Norges oljedilemma etter Glasgow: Et umoralsk argument for et raskt grønt skifte
Etter å ha gått seirende ut av «klimavalget 2021», står den rødgrønne regjeringen overfor oppgaven med å sikre Norges grønne omstilling. I den offentlige debatten står gjerne argumenter om global solidaritet og miljøhensyn fremst i begrunnelsene for nødvendigheten av en grønn omstilling, mens motstandere av et raskt skifte fokuserer på de negative økonomiske konsekvensene de mener et raskt skifte vil få for Norge. Denne artikkelen søker å nyansere dette bildet, og argumenterer for et bredere kost-nytte-perspektiv som også tar høyde for diplomatiske kostnader ved å fortsette med oljeleting, samt de økonomiske konsekvensene av en treg omstilling. Selv om man holder konsekvensene av klimaendringene helt utenfor vurderingen, argumenterer vi for at usikkerheten rundt fremtidig oljepris og omdømmerisikoen Norge løper ved å fortsette å basere økonomien på ikke-fornybare energikilder, burde være gode argumenter for å revurdere Norges oljepolitikk.
PODKAST: Er Sikkerhetsrådet i krise?
Webinar: Europas grøne skifte – moglegheiter og hindringar for samarbeid mellom Noreg og EU
I kva grad er Noreg eit viktig element i Europakommisjonens visjon om eit grønt skifte under den grøne given i unionen? I kva sektorar utover olje og gass er Noregs bidrag forventa og velkomne? Og kva hinder kan dette partnarskapet risikere å møte på fordi Noreg ikkje er medlem i EU? Dette er nokre av spørsmåla vi diskuterer på dette webinaret.
Norge og EU mot 2030
Dette prosjektet ser nærmere på utviklingen på viktige områder i forholdet mellom Norge og EU mot 2030....
Russia and energy crisis in Europe
Dette foredraget skulle se nærmere på belyse Russlands rolle i den pågående energikrisen i Europa. Foredraget var delt inn i fire deler. I den første ble Russlands roll som energiaktør diskutert. I den andre delen ble det gitt detaljer om den pågående energikrisen i Europa med høye gass- og elektrisitetspriser, mens den tredje delen presenterte opinioner om og data om Russlands rolle i denne krisen. Til slutt inneholdt del fire diskusjon om energiens rolle i russisk strategi.
The European Maritime Security and Defence Policy Architecture: Implications for Norway
Maritim sikkerhet står høyt på den internasjonale og europeiske sikkerhetsagendaen, og derfor har en rekke nye initiativer og handlinger utviklet seg innenfor EU, NATO og gjennom bilaterale/minilaterale avtaler. For å øke Europas felles kapasitet og sikre mer målrettede reaksjoner, er det behov for bedre koordinering mellom ulike organisasjoner og fora. NATOs 2022 strategiske konsept og EUs parallelle strategiske kompass tilbyr en mulighet til å gjøre dette. Bilaterale og minilaterale forsvarsgrupperinger kan styrke europeisk maritim sikkerhet ved å akselerere kapasitetsutvikling og fremme forbedrede nivåer av interoperabilitet. Norge bør videreutvikle sin politiske dialog og praktiske samarbeid med EU, og sikre deltakelse i store forsvarsinitiativer som EDF og PESCO, ulike programmer og samarbeidsordninger med EUsForsvarsbyråe (EDA). Norge bør forfølge ytterligere lederroller i NATO for å styrke både nasjonale interesser og transatlantisk sikkerhet innenfor det maritime sikkerhetsdomenet. Norge bør aktivt fremme forsterket EUNATO-samarbeid om maritime sikkerhetsspørsmål, inkludert nærmere samordning av strategisk tenkning, politikk og investeringer hos de to organisasjonene. Minilaterale’ strukturer kan tillate Norge å slå seg sammen med likesinnede nasjoner for å handle raskt i maritime spørsmål av felles betydning.
Kronikk: Å gjenoppbygge Ukraina vil kreve mye – også av Norge
Kvar går vegen vidare for europeisk helsesamarbeid etter pandemien?
Sidan det globale utbrotet av koronaviruset i 2020 har EU tatt grep for å styrkje den felles helseberedskapen og krisehandteringsevna i Europa. Kva endringar gjer EU for å førebu Europa på neste pandemi? Og kva konsekvensar har dette for Noreg?
PODKAST: Slik påvirker Ukraina-krigen europeisk sikkerhetspolitikk
Pernille Rieker gjester i FFI podkasten "Ugradert" "Russlands invasjon av Ukraina markerte et skille i europeisk historie. I denne episoden av Ugradert snakker vi med sjefsforsker ved FFI, Bjørn Olav Knutsen, og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) Pernille Rieker."
DEBATT: Krigen i Ukraina og hvordan den endrer Europa
Panelsamtale om krigen i Ukraina arrangert av Europabevegelsen i Norge PANELDELTAKERE: * Eivind Vad Petersson (Ap), statssekretær for utenriksminister Anniken Huitfeldt. * Pernille Rieker, forsker i europeisk integrasjon (EU) og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, NUPI. * Heidi Nordby Lunde, leder i Europabevegelsen. * Julie Wilhelmsen, seniorforsker i russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, NUPI.