Publikasjoner
Verden vil til Arktis – hva vil vi?
Denne rapporten er et sammendrag av Utenriksdepartementets Respons-konferanse som ble avholdt i samarbeid med UiT den 13. mai 2024. Konferansen startet med åpningsinnlegg fra UiT-rektor Dag Rune Olsen og Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen, samt en tale fra Utenriksminister Espen Barth Eide. Etter dette fulgte tre bolker med talere som ga ulike analyser av og innspill til norsk utenrikspolitikk. I del 1 – Arktis møter verden – deltok Camilla Brekke, Stian Bones, Morten Høglund, Gunn-Britt Retter, Luna Drecker, Gøril Johansen og Odd Emil Ingebrigtsen. I del 2 – Russland i ny arktisk sikkerhetspolitisk kontekst – innledet statssekretær Eivind Vad Petersson fra Utenriksdepartementet. Deretter bidro Kari Aga Myklebost, Arild Moe, Julie Wilhelmsen, Hans-Jacob Bønå og Terje Aunevik med analyser. Siste bolk – Samarbeid i nord – militært og sivilt – ble åpnet med innlegg fra statssekretær i kommunal- og distriktsdepartementet Sigrun Wiggen Prestbakmo og Sjef Hæren, Generalmajor Lars S. Lervik. Deretter deltok Carina Sammeli, Dan Koivulaasko, Gunnhild Hoogensen Gjørv, Nils-Ole Foshaug, Njord Wegge og Petter Bjørkli i debatt, før Utenriksministeren avrundet seminaret med å svare på spørsmål fra publikum. Moderator for dagen var Jan-Gunnar Winther. Resten av denne rapporten er en sammenstilling av de viktigste budskapene som ble fremført i seminarets ulike bolker.
«Møte med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og utenriksminister Anniken Huitfeldt»
Den norske Atlanterhavskomité og Utenriksdepartementet inviterte til foredrag og samtale med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og utenriksminister Anniken Huitfeldt i Gamle Logen. Anledningen var NATOs uformelle utenriksministermøte som fant sted i Oslo den samme uken. Invitasjonsteksten reiste følgende overordnede spørsmål: Hva står på spill for transatlantisk og norsk sikkerhet i en verden preget av stormaktsrivalisering og krig? Hvilken virkning vil Finlands og Sveriges NATO-medlemskap ha for Norges nærområder og for NATO som helhet? Hvordan skal vi verne om vestlige, demokratiske verdier i møte med stadig flere autoritære krefter som finner sammen i et tettere og mer forpliktende samarbeid? Arrangementet startet med korte innledninger fra Huitfeldt og Stoltenberg, etterfulgt av panelsamtale ledet av Kate Hansen Bundt. Til sist fikk Halvor Tjønn (frilansjournalist), Robin Allers (IFS) og Karsten Friis (NUPI) stille forberedte spørsmål fra salen.
Utviklingspolitikk ved et veiskille
RESPONS-prosjektets tredje arrangement var en del av hovedprogrammet i Arendalsuka, med Utenriksdepartementet og Arendalsuka som arrangører. Seminaret ble streamet. Invitasjonsteksten reiste tre overordnede spørsmål: 1. Hvordan brukes utviklingspolitikken i det geopolitiske spillet? 2. Hva skjer på utviklingsfeltet når den globale tilliten er under press? 3. Kan Norge holde fast ved et langsiktig perspektiv – i en tid preget av stor endring? Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) innledet, etterfulgt av debatt mellom Tvinnereim, Dagfinn Høybråten (generalsekretær, Kirkens Nødhjelp), Ole Jacob Sending (forskningssjef, NUPI), Hedda Bryn Langemyr (daglig leder, UTSYN) og Christian Tybring-Gjedde (stortingsrepresentant, FrP). Ordstyrer var utenrikssjournalist Tove Gravdal.
Responskonferansen: Norsk utenrikspolitikk for en ny tid
Dette notatet er et sammendrag av Utenriksdepartementets Respons-konferanse som ble avholdt på Høgskolen i Innlandets campus på Lillehammer. Konferansen hadde et variert program som inneholdt åpningsinnlegg fra utenriksminister Anniken Huitfeldt, spørsmål til utenriksministeren fra Innlandets befolkning via en digital løsning, en lenestolsamtale og innlegg fra Knut Storberget (leder av Forsvarskommisjonen), Kristian Berg Harpviken (Forsker 1 ved PRIO), Gregory Ferguson-Cradler (førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet) og Marianne Riddervold (professor ved Høgskolen i Innlandet).
