Afterword: Gendering the Brand
En potensielt produktiv tilnærming til debattene om nation-branding og offentlig diplomati er å betrakte dem begge underordnet de bredere motivasjonene status, prestisje og omdømme. På den ene siden understreker en slik tilnærming hvordan innenrikspolitikk kan forme status-søking og hvordan den innenlandske resonansen til status-søking har betydning for sannsynligheten for suksess. På den annen side leder det oppmerksomheten mot ekstern anerkjennelse av status, hvordan den kan knyttes til anerkjennelseskretser, klubbmedlemskap og relativ rangering, og også hvordan det er en markant forskjell mellom formelt like statusforhold og relasjoner mer i lærer-elevformen. Som små stater ønsket de nordiske statene å bli anerkjent; likestilling var bare ikke et av feltene de anså for å tilby en slik anerkjennelse. Mens likestilling absolutt er en del av selvbildet til de nordiske statene, uttrykkes det på forskjellige måter og er også 'brukbart' for diplomater på forskjellige måter.
Inter-governmentality: A framework for analysis
Dette kapittelet utforsker den analytiske verdien av "governmentality" når det brukes på interaksjoner mellom politiske enheter før tidlig nytid, det jeg refererer til som "inter-governmentality". Med utgangspunkt i forutsetningene om at (1) governmetality (historisk forstått) alltid var viklet inn i globalitet og (2) at governmentality (heuristisk forstått) kan studeres i andre politiske forhold enn den moderne staten, etablerer kapittelet et heuristisk analytisk apparat for studien av forholdet mellom ikke-statlige regjeringsapparater. Ved å være eksplisitt analytisk tillater det konseptuelle ordforrådet omkring governmentality oss å forstå logikk og praksis i styring på tvers av tid og rom, uten å anta likhet. Dette konseptuelle apparatet gir tre klare fordeler. For det første, og viktigst, gir det et eksplisitt analytisk rammeverk til det akademiske feltet Historical International Relations hvor skillet mellom analytiske og praktiske begreper er sentralt, men ofte vanskelig å komme seg rundt. For det andre kan den rette oppmerksomheten mot oversette spørsmål, som gaveutdeling og ekteskapspraksis, og bidra til å gi mening til praksis som ikke gir mening for det moderne øye. For det tredje gir det et overordnet og integrerende analytisk rammeverk.
Brexit, Noreg og den nye handelsavtalen
Ein rykande fersk permanent handelsavtale mellom Noreg og Storbritannia er på plass. Den er meir omfattande enn alle frihandelsavtalar Noreg har via EFTA, men mindre omfattande enn EØS-avtalen. Kor mykje har vi vunne, og kor mykje har vi tapt?
Faktaark om klima, fred og sikkerhet i Sahel (engelsk versjon)
Sahel-regionen er svært utsatt for klimaendringer. Klimaendringene vil ha forskjellig innvirkning over hele regionen på bakgrunn av nasjonale og lokale faktor. Regionen vil gradvis bli varmere, med noen områder påvirket av økt, men uregelmessig nedbør. Varmere temperaturer og uregelmessig nedbør gjør årstidene ustabile, og menneskene som er arbeider ut ifra tørketid og flom, sårbare. I sammenheng med sosiale, lkonomiske og politiske faktorer kan disse forverre eksisterende sårbarheter og øke risikoen for voldelig konflikt. • Endrede nedbørs og sesongmønstre kan noen ganger lede eller bygge opp under voldelig konflikt som pågår på bakgrunn av ujevnt fordelte ressurser. Kvinner og jenter er spesielt sårbare. I Sahel kan klimaendringer øke risikoen for sammenstøt mellom pastoralister og bønder om tilgang til vann og beite. • Katastrofer uten forvarsel og mer langsiktig klimaendringer kan tvinge folk på flukt, enten midlertidig eller permanent. Grupper som er drevet på flukt grunnet klimaendringer slutter seg til grupper som allerede er drevet på flukt grunnet væpnet konflikt. Migrasjon er en viktig tilpasningsstrategi, men den kan føre til konflikt mellom verts- og migrantsamfunn. • Katastrofer og klimaendringer ødelegger motstandsdyktigheten, noe som øker sårbarheten til samfunn. Dette kan gjøre gruppene sårbare ovenfor væpnede grupper og eliter som ønsker å utnytte disse samfunnene for egen vinning. Noen væpnede grupper rekrutterer fra lokalsamfunn som har blitt påvirket av klimaendringer. I tillegg kan lokale militser eskalere mulige konflikter mellom bønder og pastoraliser.
