Tekno-optimisme versus Tekno-realiteten: En analyse av internasjonalt finansierte teknologiske løsninger mot ulovlig, urapportert og uregulert (IUU...
Maritim styring har vært preget av en økende teknologisk optimisme. Teknologiske fremskritt har i stor grad styrket staters kapasitet til å gjøre aktiviteter til sjøs mer forståelige og dermed mer effektivt regulere dem. Et område der slik teknologisk optimisme har fått økt kraft, men ennå ikke har bevist sin fullstendige effekt, er kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiske. Selv om internasjonalt samarbeid, styrket av teknologi, har vært essensielt for å begrense piratvirksomhet, har det så langt vist seg å være mindre virkningsfullt når det gjelder å håndtere IUU-fiske. I denne artikkelen undersøker vi internasjonale prosjekter som introduserer teknologibaserte løsninger mot IUU-fiske i Vest-Afrika. Gjennom å triangulere prosjektdokumentasjon, donor-evalueringer, intervjuer og andre sekundære kilder, vurderer vi hvordan den teknologiske optimismen som driver disse initiativene møter teknologirealiteten i deres implementeringskontekster. Vi finner at selv om grunnlaget for optimisme ikke er ubegrunnet, krever realiseringen av potensialet i teknologiske løsninger mot IUU-fiske parallelt samarbeid som gjør det mulig for stater å omsette teknologibasert situasjonsforståelse til handling.
No Escape - On the frontlines of Climate Change, Conflict and Forced Displacement
Rapporten, utgitt i dag av UNHCR, FNs flyktningbyrå, i samarbeid med 13 ekspertorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og flyktningledede grupper, bruker de nyeste dataene for å vise hvordan klimashokk samspiller med konflikter og skyver de som allerede er i fare inn i enda mer alvorlige situasjoner. Av de mer enn 120 millioner tvangsfordrevne verden over, lever tre fjerdedeler i land som er sterkt påvirket av klimaendringer. Halvparten befinner seg i områder påvirket både av konflikter og alvorlige klimarisikoer, som Etiopia, Haiti, Myanmar, Somalia, Sudan og Syria. Forfattere: (i alfabetisk rekkefølge) Rabeb Aloui (YOUNGO), Vicente Anzellini (IDMC), Ashleigh Basel (Alliance/CGIAR), Jana Birner (UNHCR), Oli Brown (Alp Analytica), Alessandro Craparo (Alliance/CGIAR), Cedric De Coning (NUPI), Margot Fortin (IMPACT Initiatives), Ruby Haji-Naif (YOUNGO), Xiao-Fen Hernan (IDMC), Rose Kobusinge (YOUNGO), Ochan Leomoi (Dadaab Response Association), Jasper Linke (IMPACT Initiatives), Sandor Madar (Alp Analytica), Brigitte Melly (Alliance/CGIAR), Giuliana Nicolucci-Altman (Alp Analytica), Henintsoa Onivola Minoarivelo (Alliance/CGIAR), Mohamed Othowa (Community Aid Network), Sylvain Ponserre (IDMC), Jonathan Tsoka (Alliance/CGIAR), Cascade Tuholske (Montana State University), Jamon Van Den Hoek (Oregon State University), Kira Vinke (DGAP), Jeremy Wetterwald (IMPACT Initiatives), Michelle Yonetani (UNHCR), Andrew Zimmer (Montana State University).
Improving UN peacekeeping performance through evidence-based impact assessments
I denne episoden tar vi et dypdykk inn i det såkalte "Comprehensive Planning and Performance Assessment System for UN Peacekeeping Operations (CPA...
