Norsk forsvarspolitikk. Territorialforsvar og internasjonal innsats 1990-2015

Norsk forsvarspolitikk har gjennomgått store omstillinger siden den kalde krigens slutt, spesielt i perioden 1990–2005. Regjering og Storting sendte stadig flere soldater til fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner i utlandet, mens Forsvaret selv fremdeles hadde forsvar av landet som sitt primære fokus. Forfatter Græger viser hvordan kald krig-tenkningen og etablerte praksiser i forsvaret og forsvarsmiljøer lenge bremset en politisk ønsket omstilling fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar tilpasset internasjonale operasjoner. Boken viser hvordan norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk er tett sammenvevet, og stadig utfordres av endringer i trusselbildet og i NATO, men løfter også fram de nasjonale forutsetningene for handling. Forfatteren har analysert debatter både på Stortinget og innen Forsvaret, og kombinerer dette med studier av hvordan forsvarspolitikken utformes i praksis – blant annet gjennom langtidsplanlegging, militær utdanning og profesjonsutvikling. Boken tilfører ny kunnskap om forhold av vesentlig betydning for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

UN peacekeeping as a learning organisation : From Brahimi to the HIPPO (2000-2015)

Makt og avmakt i cyberspace: hvordan styre det digitale rom?

Et sikkert cyberspace er nødvendig for en fungerende samfunnsstruktur, økonomisk, politisk og sosialt. Med samfunnets økende avhengighet av cyberspace for å kunne fungere normalt, har sikringen av cyberspace blitt stadig viktigere. For å løse sikkerhetsutfordringene knyttet til utviklingen av cyberspace har stater søkt støtte fra private aktører gjennom såkalte multistakeholder-initiativer. Med slike initiativer mener man en åpen form for samarbeid mellom interessenter, basert på en idé om likeverdige partnere. Stater iverksetter slike initiativer ut fra en tanke om at et samarbeid mellom private og offentlige aktører gir den beste formen for styring og sikring av aktiviteter i cyberspace. Implementeringen foregår imidlertid uten at de nødvendige forutsetningene for at en slik styringsform skal fungere er til stede. Selv om mange i dagens akademiske debatt stiller spørsmål ved om disse initiativene fungerer, er det få som har stilt spørsmål ved hvordan cybersikkerhet kan utøves i praksis. Dette fører til at man overser det sentrale spørsmålet om hvordan maktdynamikken mellom offentlig og privat sektor fungerer med henblikk på sikkerhet i cyberspace. Denne artikkelen diskuterer hvorvidt multistakeholder-initiativene faktisk fungerer som en kontroll- og styringsmekanisme i cyberspace. Ved å se nærmere på offentlig-privat samarbeid om cybersikkerhet i Norge er hensikten å gi en bedre forståelse av årsakene til at multistakeholder-initiativer ofte ikke fungerer i praksis.

Towards a new innovation policy in Cuba: Proposal for the introduction of a R&D fiscal incentive program

Private Force and the Making of States, c. 1100-1500

This chapter shows how the distinction between the public and the private emerges with respect to the use of force in conjunction with the long rise of the state in Europe. In drawing a historical conceptual analysis of the changing organization of military power in the making of states, I show why we need to take an empirical rather than an ideological approach to the distinction between different types of force, as only then can we hope to understand why and for what purposed power was organized in specific ways, and the consequences of that organization. The chapter takes as its starting point the late eleventh century, a period when public authorities had been decimated throughout Christendom and where kings no longer held the aura of public authority, but were (private) contestants for public authority on equal footing with their competitors. Both public and private force was private, so to speak. I proceed in five sections. The first addresses the relationship between war-making and state-making, a relationship which is central to much of the literature on state formation and to our further discussion. The next three sections address the chronology of changes in the organization of force, and move from warfare as a knightly (largely) private enterprise to the wars of mercenaries, culminating in the early attempts at holding standing permanent armies around the late fifteenth century. The claim is not that this process was linear or inevitable, and, as demonstrated in the last section, the centralization of the legitimate means of warfare in the hands of public authorities did not mean the end of private enterprise in a world of states. Rather, private enterprise continued alongside public force, albeit in a different character.