Disaster Management in a Crisis State: Dealing With the Corona Crisis in Zimbabwe
Denne artikkelen diskuterer hvordan Zimbabwe har håndtert korona-pandemien. Først beskrives utviklingen av pandemien i landet og myndighetenes respons på den. Deretter diskuterer jeg hvordan responsen på krisen er formet av statens og regimets karakter, med fokus på statens kapasitet og legitimitet. Til slutt diskuterer jeg mulige politiske konsekvenser av pandemien.
The European Defence Fund and Norway
Europa er gradvis på vei til å ta mer ansvar for egen sikkerhet, og styrke sin militære kapasitet. Et av de viktigste tiltakene er det europeiske forsvarsfondet, der deler av EU-budsjettet brukes på felles forsvarsindustrielle prosjekt for aller første gang. Norge er invitert med, men har merkelig nok ikke priotitert det i statsbudsjettet - på tross av offisiell politikk om å delta. Policy Briefen diskuterer utviklingen av EDF og Norges rolle.
Indonesia: How to Boost Investment in Renewable Energy
Indonesia, the largest country in Southeast Asia, has considerable renewable energy potential. However, this potential remains largely underexploited. Fossil fuel subsidies are a major obstacle to the deployment of renewable energy on a large scale. Investment in renewable energy is limited compared to some regional peers. For instance, Vietnam attracted USD 5.2 billion of investment in renewables in 2018, while Indonesia drew only USD 0.8 billion. We propose six actions that could help Indonesia accelerate the expansion of renewables: remove subsidies for fossil fuels; establish a ministry of renewable energy; prioritise renewables in the regulatory framework; improve and streamline grid management; mobilise domestic banks to support renewable energy; prioritise market entry for investors.
Cambodia: Five Actions to Improve the Business Climate for Renewable Energy Investment
Cambodia has not attracted significant investment in renewable energy until mid-2020 and, unlike other ASEAN countries, has not set exact renewable energy targets. Despite this, the country is viewed as a model to learn from for other ASEAN countries implementing solar power auctions. In order to keep up this momentum and attract more investment, Cambodia needs to address a number of persistent gaps in its investment climate. We propose five actions that may have strong immediate benefits and make Cambodia’s business climate for renewable energy more attractive: prioritise renewables in the energy governance system; request support from IRENA for capacity building; adopt targets and develop a regulatory framework; enhance project bankability; improve market entry for foreign investors.
Pathways towards a revitalised Africa-Europe strategic partnership
Den afrikanske union (AU) og EU skulle slutte seg til et ny avtale om strategisk partnerskap på et møte mellom de to i oktober 2020, men grunnet koronapandemien ble møtet usatt. Det kan vise seg å være hell i uhell, skriver Cedric de Coning i denne analysen. Utsettelsen gir nemlig forhandlerne mer tid til å tilpasse forholdet med hensyn til covid-19, og til å lage en avtale som utvider fokuset, omfanget og skalaen for forholdet mellom Europa og Afrika for de neste tyve årene.
Eit styrkt havrelatert samarbeid mellom Noreg og Kina
Kva moglegheiter gir havet oss? Og kva utfordringar står havet i verda overfor? Dette webinaret presenterer rapporten “Building a Sustainable Ocean Economy for ” China” som ser nærare på korleis Kina og Noreg kan samarbeide om havrelaterte tema.
USAs autoritære vending
Myndighetene i USA og Russland deler en frykt for motmakt, skriver NUPI-forsker Minda Holm i denne kronikken.
Europeiseringa av Georgia og EUs austlege partnarskap: interne og eksterne aktørars tilnærming
Korleis ser georgiarane sjølv, Russland og resten av Europa på Georgias ønske om å utvikle tettare band med EU og NATO?
Shaping a New Africa-Europe Relationship for a post-covid-19 global order
Dette samarbeidsprosjektet mellom NUPI, ACCORD og ECFR har som mål å stimulere og berike dialogen i Afrika og Europa om underliggende geopolitiske spenninger, covid-19, fred og sikkerhet og annen vikt...
Offensive cyberoperasjoner: Den nye normalen?
Kan stater gå til motangrep om de blir angrepet digitalt i fredstid? Hva gjør toneangivende land, og hva sier internasjonal rett og normer om dette? Og hva kan de sikkerhetspolitiske konsekvensene bli av økt bruk av offensive cyberoperasjoner? Denne ar-tikkelen diskuterer denne sikkerhetspolitiske utviklin-gen i kombinasjon med en analyse av det relevante internasjonale rettslige rammeverket. Artikkelen be-gynner med en redegjørelse av USAs nye tilnærming til offensive operasjoner, knytte til de to begrepene “persistent engagement” og “defend forward”. Deret-ter følger en kort case-studie på Norges tilnærming til offensive cyber operasjoner, noe som bringer oss til “Responsibility of States of International Wrongful Acts”-lovverket, som er det mest relevante med tanke på offensive cyberangrep utenom væpnet konflikt. Artikkelen avsluttes med en diskusjon av dilemmaer i skjøringspunktet sikkerhetspolitikk og folkerett