Russland og Eurasia

Russia and Europe in memory wars

Russland og Europa befinner seg i en konflikt om hvordan man skal forstå historien. Denne situasjonen kan betegnes som en «minnekrig». Hvordan skjedde dette? Finnes det en vei ut av denne konflikten? For å svare på disse spørsmålene tar denne rapporten for seg dynamikken i historiepolitikken i Europa, og ser deretter nærmere på russisk historiepolitikk.

Russia in world trade: Between globalism and regionalism

Artikkelen analyserer Russlands deltakelse I verdens handel og handelssystem på grunnlag av data for 1996-2017 og simulering av en global handelsmodell der Russland er inndelt inn i regioner. Fra midten av 1990-tallet har Russlands handel vokst mye raskere enn verdenshandelen. Dette var ledsaget av en rask forverring i handelsbalansen for industrivarer, og en rask omdirigering av importen, med mer fra Kina og relativt mindre fra andre, spesielt Øst-Europa. Dette er en grunn til at Russland ifølge modellsimuleringene kan tjene mest på handelsintegrasjon med verden ut over Øst-Europa. Multilateral liberalisering mellom alle verdens land påvirker innenlandske russiske regioner likt, med en velferdsgevinst drevet av lavere priser. For de råvareproduserende regionene i Russland har frihandelsavtaler med utvalgte land en liknende effekt. For de mer industrialiserte regionene i Russland, derimot, fører slike frihandelsavtaler til industrivekst samt høyere lønninger og priser, og en større velferdsgevinst. Modellsimuleringene tyder på at handelsintegrasjon fremmer industriell diversifisering, med industrivekst også i enkelte råvareproduserende regioner. Resultatene tyder på at handelsintegrasjon er særlig viktig for de sentrale delene av Russland, med sterkest industrivekst i Volga-regionen og Vest-Sibir.

From Direct Financing to Secularization: Rethinking State Policy towards Religious Institutions in Georgia

This policy paper aims at critically evaluating current policies of state funding for religious organizations in Georgia, arguing that the existing approach needs reassessment and reform. The paper argues that the current policies go beyond the frames of compensation of damage caused during the Soviet era, described in the 2002 Constitutional Agreement between State of Georgia and the Orthodox Autocephaly Church of Georgia. Regardless of the Agreement, the amounts of damage and compensation have not been calculated and yearly funding depends on the political will of the government, leaving ample room for arbitrary decisions. Moreover, the current policies are discriminatory, privileging the Orthodox Church, discriminating against religious minorities, and therefore jeopardizing the principles of secularism, religious freedom, and religious neutrality. This policy paper advances the argument that, considering the principle of secularism and religious neutrality, as well as the Constitution of Georgia, Georgian policymakers must rethink the existing policies of state funding to religious organizations and elaborate medium- and long-term strategies to refine the existing approach. Rather than maintaining the existing funding policies or eliminating state funding for religious organizations altogether, the state should take specific steps towards reforming the current legislation and practices. Specifically, the paper argues that, in the medium term, the state can ensure damage compensation for injustices experienced in the Soviet era after calculating the total amount of monetary or other support, as in the case of Hungary. In the longer term, support to religious institutions can be made voluntary, based on one’s belief (or non-belief), rather than political will of the authorities, as in the cases of Spain, Iceland, Finland, and Denmark.

Occupy Rustaveli: Overreliance on Space and the “Protest Fatigue" during the 2009 Cell Protests in Tbilisi

The paper aims to offer a spatial analysis of the 2009 protest movements in Tbilisi, the capital of Georgia, where the opposition activists occupied public space in an innovative manner, by placing prison cells on the main thoroughfare of the city. Rustaveli Avenue thus became the central space of contestation between the dominant powers and their opponents. Similar occupations of public space (the so-called “Occupy Movements”) have been widely researched; however, the case of the 2009 Tbilisi protests remain largely unstudied. Using Lefebvre’s ideas, the paper describes how political actors constantly produce the physical, conceptual, and social aspects of space. The paper studies the spatiality of political events that contributed to the Avenue’s meaning and function. After establishing the theoretical and historical background, the paper elaborates on the 2009 protests and discusses them from a spatial lens. The paper stresses the opposition activists’ overreliance on space, the absence of methodological, strategic planning, and the resulting protest fatigue. Finally, comparing the 2009 events to the 2011-2012 protests, the paper argues that overreliance on the significance of space can, in fact, decrease protest visibility and fervor, instead of increasing it.

Georgian Pride World Wide:” Extreme Right Mobilization in Georgia

Explaining Russian reactions to increased NATO military presence

Helt siden NATOs utvidelsesprosess begynte, har Russland uttrykt bekymring for følger en større NATO tilstedeværelse nær den russiske grensen kunne få for landets sikkerhet. Undertegnelsen av avtalen som regulerte relasjoner mellom NATO og Russland i 1997 bidro til å avklare situasjonen, men forholdet mellom Russland og NATO har siden hatt mange opp- og nedturer. Russlands militære inngripen i Ukraina og annekteringen av Krim i 2014 førte til at NATO satset på forskjellige tiltak for å forbedre sikkerheten til sine medlemmer, inkludert utplasseringen av NATO-styrker i områder som anses av geografiske grunner som mest utsatt for mulige russiske inngrep. Denne policy briefen analyserer russiske reaksjoner på disse nye NATO tiltak i en bredere kontekst av den russiske debatten om NATO som en sikkerhetspolitisk utfordring. Den starter med en diskusjon av den generelle strategiske konteksten for relasjoner mellom NATO og Russland, fortsetter med en kort analyse av hovedlinjene i den russiske debatten om NATO som en sikkerhetspolitisk utfordring, og ser nærmere på offisielle russiske synspunkter på en større NATOs militære tilstedeværelse i områder nær Russlands grenser. Den ender med noen policy relevante konklusjoner om hvordan man kan oppnå en bedre balanse mellom NATOs og Russlands sikkerhetspolitiske interesser.

Generation Putin: Values, orientations and political participation

Våren 2017 tok mange unge russere til gatene i byer som Moskva og St. Petersburg for å protestere mot myndighetene. Generasjonen av russere som har vokst opp under Putins nå snart 20 år ved makten, den såkalte «Putin-generasjonen», har siden dette vært gjenstand for mye oppmerksomhet, i Russland så vel som internasjonalt. Levada-senteret, et uavhengig forskningsinstitutt i Moskva, har gjennomført kvantitative og kvalitative sosiologiske studier med sikte på å finne ut hvorvidt og hvordan disse unge russerne skiller seg fra de eldre generasjonene. Med utgangspunkt i data fra spørreundersøkelser og fokusgrupper presenterer denne rapporten de viktigste forskjellene.