Russian Expert and Official Geopolitical Narratives on the Arctic: Decoding Topical and Paradigmatic DNA
Denne artikkelen analyserer nåværende russiske ekspert og offisielle narrativer om Arktis, og plasserer dem i den bredere konteksten av debatten om Russlands rolle i det internasjonale systemet. Ved å kombinere en kritisk geopolitisk tilnærming til studiet av internasjonale relasjoner med bruk av innholdsanalyse, kartlegger vi hvordan strukturelle geopolitiske endringer i Arktis har påvirket russiske narrativer om Arktis. To typer russiske narrativer om Arktis er analysert – disse som det russiske ekspertmiljøet står for, og disse som presenteres i offisielle dokumenter og uttalelser fra medlemmer av den russiske politiske makteliten. I vår analyse av ekspertnarrativer fokuserer vi spesielt på hvilke arktiske temaer som er sentrale i disse narrativer og hvordan disse ekspertnarrativer er påvirket av forskjellige tilnærminger til studier av internasjonale relasjoner (IR). Når vi studerer offisielle narrativer, er vi interessert i å kartlegge hvordan de overlapper med og hvor forskjellige de er fra ekspertnarrativer. Nåværende ekspert og offisielle russiske narrativer om Arktis ser ut til å være påvirket mest av neorealistiske og nyliberale tilnærminger til IR, og det ser ut at det er ingen vesentlige modifikasjoner etter 2014-konflikten, noe som viser en relativt høy grad av narrativ kontinuitet.
Russian approaches to military technology. The Northern dimension
Denne Policy Brief presenterer hovedkonklusjoner fra et prosjekt om russiske tilnærminger til teknologiske utfordringer og implikasjoner dette kan få for sikkerhet i Nordområder. Det begynner med en analyse av den russiske offisielle debatten om teknologiske utfordringer som en sikkerhetspolitisk anliggende. Hovedfokuset er på hvordan disse utfordringene er blitt håndtert av Russland i perioden etter 2014, på utviklingen av ny militær teknologi og hvordan president Putin har brukt denne utviklingen for å skape et bilde av en mer fordelaktig strategisk balanse. I den siste delen ser denne teksten på hvilke strategiske implikasjoner denne utviklingen kan ha for Norge som NATOs viktigste representant i Nordområder og Russlands direkte nabo.
Violent Mobilization and Non-Mobilization in the North Caucasus
Introduksjon og oversikt over voldelig mobilisering i Nord-Kaukasus: Utvikling og kontekst, identiteter i konflikt, statlig og ikke-statlig vold, årsaker til og grenser for voldelig mobilisering i regionen.
Exclusion and Inclusion: The Core of Chechen Mobilization to Jihad
Artikkelen utforsker sosiale og relasjonelle betingelser for mobilisering av (enkelte) tsjetsjenere til jihad i Levanten. Det argumenteres for at det viktigste redskapet i voldelig mobilisering er en fortelling som projiserer den Andre som så forskjellig fra og farlig for Oss at voldsbruk fremstår som legitimt. Dessuten foregår overgangen til mer radikale fremstillinger av den Andre i et gjensidig mønster av forestillinger og interaksjon mellom grupper. Mobiliseringen av tsjetsjenere til væpnet jihad forklares med referense til den fysiske og sosiale ekskluderingen de har blitt utsatt for i Russland og måten disse erfaringene har blitt fortolket og kommunisert på - og en gryende inkludering av Tsjetsjenia/Nord-Kaukasus fra det globale jihadist miljøets side.
WEBINAR: Ytre høgre som globalt fenomen: Lærdommar frå India
Kvar transnasjonalt er ytre høgre-fenomenet?
Dynamics of de facto state patron-client relations (DeFacto)
Nesten alle de facto-stater som overlever i noe tid har en "patron" eller "beskytterstat" som sørger for sikkerhetsgarantier og økonomisk støtte. Ofte har dette ført til at de fact...
En uventet utfordrer
Koronakrisen vil føre til at dagens verdensorden går en usikker fremtid i møte, skriver Minda Holm i denne kronikken.
Hva skjedde med «øst»? Nordisk Østforum med nye artikler – og nyhetsbrev
Meld deg på Nordisk Østforums (NØF) nyhetsbrev, og les alle artiklene gratis på nett! Fire nye artikler er ute, og NØF spør: Gir det fortsatt mening å snakke om «øst»?
The role of the UN Security Council in cybersecurity: international peace and security in the digital age
At the 75th anniversary of the United Nations, the UN Security Council is faced with difficult questions about its efficacy, relevance and legitimacy. The leading powers and the permanent members (P5) of the Security Council – China, France, Russia, the UK and the USA – are drawn into a heavy contest over the world order. Power lines are (to be) drawn in an increasingly digital, interconnected and multi-stakeholder society. So far, despite the language from heads of states, global media houses and from leaders of international organizations including NATO and the UN, none of the P5 countries have brought cyber to the UNSC. Other countries – for instance, Lithuania and the Netherlands – have considered introducing cybersecurity issues in the Council, but no action has followed. One of the most recent members-elect, Estonia, has pledged to take the issue up. To stay relevant and act up on its responsibility for international peace and security, the Security Council will have to establish itself vis-à-vis cyber issues. The goal of this chapter is to examine why and how. To what extent do questions pertaining to digital threats and cybersecurity fall within the mandate of the Council and what could it address given the politically tense times among the P5.