Offshore – bare for de store og enormt rike?

Flere enn vi tror er involvert i offshoreaktiviteter – det er konklusjonen en nylig studie fra NUPI – en studie som er del av STEAL-prosjektet (Systems of Tax Evasion and Laundering). Når kapital flyttes mellom stater, krysser den regulatorisk ingenmannsland. Skatteregler varierer fra land til land; det gjør også åpenheten når det gjelder utveksling av informasjon. Multinasjonale selskap og banker såvel som de veldig rike har lenge trukket fordeler av denne situasjonen ved å skifte mellom forskjellige enheter.  Denne NUPI-studien slår fast at mange flere aktører er engasjert i disse aktivitetene – ekspatriater. Derfor: Hvilke utfordringer representerer disse aktivitetene for statenes skatteinntekter, finanspolitikk og innbyggernes velferd?

I  studien Expatriates in Global Wealth Chains (Nupi Policy Brief) konstaterer forskerne Leonard Seabrooke og Benjamin de Carvalho at offshoreverdenen også har en hverdagsside. Der eksisterer også grupper av særlig mobile mennesker som benytter offshore banker som sin foretrukne måte å forvalte sine penger på. Men disse gruppene er verken de selskapsmogulene eller politiske pampene man lett kan tro. Tidligere studier av offshoreverdenen har imidlertid knapt omhandlet disse hverdagsgruppene i det hele tatt.

Hvem er ekspatriatene?

Motsatt det mange tror, er ekspatriatene mer vanlige borgere som er velstående nok til at finansinstitusjoner ønsker å hjelpe dem til å minimere skatteforpliktelsene sine, men likevel ikke velstående nok til å hyre sine egne formuesforvaltere. Dette laget av «hverdagsrike» mennesker som arbeider internasjonalt, utgjør en helt ny kategori i den transnasjonaliserte økonomien.

Disse velstående ekspatriatene er for det meste folk som arbeider utenlands i en periode – kort eller lang – som diplomater, ansatte i transnasjonale selskap, internasjonale ikke-statlige organisasjoner eller i forskjellige internasjonale institusjoner, eller til og med enkelte pensjonister. Før de forlater hjemlandet dukker gjerne forskjellige spørsmål opp – knyttet til helse, bolig, levekostnader i et nytt land, valuta, eiendomsrettigheter – og skatt.

Hvorfor velge offshore banker?

En hel del ekspatriater bestemmer seg da for å bruke en operatør som holder til offshore. De kan være motivert av et ønske om å minimere skatt, men også av å øke sikkerhet og stabilitet for forvaltningen av egne finanser. De velger da en som kan styre mellom forskjellige regelregimer og bestemmer seg da gjerne for en internasjonal bank. Typisk vil dette være en finansinstitusjon som tilbyr finanstjenester offshore, men som også passer på å plassere skatteansvaret på klienten med en holdning av typen «don’t ask, don’t tell».

Selv om finansinstitusjonene er rettslig forpliktet til å advare på denne måten, så bidrar de ikke desto mindre til å gjøre disse tjenestene mer attraktive for kunder som ønsker å komme unna hjemlig skattlegging.  Offshoreaktørers tanker om hvordan økonomien skal fungere, er på kant med vanlige oppfatninger av økonomi og pengeoverføring; disse har et nasjonalt fokus. I dette perspektivet opererer ikke pengeoverførerne i en offshoreverden som ansiktsløse stråselskap, men heller under nøye oppsyn av lovgivere og tilsynsmyndigheter, ifølge Seabrooke og de Carvalho.

Metodebruken i studien

Det er vanskelig å skaffe data på hvordan enkeltpersoner kommer i kontakt med finansinstitusjoner som tilbyr tjenester offshore. Disse relasjonene er konfidensielle.

Forskningsmetoden i denne studien måtte derfor bli av en mer utforskende karakter. Problemet med dette emnet er at selv om skatteunndragelse er ulovlig i de aller fleste jurisdiksjoner, så er det ikke ulovlig i seg selv å plassere kapital offshore. For denne studien var det derfor komplisert å bruke ICIJ-data (kontolekkasjer fra sveitsiske banker) – for å identifisere og forstå vanlige skattebetaleres bruk av offshore-tjenester.

