Nytt arktisk kappløp? Kritiske materialer for energiskiftet (NEXTRUSH)
Prosjektet NEXTRUSH undersøker de geopolitiske og miljømessige implikasjonene ved å hente ut kritiske mineraler fra Arktis i sammenheng med det globale skiftet mot nullutslippsenergi, og kombinerer in...
Masteremne: China - Features of a New Geopolitical Power
Julie Wilhelmsen kåret til en av landets ti fremste offentlige intellektuelle
Verden er farligere, men bryr nordmenn seg?
Utenrikspolitiske holdninger i Norge i 2024: Status quo-folket i en internasjonal brytningstid
Hvordan vurderer nordmenn verdens tilstand? Og hvilken utenrikspolitikk ønsker befolkningen at norske myndigheter skal føre? I denne rapporten presenterer vi funnene fra en opinionsundersøkelse som ble gjennomført av Sentio for NUPI i perioden 18. til 24. april 2024. Verden rundt oss er svært urolig, og vi lever i en tid preget av stor usikkerhet knyttet til hvordan internasjonal politikk vil utvikle seg. Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina tiltar i styrke, krigen i Ukraina pågår for fullt, krigen på Gaza fører med seg enorme menneskelige lidelser og har store konsekvenser i Midtøsten, og effektene av global oppvarming blir stadig tydeligere. Norske myndigheter, for eksempel via etterretningstjenestens årlige Fokus-rapport, kommuniserer at Norge står overfor en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon enn på flere tiår.1 Et hovedfunn i vår rapport er likevel at befolkningen er nokså avmålt i sine vurderinger, og anser det generelle trusselnivået mot Norge som middels – eller på et normalnivå. Dette viser at det virker å være svært lite myndighetene kan gjøre for å endre folks holdninger til internasjonal politikk. Det er både overraskende og foruroligende at befolkningen i såpass liten grad ser ut til å ta innover seg den alvorlige sikkerhetssituasjonen, og ikke lytter til den offentlige kommunikasjonen knyttet til internasjonal politikk og trusler som Norge står ovenfor. Med den manglende kriseforståelsen i bunnen, ser vi overordnet sett en relativt stabil utvikling i nordmenns holdninger til utenrikspolitikk siden 2021, med tydeligst unntak av holdninger til Russland som har blitt klart skjerpet. NUPI har nemlig gjennomført lignende studier tidligere – i 2020 og i forbindelse med Stortingsvalget i 2021.2 I denne rapporten har vi stilt mange av de samme spørsmålene som tidligere, i tillegg til noen nye. Vi benytter derfor muligheten til å sammenligne med de tidligere studiene der det er hensiktsmessig for å danne oss et inntrykk av graden av endring i opinionen.
Valet i Europaparlamentet
Hvordan havnet Wagner i Afrika?
De lager vodka, har satt i gang en ølkrig med Frankrike, driver gruver, og lar en langhåret hipstertype i dress drive propagandamaskineriet. Men k...
Hvordan havnet Wagner i Afrika?
Reinforcing Trust, Evoking Nostalgia and Contrasting China: Japan's Foreign Policy Repertoire and Identity Construction in Myanmar
In the immediate aftermath of the military coup in Myanmar in February 2021, Western countries and the EU condemned the coup, imposed targeted sanctions against military leaders and military-owned companies, and redirected essential humanitarian aid to NGOs. Japan, however, chose to neither align with its democratic allies nor completely suspend its aid. Despite a long and complicated pre-war history and limited engagement after 1988, Japan-Myanmar relations experienced a resurgence between 2012 and 2021. This article contends that one key driving force in contemporary relations is identity construction. Drawing on the literature on relational identity and foreign policy repertoires, the article demonstrates how the discursive statements and embodied practices of a network of Japanese identity entrepreneurs activate, negotiate, and renegotiate the identities of the Japanese Self and its Others. Through an analysis of interviews conducted with elite stakeholders in Myanmar and Japan, the article studies Japan’s constructed identity as an economic great power and post-war development pioneer, peace promoter, and diplomatic mediator. It finds that Japan constructs its identity temporally in terms of nostalgia (natsukashisa) and a longing for a time when Japan was a post-war industrial powerhouse, but also spatially in terms of Japan’s legal, moral, and industrial superiority over other countries involved in Myanmar’s development, in particular vis-à-vis China.
Hvordan forstå Xi Jinpings Kina?