Lanseringsseminar: 20 år etter 9/11
Konsortium for forsking på terrorisme og internasjonal kriminalitet har gleda av å invitere til lanseringsseminar i samband med utgivinga av fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal Politikk «20 år etter 9/11» redigert av Rita Augestad Knudsen og Ole Martin Stormoen, med bidrag frå Julie Wilhelmsen, Anders Romarheim, Cecilie Hellestveit, Gro Nystuen, Halvard Leira og Benjamin de Carvalho.
Å leve under Taliban
Kva erfaringar har lokalsamfunn med Taliban som leverandørar av tryggleik ? Korleis forløp politireforma i Afghanistan seg før Talibans raske overtaking, og kva slags rolle får politiet under Taliban?
EUs grøne giv – implikasjonar for norsk europapolitikk
Kva implikasjonar vil EUs storsatsing "Green Deal" ha for norsk europapolitikk i dei kommande åra?
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
Parlamentsvalet 2021 – eit vindauge inn mot russisk politikk
The 2021 September State Duma elections are occurring in an atmosphere of rising repressions against political opposition activists in Russia. Popular anti-Kremlin candidates are nót allowed to run. Can elections still play a role in the legitimation strategy of the regime when the popular choice is so limited? Det russiske parlamentsvalet i september blir avvikla mot eit bakteppe av aukande undertrykking av aktivistar og politisk opposisjon i Russland. Populære Kreml-kritikarar blir utestengde frå å stille som kandidatar. Kan val spele ei rolle i legitimeringsstrategien til eit regime som avgrensar frie val i så stor grad?
Kva rolle speler teknologi i valdeleg ekstremisme og terrorisme?
Ekstremistiske aktørar har vore nokre av dei tidlegaste brukarane av internett som eit kommunikasjons- og mobiliseringsverktøy.
Education Activism in the Syrian Civil War:Resisting by Persisting
Artikkelen analyserer utdanningsaktivisters motstandskraft i krigssituasjoner basert på livshistorieintervjuer med syrere som deltok i grasrotmobilisering for utdanning etter opprøret i 2011. Den undersøker aktivistenes forståelse av skolens betydning under ekstreme forhold og hvordan den hjelper dem å holde ut. Intervjuene viser at aktivistene tenker på utdanning som et middel for å motstå undertrykkelse og endre samfunnet på sikt. Deres motstandskraft er med andre ord forbundet med politiske målsettinger. Artikkelen argumenterer for å tenke på utdanning som en form for politisk motstand, fundert på troen om at det er mulig å gjennomføre endringer over tid. Aktivistene trekker linjer mellom egne erfaringer på skolen, tanker om fremtiden og årsakene til at de mobiliserer for utdanning. Når situasjonen i det nåtidige forverres, beholder enkeltmennesker motivasjonen ved å projisere fruktene av sitt arbeid frem i tid.
Vern av kritisk infrastruktur i Noreg og dei tre baltiske statane: likskapar og forskjellar
The issue of protection of critical infrastructure blir hatt been put higher on the national and international dagsordens by several recent international and national developments.Spørsmål knytt til vern av kritisk infrastruktur har blitt sett høgare på dei nasjonale og internasjonale dagsordenane av fleire grunnar.