Publikasjoner
The Political Economy of National Security, Critical Infrastructure and Securitization of Foreign Investments
This book examines how new flows of foreign direct investments from autocracies are framed, their effects, and the policy responses to them, within the context of challenges to the international liberal order. Chapters address thematic and regional issues, from national investment controls and threat perceptions to China and Russia’s responses. Collectively, they explore a new dynamic in international politics: the securitization of money crossing borders. Historically, foreign investments operated under minimal global regulation, based on the assumption that they were beneficial, and profit driven. However, the past decade has witnessed a radical shift in approaches to foreign investments due to changing investment patterns and the entry of state-sponsored actors into this traditionally unregulated realm. China and Russia are seen to leverage foreign investments to advance their long-term economic and political objectives. The book comprehensively examines the subsequent repositioning of foreign investment policy and its consequences for national and international politics.
Memo to the Arctic Security Roundtable: The geopolitics of Arctic economic activities
Dette notatet støttet diskusjoner på MSC Arctic Security Roundtable 2025 ved Sikkerhetskonferansen i München, som hadde et spesielt fokus på økonomiske drivere og hvordan de påvirker sikkerhet og styring i regionen. Notatet retter oppmerksomheten mot sentrale vektorer, både langsiktige og nyere, som befinner seg i skjæringspunktet mellom økonomi, sikkerhet og miljø på tvers av landegrensene i Arktis.
The IDP situation in Borno State, Nigeria – returning to uncertainty?
Nigeria står overfor en langvarig krise med internt fordrevne (IDPer) forårsaket av jihadistiske opprør, bandittvirksomhet og naturkatastrofer. Denne krisen er særlig synlig nordøst i landet, hvor over 2 millioner mennesker i mer enn 12 år har blitt tvunget til å flytte inn til, ut av, og mellom leire for internt fordrevne og uformelle bosetninger. Noen har forsøkt å reise hjem eller bosette seg i et annet lokalsamfunn, for så å måtte flytte igjen. Disse menneskene har begrenset tilgang til viktige tjenester som helse og utdanning, og mangler matsikkerhet og tilstrekkelig husly. I tillegg betyr den unge alderen til de internt fordrevne at mange av dem har få, om noen, minner fra livet før de forlot hjemmene sine. Delstaten Borno er en av de mest berørte i Nigeria. Her bor det fortsatt rundt 900 000 mennesker i ca. 65 formelle og 158 uformelle leire. I 2021 begynte statsguvernøren i Borno, Babagana Umara Zulum, prosessen med å stenge leirene og returnere internt fordrevne til sine hjem. Mens mer enn 100 000 mennesker allerede har flyttet ut av leirene, er det fortsatt usikkert hva flertallet av de internt fordrevne vil gjøre når leirene er stengt. Denne rapporten presenterer en framsynsstudie som, kombinert med analyse av tidligere studier, trekker på etnografiske data og feltobservasjoner samlet inn blant internt fordrevne populasjoner rundt Maiduguri i oktober 2024. Analysemetoden som har blitt brukt er avhengig av tre faktorer: 1) historiens tyngde, 2) motsetningene i dagens situasjon, og 3) hvordan fremtiden kan se ut. Selv om denne metoden ikke tilbyr statistisk representativitet, gir den indikative scenarier som omfatter kjente (om enn usikre) risikoer og sannsynlige fremtider. Disse scenariene er ikke bare verdifulle for politikkplanlegging, men utgjør viktige pilotdata for større, mer systematiske studier fremover.
EU-Norway Green Alliance between vision and reality: Exploring the potential and barriers in the critical minerals and battery sectors
Norge, en viktig leverandør av hydrokarboner og ren energi, kan spille en sentral rolle i EUs grønne omstilling ved å produsere kritiske råmaterialer og batterier. Imidlertid er det politiske og regulatoriske hindringer som må håndteres før dette potensialet kan realiseres. Norges etterfølgelse av EUs grønne vekststrategi (Green Deal) og forpliktelser til andre bærekraftsinitiativer gjør i utgangspunktet dette lettere, men utfordringer gjenstår. EUs regulatoriske landskap, inkludert den grønne vekststrategien, forordningen om kritiske materialer (Critical Raw Materials Act) og batteriforordningen (Battery Regulation), har som mål å skape en bærekraftig og konkurransedyktig batteriindustri. Norges politikk, slik som det grønne industriløftet (Green Industrial Initiative) og regjeringens mineralstrategi (Mineral Strategy) samsvarer med disse målene og fokuserer på effektive prosesser, sirkulær økonomi og bærekraftig industrivekst. Denne rapporten presenterer casestudier av tre betydelige gruveprosjekter i Norge: Nussir (kobber), Nordic Mining (rutil og granat) og Skaland Graphite. Alle tre prosjektene belyser kompleksiteten ved innenlandsk gruvedrift, inkludert regulatoriske utfordringer, miljøhensyn og motstand fra lokalsamfunn og urfolksgrupper. Casestudiene understreker behovet for balanserte tilnærminger som tar hensyn til både økonomisk utbytte og miljøvern. Forskningen som blir presentert i denne rapporten, samt første utkast, ble utført mens Skaiå Larsen, Larsen og Godal var masterstudenter på UiO. All senere forskning, skriving og redigering, så vel som endelig formulering av policy-råd, er utført av Szulecki.
A warmer Arctic in colder geopolitical climate: What role for the private sector?
