Telecommunications: the underlying transport means for services exports
Telenettverk utgjør infrastrukturen for digital tjenestehandel. India er en ledende eksportør av IT-tjenester og andre forretningsmessige tjenester. Disse sektorene står midt i en digital transformasjon som stiller økt krav til høyhastighets bredbånd. India har nylig utviklet en nasjonal digital kommunikasjonsstrategi (NDCP) der ett av målene er å etablere India som et globalt knutepunkt for cloud computing og innholdshosting. Denne artikkelen ser på i hvilken grad Indias telenettverk er rustet til å møte økende krav til hastighet, stabilitet og kapasitet for å opprettholde konkurransekraften i tjenestesektoren. Artikkelen finner at veksten i telekommunikasjonstettheten har stanset opp både for mobilt og fast bredbånd, og avstanden til andre mellominntektsland øker. Med tanke på at andre land, for eksempel Kina og Filippinene, tar markedsandeler i Indias tradisjonelle tjenesteeksportmarkeder, haster det med reformer i telesektoren for at landets digitale tjenester fortsatt skal kunne konkurrere internasjonalt. Et raskt, stabilt bredbåndsnettverk med høy kapasitet og høy kvalitet oppnås best når reguleringsmyndigheten (TRAI) følger beste praksis og landet er åpent for handel og utenlandske investeringer. For å oppnå NDCP-målet om å etablere et globalt knutepunkt for cloud computing og innholdshosting, må data kunne flyte sømløst på tvers av landegrenser, beskyttet av sterkt personvern og cybersikkerhet. Personvern må beskyttes mot uønsket kommersiell utnyttelse, men også mot statlig avskjæring.
Den gryende atompopulismen i Asia
PODKAST: Offentlig debatt om kjernevåpenarsenal i Kina, og økt støtte blant sørkoreanerne for å utvikle egne kjernevåpen. En ny episode av NUPIpodden tar for seg atompopulismen i Asia.
Nordmenns holdninger til utenriks- og sikkerhetspolitikk
Verden som vi kjenner den er i endring. Hvordan reagerer nordmenn på disse endringene? Hva er deres syn på norsk utenrikspolitikk?
The spiralling effects of the Sino-American trade war
Almost two years ago, China and the United States instigated a trade conflict which has had serious international effects, a situation since exacerbated by the Covid-19 pandemic. What has truly made a solution to this conflict elusive, however, is that its origins lie well beyond questions of trade deficits and fair competition, and are instead based on the looming question of a power transition between to the two states. The effects of this divergence are beginning to be observed in several economic realms, including the financial and the technological. Many other actors in the global economy have begun to experience the side effects of this completion, and may now have to face difficult choices about how to balance between these two emerging poles in the current fragile global economy.
Conventional arms control on the Korean Peninsula: The current state and prospects
At the end of 2017, the Korean Peninsula reached the brink of a nuclear war, as the US president Donald Trump and the North Korean leader Kim Jong-un exchanged words of nuclear threats each other. A tug of war as to whose nuclear button is bigger and stronger exacerbated the nuclear crisis. However, the South Korean President Moon Jae-in intervened to resolve the crisis by taking advantage of the Pyeongchang Winter Olympics. In doing so, President Moon intended to pursue denuclearisation and peace-building on the Korean Peninsula at the same time. North Korean Chairman Kim Jong-un responded positively to the South Korean call to hold the inter-Korean summit and the Trump-Kim summit. In order to end the Korean war and promote peace-building on the Korean Peninsula including termination of hostile acts on inter-Korean relations, the two Koreas adopted the April 27 Panmunjom Declaration, the September 19th Pyongyang Joint Declaration and the Inter-Korean Military Agreement at their summit in 2018. The Military Agreement is aimed at reducing tension and building trust between the two Koreas through conventional arms control, while the North Korean nuclear issue is being resolved through the US-DPRK summit. The September 19th Military Agreement is a modest but remarkable success in arms control history when compared with a long-term stalemate or even retreat in the contemporary international arms control arena. Indeed, arms control is at its lowest point in history, so dim are its prospects. Nevertheless, heated debates are taking place, both at home inside South Korea and abroad, over the legitimacy and rationality of the Sept. 19th Military Agreement. With little progress on the denuclearisation issue at the Kim-Trump summit and no sign of easing economic sanctions on Pyongyang, North Korea has test-fired short-range missiles ten times to exert pressure on the United States, undermining peace and stability on the Korean Peninsula. Against this backdrop, this policy brief intends to analyse the true meaning of the September 19 Military Agreement between the two Koreas, to identify its problems and policy implications in order to draw up supplementary measures to implement it successfully. Furthermore, the paper will draw some implications for the relationship between progress on North Korea’s denuclearisation issue and further conventional arms control on the Korean Peninsula.
Hvilken liberal orden?
Vesten må også gå i seg selv for å finne løsninger på den liberale ordens kriser, skriver Minda Holm.
Den usynlige opprustningen i Sør-Korea
Sør-Korea ruster opp sine militære kapasiteter. Hvilke signaler sender det?
Krisen tester Kinas forhold til Europa
En ny rapport tar tempen på Kinas relasjoner til europeiske land under COVID-19 pandemien. Norge er ett av stedene med mindre kontroverser.
Norway: Crisis highlights normality in bilateral relations with China
Kapittelet beskriver situasjonen for Norge og er del av en større rapport om Kinas relasjoner til europeiske land under COVID-19 pandemien. Situasjonen i Norge har vært preget av mindre støy og kontroverser enn tilfellet har vært i flere andre land. Kina har bidratt med smittevernsutstyr til Norge i form av kommersielle og veldedige leveranser. Kinas rolle i pandemien har vært debattert også i norske medier, og kinesiske representanter brukt tradisjonelle og sosiale medier til å imøtegå kritikk og fremme sine syn.
China, India and the political economy of medical supplies
• The pandemic and lockdowns threaten the supply of medicines, especially from India • Poor countries relying on supplies of cheap Indian medicines are especially vulnerable • New medicines and vaccines are likely to be developed and patented by Western companies and will be expensive. • Norway should help fund the supply of medicines and promote reforms of patent rules to make medicines more affordable