Klima, miljø, energi og teknologi
Dette notatet er et sammendrag av RESPONS-prosjektet heldagskonferanse på NTNU i Trondheim 15. november 2023.
Global orden og demokratiske verdier i en tid med maktforskyvning og stormaktrivalisering
Dette notatet er et sammendrag av Utenriksdepartementets Respons-konferanse som ble avholdt i Universitetsaulaen ved Universitetet i Bergen den 13. februar 2024. Konferansen hadde et program som inneholdt åpningsinnlegg fra UiB-rektor Margareth Hagen og utenriksminister Espen Barth Eide og tre påfølgende programposter. I den første ga Kyle Marquardt, Jonas Linde og Sirianne Dahlum en forskningsbasert innføring i status for demokratiet som styreform nasjonalt og internasjonalt. Deretter deltok fem UiB-forskere i et panel som diskuterte hvilke utviklingstrekk som legger press på demokratiet og den rettstyrte globale ordenen, samt hvordan utfordringene kan imøtekommes. Disse forskerne var Rune Jansen-Hagen, Marry-Anne Karlsen, Esperanza Diaz, Liliia Oprysk og Eirik Holmøyvik. Dagens siste panel var også et forskertungt panel som satte Norges mulige rolle i å støtte opp om demokratiet globalt i sentrum. Der deltok Berkay Alica, Leiv Marsteintredet, Carlo Koos, Julia Christine Marinaccio og Gunnar Grendstad. Siri Kleiven Strøm var moderator gjennom hele dagen.
Utenrikspolitikk for et konkurransedyktig norsk næringsliv
Dette notatet er et sammendrag av RESPONS-prosjektets konferanse i Stavanger den 20. mars 2024. Vertskapet var Universitetet i Stavanger (UiS), i samarbeid med Næringsforeningen i Stavangerregionen, NHO Rogaland, Innovasjon Norge, Offshore Northern Seas (ONS), Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Utenriksdepartementet.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Myanmar
Myanmar har en av verdens høyeste konsentrasjoner av mennesker som er sårbare for påvirkningene av klimaendringer, da 40 % av befolkningen bor i lavtliggende områder langs kysten. Etter et militærkupp i 2021 ble State Administration Council (SAC) møtt med stor motstand som igjen trigget konfrontasjoner med etnisk væpnede organisasjoner (EAOer) og lokale antijunta-militser. Konflikt har forsterket landets sårbarhet for klimaendring og miljømessig degradering.
Arctic Climate Science: A Way Forward for Cooperation through the Arctic Council and Beyond
This brief is inspired and informed by a two-day workshop in Cambridge, Massachusetts entitled “The Future of Arctic Council Innovation: Charting A Course for Working-Level Cooperation” hosted by the Belfer Center’s Arctic Initiative at the Harvard Kennedy School in collaboration with the Fridtjof Nansen Institute, the Center for Ocean Governance at the Norwegian Institute of International Affairs, and the Polar Institute at the Wilson Center. Participants included diverse representatives from civil society, academia, Indigenous Peoples’ organizations, and governments with deep knowledge of and experience with both the Arctic Council and other regional governance mechanisms.
Caught in the liberal pragmatic trap? How political parties viewed energy dependence on Russia in three European countries 2012–2022
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, og den påfølgende beslutningen om å stoppe gasseksporten til Europa, ble Europas energiavhengighet av Russland vist til fulle. I denne artikkelen kartlegger forfatterne energiforholdet til Russland i tre europeiske land som i analyseperioden mellom 2012 og 2022 var blant Russlands viktigste energikunder: Polen, Tyskland og Nederland. Videre undersøker de hvordan dette spørsmålet har blitt behandlet – om i det hele tatt – i partiprogrammer ved valg i samme periode. Å undersøke partiprogrammer, hevder forfatterne, gir ny innsikt og en bedre forståelse av hvordan energipolitikken og forholdet til Russland ble sett på i de tre landene – og i EU generelt i den perioden. Artikkelen identifiserer to ideelle typer – de ‘liberale pragmatistene’, som behandlet sterk gjensidig energiavhengighet som et mulig konfliktdempende tiltak, og de ‘harde kjernerealistene’, som så på sterk energiavhengighet av Russland som en mulig kilde til strategisk trussel. Artikkelen er skrevet som en del av forskningsprosjektet "Russian Policies of Influence in the Populist-Pragmatic Nexus" (PRORUSS), som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR).