The Security and Defence Aspect of Brexit: Altering the Third Country Balance?
Hvilke muligheter for inkludering av tredjeland i EUs sikkerhets- og forsvarsinitiativer har åpnet seg i etterkant av brexit? Dette kapittelet viser til den fremvoksende maktpolitikken om tredjelandsdeltakelse i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, og gjør en sammenligning mellom tidligere EU-praksiser overfor Norge og spørsmålet om Storbritannias fremtidige status som tredjeland. Hovedargumentet er at mens EU internt går videre på sikkerhet og forsvar, vil hvordan unionen håndterer likesinnede tredjelandspartnere være preget av en videreføring av den eksisterende modellen der tredjeland får begrenset mulighet til deltagelse og særlig mulighet til å påvirke EUs prioriteringer.
The Nordic shift: China’s uphill battle for public approval in northern Europe
En ny spørreundersøkelse viser at selv frihandelsentusiastene i Europas nordlige hjørne revurderer sine holdninger til kinesiske investeringer, skriver forfatterne i denne kronikken.
The Palgrave Handbook of EU Crises
Denne boken om kriser EU møter, undersøker unionens respons på kriser på tvers av politikkområder og institusjoner – på institusjonelt nivå, og på policy-nivå. Blant slike kriser finner vi Euro-krisen, Brexit, Ukraina-krisen og andre utenrikspolitiske kriser, migrasjonskrisen, legitimitetskrisen og den globale helsekrisen covid-19 brakte med seg. Boken bidrar til vår forståelse av hvordan kriser påvirker institusjonell endring og kontinuitet, beslutningstakingsatferd og -prosesser, og politikkutforming. Den byr på en systematisk diskusjon om hvordan det eksisterende repertoaret av teorier forstår kriser, og hvor godt de fanger krisetider og disintegrasjon. Mer generelt ser denne håndboken på hvordan offentlige organisasjoner håndterer kriser, og sonderer på den måten hvor bærekraftige og robuste slike er i perioder preget av kriser og uro.
Digitalisering, vekst og internasjonal handel
IKT, vekst, forskjellar og internasjonal handel står på dagsordenen når TIK-senteret ved Universitetet i Oslo og NUPI inviterer til webinar 28. januar.
Russia’s view of Georgia: a NATO proxy yet again?
Etter Ukraina-krisen, og til tross for en angivelig mer pragmatisk holdning til Russland fra Georgias regjering, fremstiller offisielle uttalelser fra Moskva i stadig større grad Georgia som fiendtlig. Dette kan være et resultat av at Kreml trapper opp en propagandakampanje for å øve press på Georgia, men er også koblet til en økende oppfatning av Georgia som agent for NATO. I tillegg rammes Russlands omfattende retoriske og praktiske støtte til uavhengighet for de to georgiske utbryterrepublikkene Abkhazia og Sør-Ossetia stadig inn som et ‘takk for sist’ med referanse til den fødselshjelp Vesten gav Kosovo. Parallelt med dette russiske synet, er det nesten ingen diplomatisk kontakt mellom Russland og Georgia. Regionale multilaterale rammeverk har blitt dysfunksjonelle, de er gått i stå av polarisering. Tiltagende georgisk integrering med NATO kan innebære en økt risiko for krig. Situasjonen bør avhjelpes gjennom å gjenopprette og styrke direkte bi- og multi-lateral diplomatisk kontakt.
Utenlandsinvesteringer i sjømatnæringen og norsk tilknytning til EU
I kapittelet drøfter vi utenlandsinvesteringer i sjømatnæringen og Norges forhold til EU. Mens eierskap i fangst hovedsakelig er nasjonalt, er oppdrettsnæringen preget av multinasjonale selskaper. Norge og mange EU-land har begrensninger på utenlandsk eierskap i fangst. Derimot er det ikke tilsvarende begrensninger på utenlandsk eierskap i foredling eller i oppdrett. Alternative tilknytningsformer til EU kan påvirke investeringsstrømmer i fiskerisektoren.
Paul Beaumont
Paul Beaumont har en doktorgrad i internasjonale relasjoner/International Environmental Studies and Development fra Norges miljø- og biovitenskape...
Risikovurderingsverktøy mot terrorisme og ekstremisme
I mange europeiske land sitter mange titalls personer fengslet for terrorisme eller terrorismerelaterte forbrytelser. Brorparten soner korte dommer som gjør at de vil bli løslatt innen få år. Er det trygt? Hvordan kan man være sikker på at de ikke lenger utgjør en fare for samfunnet den dagen de slipper ut?
Risikovurderingsverktøy mot terrorisme og ekstremisme: Erfaringer fra kriminalomsorgen i Nederland, Storbritannia, og Sverige
Spesialiserte verktøy for å vurdere enkeltpersoners risiko for å bli innblandet i terrorisme og voldelig ekstremisme har blitt en sentral del av mange europeiske lands antiterrorarbeid. Denne rapporten gir en oversikt over tre lands ulike beslutninger om å ta i bruk ett av de to mest veletablerte verktøyene brukt i Europa for å vurdere individuell risiko for terrorisme. Både Nederland og Sverige bruker VERA-2R (Violent Extremism Risk Assessment, andre og reviderte versjon) til å vurdere risiko blant innsatte i fengsler, mens Storbritannia benytter ERG22+ (Extremism Risk Guidelines 22+) for det samme formålet. Rapporten ser på hvorfor landene satte i gang med spesialisert vurdering av risiko for terrorisme, belyser de tidlige erfaringer med implementeringen av disse, og peker på noen viktige valg tatt underveis. Rapportens siste del skisserer viktige lærdommer fra hver av de tre landene og analyserer dem i lys av den fortsatt sparsomme forskningslitteraturen på spesialisert terrorismerelatert risikovurdering.
Høyr NUPI på NRK P2!
Måndag - fredag i veke 50 erstatta NUPI «Ekko» i NRK P2. Få med deg ti timar med utanrikspolitiske tema i NRK-appen eller som podkast.