Kristne først
Når Frp fremmer beskyttelse av kristne, følger de i sporene til høyrenasjonalister i andre land.
Risikovurderingsverktøy mot terrorisme og ekstremisme: Erfaringar frå kriminalomsorga i Nederland, Storbritannia, og Sverige
Kan bruk av risikokartleggingsverktøy redusere ekstremistisk vald, eller gir det ein falsk tryggleik?
Unexplored resources for EU Arctic policy: Energy, oceans and space
EUs Arktis-policy fra 2016 fokuserer på klima og miljøbeskyttelse, bærekraftig utvikling og internasjonalt samarbeid. EU har fulgt opp med bidrag til forskning og internasjonalt samarbeid på disse områdene. Likevel er EUs engasjement i Arktis oversett internt. Arktis oppfattes som et marginalt område når det gjelder politisk handling. Også eksternt er EU-engasjementet her oversett. Det skorter på bredere anerkjennelse av EUs innsats og bidrag i Arktis. Forfatterne av denne kronikken hevder at EU kanskje har definert sin tilnærming til Arktis-policy – og forståelse av arktisk styring – for snevert. Arktis-policy har vært et nisjefelt i Brussel, og dette har resultert i en fokusert og jevn tilnærming, men med for få EU-aktører involvert i arktisk policy-utforming. Som en følge av dette har EU uforsvarende begrenset sin rolle i Arktis og gjort det enda vanskeligere å formulere et overbevisende narrativ om hva EU har å gjøre med og i Arktis. Forfatterne trekker frem tre bredere policy-områder som har uforløst potensial til å gi mer ballast til EU som aktør i Arktis: Energi, hav og styring av verdensrommet («space governance»).
Sveits-EU: Eit forhold i krise?
Vil forholdet mellom Sveits og EU halde fram i harmoni, eller vil EU setje i verk «giljotinklausulen» og seie opp eksisterande avtalar? NUPI inviterer til seminar.
Terrorisme og polarisering i Frankrike: Trusselen, retorikken og politikken
Sidan 2015 har over 250 menneske blitt drepne i jihadistiske terrorangrep i Frankrike. Kvifor er Frankrike så utsett for terrorisme, og kva effekt har terroren på det franske samfunnet og fransk politikk?
NATO's utfordringar frå Arktis til svartehavet
Kva utfordringar møter NATO i aust dei kommande åra? LSE IDEAS, the New Strategy Center Bucharest og NUPI inviterer til konferanse
Sjømatnæringen og Europa: EU-medlemskap, EØS eller NOREXIT?
EØS er en omfattende avtale med mange tusen rettsakter nedfelt i norske lover og praksis, men antall rettsakter varierer sterkt mellom ulike saksfelter, og på noen områder er håndhevelsen viktigere enn nye lover. Norge har i 2020 96 avtaler med EU, hvorav 46 er det vi kan kalle handelsavtaler. Sveits har et omfattende samarbeid med EU uten å være med i EØS, men forholdet Sveits–EU er under press. Oppsummering av bokas kapitler peker i retning av at det potensielt er mer å tape økonomisk på bortfall av EØS, enn det er å vinne på EU-medlemskap.
Norges handelsforhandlinger med EU gjennom 50 år: Sakskoblinger og forhandlingsmakt
Kapitlet gir en historisk oversikt over Norges handelsforhandlinger med EU fra 1973 og fram til i dag, med særlig vekt på utfallet for sjømatnæringen. Rundt 1990 ga EFTA forhandlingsmakt til tross for ulike næringsinteresser. EØS-forhandlingene var i 1991 preget av sakskoblinger der mange felter var i spill, og det ble oppnådd betydelige tollreduksjoner for sjømat. Senere har forhandlingene vært adskilt i parallelle spor med svake sakskoblinger. Norge har med redusert forhandlingsmakt blitt presset til stadig økning i EØS-midlene, men frihandel for fisk er aldri oppnådd selv om betydelige tollkvoter er gitt som kompensasjon for tidligere frihandelsavtaler med nye EU-medlemsland.
Sjømatnæringen og Europa. EØS og alternativene
Boken analyserer betydningen av EØS for sjømatnæringen og konsekvensene dersom EØS blir erstattet av EU-medlemskap eller en annen form for handelsavtale: NOREXIT. Dette belyses på områder av særlig betydning for sjømatnæringen, som toll, veterinær- og grensekontroll; utenlandsk arbeidskraft i foredlingsindustrien; fangstkvoter etter Brexit og utenlandsinvesteringer. I tillegg inneholder boken utdypende kapitler om EØS-avtalen, forhandlingshistorien med EU og EØS-jussen. Boken er resultat av et tverrfaglig prosjekt med vekt på økonomi og statsvitenskap. Bidragene er skrevet av framstående eksperter fra norske universiteter og forskningsinstitusjoner. Boken har ingen politisk agenda for å avskaffe EØS til fordel for bestemte alternativer; den er et fagfellevurdert akademisk bidrag til økt kunnskap om EØS og alternativene.
Fra «fiskebrevet» til EØS: Betydningen av toll for norsk sjømateksport til EU
En «tollens arkeologi» viser hvordan dagens toll for norsk sjømat er basert på ulike handelsavtaler inngått med EU over 50 år. Videre tallfestes den økonomiske virkningen av toll og tollkvoter med EØS, EU-medlemskap eller bortfall av EØS. Handelsavtalene reduserte tollen fra 2,3 til en milliard NOK i 2018. EØS-avtalen sto for 2/3 av tollinnsparingen, mens «fiskebrevet» fra 1973 utgjorde mindre enn 1/10. Bortfall av EØS kan føre til et eksporttap på inntil mer enn tre milliarder kroner for fangstnæringen, mens EU-medlemskap kan bety økt eksport, særlig for oppdrettsnæringen.