PODKAST: Folkeavstemning om Putins fremtid
Kan åpne for at Vladimir Putin kan sitte som president fram til 2036.
Krigen skjer på nettet
Krigen skjer på nettet Påvirkningskampanjer, falske nyheter, hackere, trollfabrikker, hybride angrep og destabilisering: Hvem er det som står bak, hvor stor er trusselen og er det noen som vet hvordan vi kan beskytte oss? Lytring inviterer til en debatt om den digitale gråsonen mellom krig og fred. Vi spør hvor mye ved Russland og Kina bærer til det bålet som nå brenner i USA, og er det sant at de også prøver å tenne en gnist i Nord-Norge? I panelet: Øystein Bogen, mangeårig korrespondent i Russland for TV2 og forfatter av boka «Russlands hemmelige krig mot vesten" Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI) Geir Hågen Karlsen, oberstløyntnant Forsvarets Høgskole Ørjan Karlsson, avdelingsleder i Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap Odd-Jarl Borch, professor ved Nord Universitet Debattleder: Anki Gerhardsen
Russlandskonferansen 2020: Stormaktene og arktisk politikk
Sett av 10. september i kalenderen og bli med oss på NUPIs årlege Russlandskonferanse – i år i online-format!
The Far Right Honeytrap: Georgian Media and the Mediagenic Far Right
De siste års mobiliseringsbølge av ytre høyre får naturlig nok stor medieoppmerksomhet. I denne artikkelen ser NUPI-forsker og UiO-stipendiat Tamta Gelashvili nærmere på forholdet mellom mediene og ytre høyre, med særlig søkelys på Georgia.
What Liberalism? Russia’s Conservative Turn and the Liberal Order
I dette kapitlet analyserer Minda Holm kompleksiteten i Russlands ‘konservative vending’ siden 2012. Gjennom vektlegging av familien og ‘tradisjonelle verdier’, samt kritikk av liberal internasjonalisme, har staten blitt et forbilde for høyrenasjonalister i andre land. Likevel er det en forenkling å kalle politikken for ‘anti-liberal’. Mens de fører en anti-liberal retorikk på hjemmebane, og gjenspeiler en form for politisk realisme i sin kritikk av liberal universalisme, er det først og fremst en svært spesifikk historisk liberalisme de går imot i internasjonal politikk: den anti-pluralistiske liberalismen fra tiden etter 1989, hvor det internasjonale samfunnet ble stadig mer opptatt av hvordan stater regjerte på hjemmebane. Som motsats lener staten seg på prinsipper fra den liberale orden slik den ble definert med FN-traktaten i 1945, hvor stater formelt er like, og hvor ikke-innblanding dermed står sentralt. Gjennom å utforske hvilken liberalisme Russland egentlig utfordrer, åpner kapitlet også for en nyansering av hva etterkrigstidens liberale orden egentlig har gått ut på.
Slow Stagnation, Sudden Revolution? Post-Covid-19 Prospects for Political Change in Russia and Belarus
The Covid-19 pandemic and the impending economic crisis may exacerbate instability in Belarus and Russia. To reduce the risks of regional instability and help to prepare for a possible transition of power, the international community should continue its support for democratic initiatives in the region. To better understand and predict future political development, close and nuanced knowledge of Russian and Belarusian societies is necessary. Monitoring and academic research should therefore be encouraged. In the case of a transition, the international community should demand free and fair elections. It should also issue strong and clear statements against foreign interference and consistently react to any violations of sovereignty.
Hvilken liberal orden?
Vesten må også gå i seg selv for å finne løsninger på den liberale ordens kriser, skriver Minda Holm.
Russian Expert and Official Geopolitical Narratives on the Arctic: Decoding Topical and Paradigmatic DNA
Denne artikkelen analyserer nåværende russiske ekspert og offisielle narrativer om Arktis, og plasserer dem i den bredere konteksten av debatten om Russlands rolle i det internasjonale systemet. Ved å kombinere en kritisk geopolitisk tilnærming til studiet av internasjonale relasjoner med bruk av innholdsanalyse, kartlegger vi hvordan strukturelle geopolitiske endringer i Arktis har påvirket russiske narrativer om Arktis. To typer russiske narrativer om Arktis er analysert – disse som det russiske ekspertmiljøet står for, og disse som presenteres i offisielle dokumenter og uttalelser fra medlemmer av den russiske politiske makteliten. I vår analyse av ekspertnarrativer fokuserer vi spesielt på hvilke arktiske temaer som er sentrale i disse narrativer og hvordan disse ekspertnarrativer er påvirket av forskjellige tilnærminger til studier av internasjonale relasjoner (IR). Når vi studerer offisielle narrativer, er vi interessert i å kartlegge hvordan de overlapper med og hvor forskjellige de er fra ekspertnarrativer. Nåværende ekspert og offisielle russiske narrativer om Arktis ser ut til å være påvirket mest av neorealistiske og nyliberale tilnærminger til IR, og det ser ut at det er ingen vesentlige modifikasjoner etter 2014-konflikten, noe som viser en relativt høy grad av narrativ kontinuitet.
Violent Mobilization and Non-Mobilization in the North Caucasus
Introduksjon og oversikt over voldelig mobilisering i Nord-Kaukasus: Utvikling og kontekst, identiteter i konflikt, statlig og ikke-statlig vold, årsaker til og grenser for voldelig mobilisering i regionen.