Slik takler stater internasjonal kritikk (forskning.no)
Når stater og lederne deres får internasjonal kritikk, velger de typisk én av tre strategier: anerkjennelse, avvisning eller kontring. Men særlig diplomater velger gjerne en fjerde vei.
Much Ado About Very Little? Migration-Linked Development Assistance — the Cases of Poland and Norway
Som svar på migrasjonskontrollkrisen som toppet seg i Europa i 2015-2016, lovet EU-institusjonene og noen europeiske stater å ta tak i de "grunnleggende årsakene til migrasjon", med bistand sett på som et viktig verktøy i så måte. Ved å sammenligne utviklingssamarbeidspolitikken i Polen og Norge viser denne artikkelen hvordan utviklings- og migrasjonsneksusen har blitt implementert i praksis av både nye og tradisjonelle givere. Til tross for viktige forskjeller på retorisk nivå, har ingen av statene endret deres utviklingssamarbeid vesentlig for å knytte det direkte til migrasjonsinteresser. Dette demonstrerer den begrensede nytten av “grunnleggende årsaker til migrasjon”-tilnærmingen.
Viktig dialog med norske forskningsmiljøer om FNs sikkerhetsråd
Prio, NUPI og Utenriksdepartementet arrangerer møter om aktuelle saker i FNs sikkerhetsråd, i perioden Norge er medlem. Global helse og sikkerhet var tema for det første møtet 29. april.
Korleis taklar journalistar i Midtausten politisk press?
Over heile verda blir medium og journalistar nytta som politiske reiskap av både medieeigarar og lobbyistar. Korleis taklar dei det? Eit NUPI-prosjekt har undersøkt medium og journalistar i Tunisia og Libanon.
The Future of Africa-UK Relations Post-Brexit
Storbritannia har forlatt EU som ledd i en streben etter å redefinere landets rolle i verden - med enorme konsekvenser for Storbritannias globale partnere, inkludert mange land i Afrika. Hvordan ser afrikanske land på sitt forhold til Storbritannia? Hvordan vil fremtiden til foroldet mellom Afrika og Storbritannia se ut etter Brexit?
Restructuring state power in Sudan
Å utvikle økonomisk politikk etter konflikten i Sudan, er en stor utfordring for den sudanske overgangsregjeringen og for det internasjonale samfunn. Denne artikkel påpeker at å forstå konflikten, dens kostnader og fremskrittene som har skjedd i løpet av den nåværende fredsavtalen, er essensielt for fremgang i politikkreformer i Sudan. Den sudanske overgangsregjeringen har forsøkt å implementere reformer, men har oppnådd lite fremskritt, fordi sivile elementer opererer utenom den eksisterende statsmakt. Det forrige regimets politikk opprettholdt konflikt(er) gjennom både passivt og aktiv muliggjøring overfor sudanske sikkerhetsstyrker. Dette betyr at restrukturering av statsmakt er kritisk for å føre Sudan inn på rett vei mot et bærekraftig demokrati. Denne artikkelen fastslår at å sette strukturelle reformer i Sudan på agendaen, innebærer å etablere kontroll over økonomi-, forsvars- og sikkerhetssektoren.
Globale Storbritannia? Britisk utenrikspolitikk etter brexit
Forelesning om brexit og konsekvensene for britisk, europeisk og norsk utenrikspolitikk.
Research Capacity and Cooperation in Myanmar (RECCOM)
Dette prosjektet tar sikte på å bygge økt analytisk kapasitet blant forskere fra Myanmar....
Gabriella Kristine Kattil Bolstad
Gabriella Bolstad var koordinator og vitenskapelig assistent i forskningsgruppen for Forsvar og Sikkerhet på NUPI. Hun var tilknyttet Konsortiet f...