Eit openheitsregime for europeiske missil
Bli med når Nikolai Sokov skal snakke om korleis eit slikt regime ville gjort det vanskelegare for Russland å rette konvensjonelle langdistansevåpen mot Ukraina i forkant av invasjonen.
Shocking times for European economic integration (EUROSHOCKS)
Europeisk integrasjon har nylig blitt rammet av ulike sjokk som Brexit, Trumps handelskrig, koronaepidemien og konkurransen fra Kina. Dette prosjektet vil utnytte disse sjokkene for å få ny kunnskap o...
Er forseinking den nye fornektinga i klimapolitikk?
I seinare tid har vi sett ein nedgang av open klimafornekting. Derfor spør vi på dette seminaret om forseinking er den nye fornektinga?
AVLYST! Norsk klima- og utanrikspolitikk etter Parisavtalen
Dette arrangementet er dessverre avlyst.
Transatlantic Security – Challenges and Opportunities
I dette prosjektet analyserer NUPI utvikling i transatlantisk sikkerhetspolitikk sammen med forskere fra CSIS i USA og RUSI i Storbritannia. Målet med prosjektet er å bidra til økt forståelse for dage...
“Victims of Democracy” or “Enemies at the Gates”? Russian Discourses on the European “Refugee Crisis”
Hvordan ble den såkalte europeiske «flyktningkrisen» omtalt av russiske eliter? Moen-Larsen undersøker i denne artikkelen intervjuartikler og kronikker publisert i tre russiske riksdekkende aviser i 2015 – «flyktningkrisens år». Hun finner at omtalen av «flyktningkrisen» i Europa veksler mellom fremstillingen av flyktninger som en stor og «truende bølge» som vil knuse EU, og som «ofre for vestlig intervensjon og påtvungne demokratiseringsprosesser» i Midtøsten og Nord-Afrika. Russlands bidrag til å løse «flyktningkrisen» er, ifølge myndighetsvennlige stemmer, ved å bringe fred gjennom en militær intervensjon i Syria. Generelt blir «flyktningkrisen» beskrevet som Europas problem, og mottak av flyktninger fra Midtøsten og Nord-Afrika i Russland blir ikke diskutert.
Podkast: De fleste radikaliseres ikke
How to design EU-level contingency plans for gas shortages? Evidence from behavioural economics, policy research and past experience
I denne rapporten legger vi frem forslag til EU for å forberede seg på mulige kutt i gassforsyningen fra Russland i forbindelse med krigen i Ukraina. Slike kutt vil føre til fysisk mangel på gass og dermed potensielt behov for å begrense forbruket og i verste fall rasjonering av gass. Vi trekker på historiske eksempler på styring av etterspørsel og forbruk, fra energi og andre politikkområder, og foreslår tiltak som kan tas for å utforme en akseptabel og effektiv gasspareordning.
Interpreting cyber-energy-security events: experts, social imaginaries, and policy discourses around the 2016 Ukraine blackout
Vi analyserer ekspertdebatten rundt et cyberangrep i 2016 som forårsaket strømbrudd i Ukraina. To ekspertrapporter var avgjørende for å interprete denne hendelsen, og det er flere konkurrerende narrativer om cybersikkerhet der hendelsen spiller ulike roller. Vi viser at de mest apokalyptiske narrativene ble mer fremtredende og peker på makten som utøves av private selskaper og eksperter på dette feltet.
The European Union's CBAM as a de facto Climate Club: The Governance Challenges
EU-kommisjonen har varslet vidtrekkende reformer for å få fart på reduksjonen av klimagassutslipp. Blant forslagene som utgjør den ‘grønne giv’ er vedtakelsen av en ‘klimaavgift’ - Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). I praksis vil imidlertid CBAM ikke bare fungere som et skjold for det europeiske kvotehandelssystemet (ETS), men også oppmuntre andre land til å implementere kompatible karbonprisordninger. Vi argumenterer for at EUs CBAM dermed de facto har er en klimaklubb, men de nåværende forslagene og debatten tar ikke for seg hvordan klubben vil bli styrt, og man trenger å adressere valg mellom å opprettholde kontroll over retningen og ambisjonene til klimapolitikk og CBAMs legitimitet.