Hvorfor søke på internett?

NUPI-forskerne prøvde å gjenskape hvilke steg en som snart skal ekspatriere, kan tenkes å ta.  Slik håpet de å kunne hente inn informasjon om hvordan offshore-tjenestene markedsføres og hvordan potensielle kunder kommer i kontakt med dem.
Av forståelige grunner forventet forskerne at dette ville innebære å søke etter finanstjenester på internett.

Etter omfattende søk på Google viste de mest synlige aktørene seg å være HSBC Expat, Barclays Wealth og Standard Bank. Videre antok forskerne at disse finansinstitusjonene er sentrale når det gjelder hvordan offshoretjenester skal forstås. De er sannsynligvis noen av de første aktørene potensielle ekspatriater støter på når de søker etter tjenesteleverandører.

Siden HSBC Expat var nettstedet som hyppigst kom opp på resultatlistene ved forskernes søk, ble dette også antatt å være det mest lovende stedet for en utforskende undersøkelse. I tillegg tilbød HSBC-nettstedet mye materiale, som var integrert med andre aktørers tjenester (f.eks. Ernst og Young, The Guardian). Dette nettstedet tilbyr dessuten selv en rekke tilleggsressurser for ekspatriater, som hjelper dem med å organisere livet som ekspatriater langt utover det som er knyttet til finansielle behov alene.

HSBC Expat gjør mye for å komme ekspatriater i møte, noe som blant annet kommer til syne i deres tunge markedsføring både på internett og i dagspressen. I tillegg står de for den årlige Expat Explorer Survey - en honningkrukke for ekspatriater og potensielle slike.

Hvorfor normalisere offshore?

Det eksisterer ikke noen nødvendig sammenheng mellom det å bo utenlands og det å ha en konto offshore. De fleste som bor utenlands, synes å klare å håndtere to bankkonti: en i hjemlandet og en annen i oppholdslandet. Men den løsningen HBSC holder fram, er «hold formue og investeringer offshore»(«Da har du pengene dine ett sted.»). I sin tur gir dette deg «mulighet til skatteeffektivt å håndtere hjemflytting av formue når du en gang vender tilbake til hjemlandet». I framstillingen knyttes altså offshore til erfaringen som ekspatriat. Slik normaliserer HSBC bankvirksomhet offshore, ja sågar til å framstille disse tjenestene som nødvendige for ekspatriatene.

HSBC «gir ikke råd om skatt og anbefaler å hente inn profesjonelle råd fra skatterådgivere». Denne advarselen begrenser bankens forpliktelser, men gjør sannsynligvis også selskapets tjenester mer attraktive, sier forskerne. I virkeligheten tjener advarselen til å markedsføre fullt hemmelighold og å signalisere liten fare for å bli avslørt.

Generelt sies det på bankenes nettsteder at det ikke er noen direkte forbindelse mellom offshore, bankenes formuesforvaltning for ekspatriater og skatteunndragelse. Ikke desto mindre er de fulle av henvisninger til potensiell «skatteeffektivitet».

På nettstedet til HSBC Expat er det gjennomgående at de alminneliggjør bankvirksomhet offshore. Det betyr samtidig at slik virksomhet uvegerlig blir del av et liv som ekspatriat.  Denne normaliseringen av offshore bagatelliserer spørsmål om skatt, rettigheter og plikter. Banken legger vekt på at den ikke vil avsløre noe som helst for skattemyndighetene – dette er jo et ansvar kunden selv må etterleve, blir det sagt.  En hemmelig og sikker konto offshore blir dermed mulig å ha for de fleste ekspatriater; samtidig blir en slik konto også en betingelse for at deres drøm kan bli virkelighet.

Hvordan skal skattemyndigheter, begrenset som de er til sine egne, hjemlige jurisdiksjoner, klare å holde tritt med denne offshoreverdenen?