteraturen om utenrikspolitikken til populistiske regjeringer.
![6705715857FD49628ABC0F572AA729EE[39].png]()
Poland's belated energy transition: now or never
Denne artikkelen beskriver Polens nylige innsats innen energiomstilling og statlige strategier, og viser at mens Polen er overraskende sterke i utviklingen av fornybar energi, er mangel på visjon et stort problem på veien mot avkarbonisering.
The War in Ukraine is All About Democracy vs Dictatorship
I denne kronikken viser Kacper Szulecki og Tore Wig til forskning innenfor internasjonale relasjoner og komparative regimestudier for å vise at krigen i Ukraina virkelig er en kamp mellom demokrati og diktatur, og at dette har betydning både for krigen og våre analyser av internasjonal politikk.
Does security push democracy out of energy governance?
Er energidemokrati begrenset eller styrket ved å snakke sikkerhet? For å svare på dette spørsmålet må vi utforske forholdet mellom (energi)demokrati og (energi)sikkerhet, ved å trekke på erfaringene fra Critical Security Studies. Dette kapittelet søker å utforske tre teoretiske dikotomier. Den første er oppfatningen av sikkerhet som noe iboende negativt eller positivt, og hvordan det kan spille enten en disiplinerende eller en frigjørende funksjon. Videre ser kapittelet på endringen og ikke-endringen som sikkerhetspåkallelser medfører, samt betydningen av dette for overgangen mot en avkarbonisert verden og muligheten for å utvide omfanget av demokratisk styring underveis. Til slutt ser den på to muligheter for sikkerhetsavståelse fra «politikk som vanlig» – enten i form av Carl Schmitts «eksepsjonelle politikk», som har en klar autoritær og antidemokratisk kant, eller Hannah Arendts «det ekstraordinæres politikk». gi et løft til demokratisk legitimitet og bringe mening tilbake til politikken. Sammen med et menneskelig sikkerhetsperspektiv kan dette være en normativ plan for å tenke på hvordan sikkerhetshensyn kan låse opp det demokratiserende og frigjørende potensialet til den sosiotekniske overgangen til et energisystem med lavt karbon.
The Chernobyl Effect: Antinuclear Protests and the Molding of Polish Democracy, 1986–1990
Tsjernobyl-ulykke i 1986 var ikke bare en menneskelig og økologisk, men også en politisk-ideologisk katastrofe, som i alvorlig grad diskrediterte sovjetisk styresett og oppmuntret dissidenter i østblokken. Når det gjelder Polen, isolerte protester mot det sovjetiske atomanlegget vokste til å omfatte innenlandske atomprosjekter generelt, og i prosessen spredte seg over hele landet og tiltrakk seg nye deler av samfunnet. Denne nyskapende studien, som kombinerer vitenskapelig analyse med muntlige historier og andre beretninger fra deltakerne, sporer veksten og utviklingen av den polske anti-atombevegelsen, og viser hvordan den eksemplifiserte de bredere generasjons- og kulturelle endringene i nasjonens opposisjonsbevegelser i løpet av komunismens avtagende dagene.
The Amazon rainforest and the global–regional politics of ecosystem governance
This article examines the global–regional politics of ecosystem governance through the case of the Amazon rainforest. Despite the bourgeoning literature on global and regional environmental politics, the interplay of these dynamics in ecosystem governance has still received limited attention. I here propose that the politics of ecosystem governance are rooted in a dispute over the realization of alternative ecosystem services. When global actors become invested in promoting ecosystem preservation to secure the realization services with diffuse benefits, it can affect cooperation at the regional level. Ecosystem-adjacent states can perceive external interest as a threat, building regional cooperation as a tool to defend sovereignty, but also as an opportunity, using it to bargain the terms of their stewardship. I use this framework to trace the evolution of regional cooperation in the Amazon, demonstrating how it was developed in response to this ecosystem's growing global salience. Through defensive sovereignty and bargained stewardship, regional cooperation helped Amazon states to cap international commitment and limit external influence in the region but also allowed for building some form of coordinated ecosystem protection. The research sheds new light on both the potential and the limitations of global–regional engagements for the preservation of the Amazon and other analogous cross-border ecosystems.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Central African Republic
I sitt nye faktaark utforsker forskere fra NUPI og SIPRIs Climate-related peace and Security Risk prosjekt sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet i den sentralafrikanske republikken.
Klima, fred og sikkerhet i den Sentralafrikanske republikk
Korleis søkjar de facto-statar internasjonal anerkjenning?
Abkhasias omstridde status er ei kjelde til geopolitisk konflikt mellom statar og alliansar. Men korleis har den internasjonale kampanjen for å utvide det diplomatiske nettverket til de facto-staten gått?
Norway needs energy and security policy coherence
I denne policybriefen argumenterer Paula Kivimaa og Kacper Szulecki for behovet for å koordinere energi- og sikkerhetspolitikk for å bedre møte de viktigste globale utfordringene: trusselen fra Russland, uventede sjokk knyttet til sabotasje og terrorisme, men også klimaendringer. Norge har ikke slike samordningsmekanismer. Dette er en potensiell svakhet i sammenheng med energiomstillingen og geopolitiske endringer. Formalisert politisk koordinering er ønskelig fordi det ikke bare gir effektivitet, men også åpenhet og demokratisk ansvarlighet.