Climate, Peace and Security Fact Sheet Mali
Dette faktaarket om Mali viser at landet på kort sikt vil preges av klimavariasjoner, og på lang sikt er sårbart for klimaendringer på grunn av høy eksponering for de negative effektene klimaendringene fører med seg, i tillegg til befolkningsvekst, svekket motstandsdyktighet og flere voldelige konflikter. Prediksjoner for Mali viser at landet vil bli varmere, med uberegnelig regnfall, som vil påvirke sesongstabilitet og øke faren for tørke og flom. I tillegg undergraver konflikt, politisk ustabilitet og svake offentlige institusjoner effektiv tilpasning til klimaendringene.
Må se til innenrikspolitikken for å forstå Storbritannias atompolitikk
Boris Johnsons regjering har besluttet å øke landets forråd av atomstridshoder fra 180 til 260. I en ny kronikk ser seniorforsker Paul Beaumont (NUPI) nærmere på denne avgjørelsen.
Norsk utanrikspolitisk konferanse 2021: Tryggingspolitiske moglegheiter etter pandemien
Verda i 2021 har store tryggingspolitiske utfordringar med auka rivalisering, splitting i dei tradisjonelle alliansane våre, og store kriser som må løysast. Likevel er ikkje alt håplaust.
Bør vi bekymre oss for investeringer fra utlandet?
Mellom 2008 og 2016 økte kinesiske investeringer i Europa fra 7,5 milliarder kroner til 375 milliarder, og overskriftene om investeringer fra utlandet har vært mange de siste årene. I NUPI-prosjektet COINS kartlegger forskerne konsekvensene av internasjonale investeringer i Norge.
Enhancing the Effectiveness of the G5 Sahel Force by Strengthening Strategic Coherence and International Support
G5 Sahel består av Burkina Faso, Mali, Mauretania, Niger og Tsjad. G5 Sahel-styrken er en kontraterrorstyrke som opererer i disse landene med støtte fra FNs fredsbevarende operasjon i Mali (MINUSMA). Rapporten tar for seg hvordan det internasjonale samfunnet kan styrke støtten til styrken, og anbefaler at FN etablerer et støttekontor finansiert fra FNs kjernefinanisering (assessed contributions).
Reviewing Jihadist Governance in the Sahel
Hvordan jihadistiske opprørere i Sahel styrer blir sjelden studert i den akademiske litteraturen. De har ofte blitt fremstilt som ‘islamske terrorister’, som oppnår sine mål ved å bruke brutal makt mot sivilbefolkningen og som finansierer sine aktiviteter gjennom kriminelle nettverk. Nyere forskning viser imidlertid et annet bilde. Jihadistiske opprørere, som andre opprørsgrupper, bruker ofte en rekke strategier for å styre territorium og befolkninger. Måten slike grupper styrer på skiller seg ikke bare mellom land, men også innad i land innenfor samme gruppe. Dette workingpaperet gjennomgår eksisterende litteratur om jihadistisk styring i Vest Afrika, med vekt på Sahel regionen. I dette workingpaperet starter vi med å avklare nøkkelbegreper og definisjoner. Dernest gir vi en kort oversikt over islam og politikk i Sahel, kontekstualiserer fremveksten av Salafist-jihadisme og gir eksempler på historiske tilfeller av jihadistisk styring. Så presenterer vi en kort oversikt over litteratur og syntetiserer eksisterende forskning om jihadistisk opprørsstyring i Sahel. Videre undersøker vi noen kjente eksempler på jihadistisk styring i Nord-Mali, Nigeria og Liptako-Gourma-regionen (som dekker områder av Mali, Burkina Faso og Niger). Vi avslutter med å oppsummere våre funn og diskutere implikasjonene for studier om borgerkrig og opprørsgrupper, samt forslag for videre forskning.
Hvem eier i Norge?
Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull.
Why do firms import via merchants in entrepôt countries rather than directly from the source?
En økende andel av verdenshandelen foregår indirekte via mellommenn i tredjeland, såkalte entrepoter. I denne artikkelen anvendes et fullstendig og svært disaggregert datasett for norske bedrifters importtransaksjoner for å studere motivene bak å importere via slike mellommenn snarere enn direkte fra opprinnelseslandet. Jeg viser først at transaksjoner via entrepoter er mye mindre enn transaksjoner rett fra opprinnelseslandet. Deretter studere jeg hvilke faktorer som er assosiert med sannsynligheten for å importere indirekte. Egenskaper ved opprinnelseslandene – særlig høye handelshindringer og ufordelaktig geografisk plassering – er viktige når vi ikke kontrollerer for tidskonstant uobserverbar heterogenitet. Når vi kontrollerer for dette, er derimot karakteristika ved bedrifter og produkter de viktigste driverne. Mindre bedrifter med lavere produktivitet importerer oftere via entrepoter, spesielt når de importerer produkt-opprinnelseslands kombinasjoner som er relativt uviktige i deres totale import samt når de importerer produkter med små prisforskjeller og høy pris i forhold til vekt. Resultatene stemmer overens med teorier som hevder at mellommenn tilrettelegger for handel ved å redusere de faste handelskostnadene for bedrifter som bruker dem. Sånn sett kan mellommenn hjelpe mindre bedrifter med lavere produktivitet til å importere.
Utenlandsk eierskap i eiendom i Norge: informasjonskilder og mulige oversikter
Rapporten gjennomgår sentrale kilder til informasjon om utenlandsk eierskap i eiendom i Norge. Den beskriver tiltak som kan bidra til bedre oversikt over slike eierskapsinteresser.