The missallocation of climate research funding
The window of opportunity for mitigating climate change is narrow. Limiting global warming to 1.5 °C will require rapid and deep alteration of attitudes, norms, incentives, and politics. Some of the key climate-change and energy transition puzzles are therefore in the realm of the social sciences. However, these are precisely the fields that receive least funding for climate-related research. This article analyzes a new dataset of research grants from 333 donors around the world spanning 4.3 million awards with a cumulative value of USD 1.3 trillion from 1950 to 2021. Between 1990 and 2018, the natural and technical sciences received 770% more funding than the social sciences for research on issues related to climate change. Only 0.12% of all research funding was spent on the social science of climate mitigation.
Beirut: De knuste drømmers by
Libanon trenger ikke bare hjelp til å håndtere ødeleggelsene etter eksplosjonen, men også til å presse gjennom økonomiske og politiske reformer for å sikre landets overlevelse.
Korleis vernar vi e-demokratiet vårt?
Korleis kombinerer vi behovet for auka verdiskaping med vern av e-demokratiet vårt?
China and South Asia Crisis Management in the Era of Great Power Competition
I dette Research Paperet ser Kina-forsker Yun Sun fra Stimson-senteret i USA på hvilken rolle Kina vil spille hvis det oppstår en sikkerhetspolitisk krise mellom India og Pakistan. Yun hevder den skiftende maktbalansen mellom India og Pakistan og den stadig sterkere rivaliseringen mellom Kina og USA vil gjøre det vanskeligere for Kina å holde en tilbaketrukket rolle som megler. I framtiden kan faren for at Kina blir involvert i en konflikt øke.
KRONIKK: Overdrevne trusselbilder av Kina er farlig
Bånd til Kina kan skape sikkerhetsutfordringer. Overdrevne trusselbilder kan koste oss dyrt, skriver Henrik Stålhane Hiim.
The Fight Over Freedom in 20th- and 21st-Century International Discourse Moments of ‘self-determination’
Denne boken viser hvordan en kamp mellom to ulike ideer om frihet har spilt seg ut i de siste hundre års internasjonal diskurs om ‘selvbestemmelse’: en ‘radikal’ frihetsidé og en ‘liberal-konservativ’ idé om frihet. Boken kaster nytt lys på de historiske øyeblikkene siden begynnelsen av 1900-tallet da ‘selvbestemmelse’ var et internasjonalt sentralt begrep; den omdefinerer også den nyere historien om den internasjonale betydningen av ‘frihet’.
Hva er Internasjonal Politikk
Begrepet internasjonal politikk brukes både om hendelser og prosesser i verden rundt oss - og om studiet av disse. Faget dekker åpenbare temaer som krig, handel og diplomati, men det tar også for seg mer hverdagslige fenomener som turisme, innvandring og hvordan enkeltindivider påvirkes av globaliseringen. Denne boka presenterer de viktigste perspektivene, teoriene og debattene innen faget. Den har som mål å gjøre leseren mer nysgjerrig på og bedre rustet til å reflektere over både samtidige og historiske internasjonale politiske hendelser.
Utenrikspolitikkens opprinnelse
I denne boka tar Halvard Leira for seg hvordan norsk utenrikspolitikk oppsto. Han viser at utenrikspolitikk er et forholdsvis nytt fenomen og mener opprinnelsen må søkes i spenningsfeltet mellom kongemakt og folkemakt i andre halvdel av 1800-tallet. Måten dette skjedde på i Norge på slutten av 1800-tallet, fikk varig betydning for hvordan man tenkte om utenrikspolitikk i det selvstendige Norge etter 1905, og dermed for de lange linjene i norsk utenrikspolitikk. Leira tar med leseren fra norrøn tid til den danskledede helstatens styring på 1700-tallet og videre til 1800-tallet, der det ble trukket grenser mellom samfunn og stortings anliggender og anliggender som var kongemaktens prerogativ. Mellom 1850 og 1880 ble spørsmål om krig og fred sentrale. Fra 1880 til unionsoppløsningen handlet det om hvordan utenrikspolitikk burde kontrolleres av folket, og at den ideelt sett burde avskaffes. Leira trekker linjer fra historien frem til dagens utenrikspolitiske ordskifte, hvor folkelig deltagelse fortsatt står i et spenningsforhold til den utøvende makts forrang og et utstrakt hemmelighold.
The External Dimension of EU Migration Management: The Role of Aid
Bistand er ansett som et viktig instrument for å håndtere årsaker til migrasjon, men har ikke vært avgjørende i den drastiske nedgangen i migranter som kommer til Europa de siste årene. Likevel har bistand vært et viktig verktøy i EUs arbeid for å få store transittland til å forbedre grensekontrollen sin. Men selv om denne måten å håndtere grensekontroll på virker vellykket for øyeblikket, er den ikke bærekraftig i det lange løp, skriver NUPI-forsker Morten Bøås og Henriette Ullavik Erstad i denne policy briefen.