Faktaark om klima, fred og sikkerhet i Sahel (fransk versjon)
Sahel-regionen er svært utsatt for klimaendringer. Klimaendringene vil ha forskjellig innvirkning over hele regionen på bakgrunn av nasjonale og lokale faktor. Regionen vil gradvis bli varmere, med noen områder påvirket av økt, men uregelmessig nedbør. Varmere temperaturer og uregelmessig nedbør gjør årstidene ustabile, og menneskene som er arbeider ut ifra tørketid og flom, sårbare. I sammenheng med sosiale, lkonomiske og politiske faktorer kan disse forverre eksisterende sårbarheter og øke risikoen for voldelig konflikt. • Endrede nedbørs og sesongmønstre kan noen ganger lede eller bygge opp under voldelig konflikt som pågår på bakgrunn av ujevnt fordelte ressurser. Kvinner og jenter er spesielt sårbare. I Sahel kan klimaendringer øke risikoen for sammenstøt mellom pastoralister og bønder om tilgang til vann og beite. • Katastrofer uten forvarsel og mer langsiktig klimaendringer kan tvinge folk på flukt, enten midlertidig eller permanent. Grupper som er drevet på flukt grunnet klimaendringer slutter seg til grupper som allerede er drevet på flukt grunnet væpnet konflikt. Migrasjon er en viktig tilpasningsstrategi, men den kan føre til konflikt mellom verts- og migrantsamfunn. • Katastrofer og klimaendringer ødelegger motstandsdyktigheten, noe som øker sårbarheten til samfunn. Dette kan gjøre gruppene sårbare ovenfor væpnede grupper og eliter som ønsker å utnytte disse samfunnene for egen vinning. Noen væpnede grupper rekrutterer fra lokalsamfunn som har blitt påvirket av klimaendringer. I tillegg kan lokale militser eskalere mulige konflikter mellom bønder og pastoraliser.
Klima, fred og sikkerhet i Sahel-regionen
Hva er sammenhengen mellom klima, fred og sikkerhet i Sahel-regionen? Det svarer et nytt faktaark, utarbeidet av forskningsprosjektet Climate-related Peace and Security Risks (NUPI og SIPRI) på. Les det gratis her.
Kronikk: Kina endrer den multilaterale orden
Kinas større internasjonale rolle er på mange måter helt legitim og naturlig. Men vestlige land må håndtere flere dilemmaer, skriver Ulf Sverdrup.
Russian Grand Strategy and Energy Resources: The Asian Dimension
This chapter addresses a set of strategically important questions about the relationship between Russian strategy and the country’s energy resources. It is divided into three sections. The first presents a brief discussion of the concept of a ‘grand strategy’ and its application in the Russian context. The second examines the role of energy resources in a grand strategy in general, and in the current Russian context in particular. The final section considers the importance of Asia in the realisation of Russian energy and grand strategy. The chapter seeks to answer the following questions: • What is a grand strategy? • Does Russia have a grand strategy? • What is the connection between grand strategy and energy? • What is the role of energy resources in Russia’s grand strategy? • What is the role of Asia in Russia’s grand and energy strategy designs?
Strengthening the resilience and adaptive capacity of societies at risk from hybrid threats
Hvordan ville sivilbefolkningen i et bestemt land reagere på betydelige forstyrrelser forårsaket av hybride trusler? Denne artikkelen utforsker ulike responsscenarier og vurderer hva som kan gjøres for å styrke motstandsdyktigheten og tilpasningskapasiteten til en sivil befolkning og dens sosiale institusjoner når slike trusler er sannsynlige. En av hovedutfordringene i å øke sivil motstandskraft er usikkerheten og uforutsigbarheten til både trusselen og hvordan folk vil reagere på den. Artikkelen anbefaler å bruke en adaptiv tilnærming som er utformet for å takle kompleksiteten, usikkerheten og uforutsigbarheten.
Digital Vulnerabilities and the Sustainable Development Goals in Developing Countries
Hvordan fører digitalisering til nye globale koblinger og fra-koblinger i utviklingsland? Og hvilken rolle spiller digitaliseringen for FNs bærekraftsmål? Dette kapittelet viser hvordan kapasitetsbygging, når det gjelder digitalisering og cybersikkerhet, henger tett sammen med hvor bærekraftig bistandsprosesser i utviklingsland vil være.