Reputation crisis management and the state: Theorising containment as diplomatic mode

Hvordan reagerer stater i møte med sterk internasjonal kritikk av deres hjemlige politikk og praksiser - kritikk som potensielt kan skade deres omdømme? Hvilke verktøy har regjeringer, byråkrater og diplomater i verktøykassa når de skal håndtere slik kritikk? Denne artikkelen tar utgangspunkt i teorier om diplomatisk krisehåndtering og statlige strategier for å bygge og opprettholde et godt internasjonalt omdømme. Sentrale bidrag til faglitteraturen har pekt på at stater gjerne ha valget mellom å avvise, akseptere eller kontre slik kritikk. Vi peker i vår artikkel på at særlig diplomater ofte vil velge en fjerde strategi, nemlig det som på engelsk kalles 'containment'. Da handler det om å åpne for, lytte til og romme kritikken, uten at den direkte anerkjennes eller avvises. Eksemplet vi bruker for å undersøke og belyse dette er norske diplomaters møte med demonstrasjoner mot og sterk kritikk av norsk barnevern de siste fem årene. Vi observerer at en viktig del av diplomatenes arbeid i disse sakene, handlet om å holde kommunikasjonskanaler åpne og hindre at konfliktene eskalerte og skadet relasjonene med berørte land.

Discovering Opportunities in the Pandemic? Four Economic Response Scenarios for Central Asia

Emerging Lessons from Implementing Climate-Related Peace and Security Mandates

Seks av de ti største FN-ledede fredsoperasjonene i 2020 befant seg i land som er mest utsatt for klimaendringer. Både FNs fredsbevarende operasjoner og spesielle politiske oppdrag får i økende grad mandat fra FNs sikkerhetsråd til å vurdere og svare på klimarelaterte sikkerhetsrisiko. Som svar har FNs fredsoperasjoner forsøkt mer effektivt å svare på klimarelaterte freds- og sikkerhetsutfordringer ved å tilpasse eksisterende tilnærminger og utforske innovative nye måter å operasjonalisere disse oppgavene på. Arbeidet med å oversette disse klima- og miljørelaterte mandatene til politikk og praksis er et pågående arbeid og kan ha nytte av pågående læring, overvåking og tilpasning. I denne forbindelse begynner leksjoner og god praksis for å integrere klimarelaterte sikkerhetsrisiko i politikk, analyse, aktiviteter og rapportering.

Mekanismer for screening av utenlandske investeringer. Oversikt over et utvalg land

Etter tusenårsskiftet har åpne økonomier i økende takt satt i gang prosesser for å vurdere risikoen av utenlandsinvesteringer. Bakgrunnen for dette er økende grad av investeringer fra mindre transparente økonomier, frykt for svekket konkurranse blant internasjonale aktører, samt teknologiske endringer som kan gjøre stater mer utsatte. Dette har blant annet fått EU til å vedta en regulering som etablerer et rammeverk for screeningmekanismer (Regulation (EU) 2019/452). Utviklingen de seneste årene - og særlig i løpet av COVID-19 pandemien - er at slike mekanismer ekspanderer, blir mer detaljerte og permanente, og omfatter større deler av økonomien, med lavere terskelkriterier og dermed et økende antall transaksjoner som screenes.