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
Denne rapporten undersøker hvordan FNs fredsbevarende operasjon i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO) har arbeidet med kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i perioden 2010 til 2021. Rapporten studerer hvordan kvinner, fred og sikkerhet reflekteres i MONUSCO’s mandater i denne perioden, samt hvordan FN-operasjonen har jobbet med å implementere de delene av mandatet som omhandler kvinner, fred og sikkerhet. En vurdering av tilnærmingen til kvinner, fred og sikkerhet i mandatet, og implementering av dette, gir innsikt i hvilke muligheter og begrensninger FNs fredsbevarende styrker står ovenfor når det gjelder å fremme kvinners beskyttelse og meningsfull deltakelse i de kontekstene der de sendes ut. Rapporten bidrar med anbefalinger til FN og medlemsland for hvordan de kan jobbe for a styrke implementeringen av Kvinner, fred og sikkerhet-aspektene i i DR Kongo og andre FN-operasjoner. Den er produsert av det NUPI-ledede Nettverk for forskning på fredsoperasjoners effektivitet (EPON).
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
For nearly 25 years, the United Nations (UN) has had a peacekeeping mission deployed in the Democratic Republic of the Congo (DRC). The UN Organization Mission in the DRC (MONUC) was deployed in 1999. The deployment of MONUC coincided with an evolution taking place in the UN Security Council regarding the centrality of women’s political participation in peace processes and the importance of considering women’s protection needs as part of the maintenance of international peace and security. The adoption of Security Council Resolution 1325 and the establishment of the Women, Peace and Security (WPS) agenda in the year 2000 would have an instrumental impact on the mandates of UN peacekeeping missions, including those deployed in the DRC over the following two decades. This report examines how MONUSCO has worked to implement the WPS dimensions of its mandate in the period 2010 to 2021. This is based on an analysis of the mandate resolution texts during this time to identify trends over time and key themes, as well as an analysis of documents and interviews with MONUSCO personnel carried out in 2021. Assessing the approach to the mandate and its more recent implementation offers insights into the contribution and limitations of UN peacekeeping when it comes to advancing women’s protection and meaningful participation in a conflict-affected environment. MONUSCO’s approach to WPS has evolved in the period under study. The mandate had a rather narrow understanding of WPS at the outset, with provisions to address violence and threats towards women, reflective of the insecurity and gendered threats within the DRC. These threats have remained, as have more comprehensive provisions in the mandate to address them, but the mandate has also evolved in recent years to include a more substantive focus on women’s participation in conflict prevention and political processes. The report offers recommendations to MONUSCO, UN Headquarters, the Security Council and Member States, troop- and police-contributing countries (T/PCCs), and the national authorities when it comes to strengthening the implementation of the WPS aspects of the mission’s mandate in the DRC, with wider lessons for other UN peacekeeping missions in terms of their approach to WPS.
Klima, fred og sikkerhet i Den sentralafrikanske republikk
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Central African Republic
Den sentralafrikanske republikk (SAR) er svært utsatt for virkningene av klimaendringene på grunn av sosioøkologiske sårbarheter og vedvarende usikkerhet. Faktorer som bidrar til sårbarhet er blant annet fraværet av statlig tilstedeværelse, mangel på forvaltning av naturressurser, og lav motstandsdyktighet på lokalt – og husholdningsnivå. Selv om sikkerhetssituasjonen i landet har forbedret seg de siste årene, er den fortsatt ustabil; fraksjoner av opprørsgruppen Koalisjonen av patrioter for endring (CPC), selvforsvarsgrupper og andre væpnede aktører ender regelmessig opp i konfrontasjoner med regjeringsstyrker, allierte og leiesoldater som Wagner-gruppen (nå Africa Corps) i rurale områder. Et skiftende klima og den forverrede sikkerhetssituasjonen i Sahel og Great Lakes-regionen har drevet pastoralister lengre inn i SAR, og tidligere i sesongen, og bidrar til ytterligere spenninger. I tillegg har ringvirkningene av krigen i Sudan forverret den humanitære situasjonen i SAR, særlig i Vakaga og Haute-Kotto distriktene.
Tre nye prosjekter til NUPI
AVLYST: Status for fred i Afrika
Dette seminaret er dessverre avlyst.