Are renewable energy sources more evenly distributed than fossil fuels?
En del publikasjoner om energitransisjon går ut fra en antakelse om at fornybare energikilder er mer jevnt fordelt globalt enn fossilt brensel. Dette impliserer at skiftet fra fossilt brensel til fornybar energi vil sette flere stater i stand til å bli selvforsynte med energi, og bety slutten på deres avhengighet av importerte energiressurser. Denne antakelsen er imidlertid feil, viser forfatterne av denne artikkelen. Energitransisjonen vil kreve handel med elektrisitet eller hydrogen på tvers av grenser, noe som skaper nye internasjonale handelsrelasjoner og muligheter for både samarbeid og konflikt. Denne studien tester antakelsen om jevn distribusjon av fornybare energikilder empirisk og kvantitativt. Studien sammenlikner Lorenz-kurver og kalkulerer Gini-koeffisienter for tre typer fossilt brensel og tre typer fornybar energi i 161 land. Funnene støtter synet om at energitransisjon vil medføre et mer desentralisert globalt energisystem sentrert rundt «prosumer»-land som produserer og konsumerer sin egen energi og i liten grad er avhengige av fjerne land for kjøp eller salg av energi. Men forskjellen i fordeling av fornybare energikilder kontra fordelingen av fossilt brensel er ikke så stor som en annen del av litteraturen går ut fra. Dermed vil ikke internasjonal energihandel og geopolitikk forsvinne helt.
International Cooperation in the Arctic 2035 – The Four Scenarios
The Arctic has always fascinated people; its history, its present, and its future. The future of the Arctic has increasingly become a subject of academic research and the application of scenario methodology. Scenarios can be defined as pro- spective storytelling (Schoemaker, 1993), presenting a set of plausible, contrasting images of the future (Schatzmann et al., 2013), and indicating what alternative futures might look like (Amer et al., 2013). Studies offering scenarios of future development of the Arctic include Brigham (2007), Myllylä et al. (2016), Lazariva et al. (2021), Petrov et al. (2021), Haavisto et al. (2016), and Bourmistrov et al. (2015); see also the chapter by Krivorotov in this volume. The farther we look ahead, the more uncertain the future appears. There can never be full consensus on what major trends and driving forces will have the greatest impact on the future. But precisely for this reason, any kind of structured thought experiment, such as scenario development, is valuable and can add new knowledge and shared understanding.
Coping with Complexity: Toward Epistemological Pluralism in Climate–Conflict Scholarship
Dei siste tjue åra har klimatryggleik blitt stadig viktigare på den politiske dagsordenen i internasjonale forum. Trass omfattande forsking er det likevel uvisse om koplingane mellom klimaendringar og konflikt. Denne artikkelen argumenterer for at uvisse rundt koplinga mellom klima og konflikt bør forståast som karakteristisk for komplekse sosio-økologiske system, heller enn eit problem som kan løysast til fulle. Heller enn å streve etter å eliminere uvisse, foreslår forfattarane at forskarar må lære seg å takle dette. Derfor fremjar artikkelen eit sett av prinsipp som kan guide akademisk praktisk når ein utforskar eit komplekst fenomen: å anerkjenne epistemologisk uvisse, å omfamne epistemologisk mangfald, og dessutan praktisere audmjukskap og dialog på tvers av forskjellar. Forskarane kallar dette etoset epistemologisk pluralisme. Artikkelen konkluderer med fem praktiske tilrådingar for korleis akademikarar kan bidra til å realisere epistemologisk pluralisme i praksis.
Islamist Social Movements and Hybrid Regime Types in the Muslim World
Siden Den arabiske våren i 2010-2011, og påfølgende kontrarevolusjoner, har sosioøkonomiske og politiske kriser inntruffet hyppigere og hyppigere i Det arabiske Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel. Målet med vårt spesialnummer er å undersøke hvordan og hvorfor sosiale bevegelser som bruker referanser til islam eller et eksplisitt islamistisk rammeverk har tilpasset sin ideologi og sin verktøykasse for å navigere det nye sosiale og politiske terrenget disse omveltningene har skapt? I denne artikkelen foreslår vi et rammeverk for å forstå den økende politiske volatiliteten og hybriditeten i Den islamske verdenen og hvordan dette påvirker hvilke valgmuligheter islamske sosiale bevegelser står ovenfor. De ulike forfatterne av artiklene i dette spesialnummeret analyserer derfor tilfeller av islamistiske sosiale bevegelser som skifter, eller forsøker å skifte, fra ett repertoar til et annet - fra transnasjonalt til nasjonalt, fra ikke-voldelig til voldelig eller omvendt. Samlingen viser at sosiale bevegelser tilpasser seg på forskjellige måter og benytter seg av ressursene som er tilgjengelige for dem, og til tider beveger seg langt utover deres etablerte ideologi og tradisjonelle teologiske referanser.
Britain and the world
Guest lecture about Britain in the world - historically and today.
Teoriseminar: Critical theory and the crisis of the liberal world order
Bli oss på dette teoriseminaret med Beate Jahn.
Kvar går internasjonalt klimasamarbeid etter COP27?
Tidlegare i november møttest hundrevis av politikarar, diplomatar og ekspertar i Sharm el Sheikh, Egypt, for den største årlege samlinga om klimatiltak (COP27). NUPI inviterer til eit seminar som vil presentere hovudresultata frå toppmøtet og diskutere i kva retning det internasjonale klimasamarbeidet går.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Somalia
Somalia opplever sin verste tørke på over fire tiår. Hyppigere og mer intense flom og tørker gir næring til konkurranse om naturressurser, noe som forverrer spenninger og sårbarheter i samfunnet. I kombinasjon med tiår med konflikt og ustabilitet utgjør klimaendringene en alvorlig utfordring for fred og sikkerhet.