• Store fysiske og geopolitiske endringer påvirker stater, urfolk og ulike aktører i Arktis. • Aktører i privat sektor påvirkes også av klimaendringer, geopolitisk utvikling og økonomiske trender i Arktis. Likevel forsømmes ofte påvirkningskraften og potensialet for styring privat sektor kan ha for å sikre trygghet og stabilitet i regionen. • Denne policy brief-en fremhever nøkkelaktører i regionen og gir anbefalinger om hvordan privat sektor kan bidra til trygghet og stabilitet i Arktis.
A Postliberal Global Order? Challenge(r)s to the Liberal West
I en ny rapport ser NUPIs seniorforsker Minda Holm nærmere på hvilken verdensorden som egentlig er under press. Hva er problemet med å snakke med å snakke om en post-1945 «Liberal internasjonal orden» eller «Regelbasert orden»? Hva er det aktører som Russland og Kina har til felles med det populistiske radikale høyre i synet på global politikk? Og hva betyr Donald Trumps andre presidentperiode for det liberale Vesten?
Topos of threat and metapolitics in Russia’s securitisation of NATO post-Crimea
Artikkelen teoretiserer forholdet mellom sikkerhetisering, tvetydige trusselkonstruksjoner og angst. Den leverer et dobbelt bidrag til litteraturen som ligger i skjæringsfeltet mellom sikkerhetiseringsteori og studiet av ontologisk sikkerhet. For det første utvikles begrepet trussel-topos (TT), som viser til et potent retorisk anker i sikkerhetiseringsprosesser. En TT tegner opp en helhetlig situasjon, som det er livsnødvendig å unnslippe fra, og der ‘den andre’ truer Selvet. En TT møter Selvets identitetsbehov, samtidig som den er fleksibel og tvetydig. Når TT-er brukes ofte, kan imidlertid trusselkonstruksjonen bli vag og slik øke Selvets angst. Dette utfordrer fagets antagelse om at antagonisme alltid demper angst. For det andre teoretiseres metapolitikk som angstmestringsstrategi. Metapolitikk er en fortolkningsmodus – en hvileløs analyse av tilgjengelige spor i et forsøk på å avsløre en villedende og mektig motpart – som i siste instans mislykkes i å dempe angst. Å dyrke et trussel-topos og metapolitikk samtidig er en konfliktdrivende praksis. Det setter i gang en ond sikkerhetiseringsspiral som segmenterer rigide mønstre i representasjonen av Selvet og den andre og fostrer en tilbøyelighet til alltid å forvente fiendtlighet fra motparten. Artikkelen bygger på abduktiv teoretisering – vi har arbeidet parallelt med etablert teori og empiriske oppdagelser i en diskursanalyse av Russlands offisielle retorikk om NATO og bruken av TT-en “fargerevolusjon” etter at konflikten i Ukraina brøt ut i 2014.
Trump II: A new trajectory in Russia relations for NATO Nordic states
• Den påtroppende Trump-administrasjonen vil erstatte politikken om å bistå Ukraina «så lenge det kreves» med å «gjøre en avtale med Russland». Dette kan innebære en de-eskalering i relasjonen til Russland, så vel som krav om byrdefordeling med Europa. Norge og de nye NATO-naboene Sverige og Finland vil kunne formulere en ny politikk tilpasset den andre perioden til Donald Trump. • Tilnærmingen til Russland i nord kan justeres i tråd med norske tradisjoner om avskrekking og beroligelse. En slik tilnærming vil skille seg fra dagens britiske, polske og baltiske linje , men kan representere en fruktbar modell for NATO-medlemskap for de nordiske statene. • Til tross for en betydelig nedgang i militær spenning i nord siden 2022, bør ikke risikoen for et fremtidig sikkerhetsdilemma mellom Russland og NATO. Forutsatt at Russland er en status quo-makt i nord, bør NATO ha en klar og forutsigbar holdning i nord som kombinerer avskrekking og beroligelse. • Russland bør ikke behandles som en monolittisk enhet; det finnes moderate aktører som ønsker å styrke diplomatiet med nordiske NATO-naboer. En pragmatisk styrking av direkte kontakt mellom Russland og de nordiske NATO-statene kan utgjøre en kjerne for å stabilisere sikkerhetsforholdene i nord, og fungere som et konstruktivt innspill til den nye Trump-administrasjonen når den forsøker å åpne forhandlinger i Ukraina.
Krig i Europa og franske bidrag til europeisk sikkerhet
Etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022 har flere europeiske land måttet revurdere sin sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette gjelder også Frankrike. Selv om endringen i fransk sikkerhet- og forsvarspolitikk ikke representere et regelrett brudd med tidligere politikk, har trusselen fra øst nå fått økt betydning også for fransk forsvarsplanlegging. De viktigste endringene i fransk sikkerhets- og forsvarspolitikk er knyttet til en omlegging av Russlandspolitikken, økning i støtten til Ukraina, og sist, men ikke minst en endret trusselvurdering og en betydelig økning i forsvarsbudsjettene. Med Russland aggresjon og usikkerhet rundt amerikansk langsiktig forpliktelse til europeisk sikkerhet, har Frankrikes fokus på strategisk autonomi også fått bredere støtte blant de europeiske allierte.
Krig i Europa: Hvor betydelig endres europeisk sikkerhetspolitikk?
Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina i 2022 har bidratt til en ny og forverret sikkerhetssituasjon i Europa. De fleste land i Europa har støttet Ukraina i krigen mot Russland, men hvor omfattende er de bredere endringene i europeiske land og aktørers forsvars- og sikkerhetspolitikk? I dette fokusnummeret byr bidragsyterne på inngående analyser av en rekke aktører: Danmark, Frankrike, Tyskland, Polen og Europakommisjonen. Det er noe variasjon på tvers de ulike analysene, men et hovedfunn er at endringene europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk er mer fundamentale enn som respons på krigen i Ukraina alene.