Publikasjoner
USAs autoritære vending
Amerikanske institusjoner som ble bygd opp for å spre demokrati internasjonalt, vender nå kritikken mot eget land
Measuring Russia’s attention to Europe and the world
Er Vesten like sentral for Russland som tidligere, eller ser vi en pågående vending mot Kina? Denne briefen presenterer en kartlegging av referanser til andre land i mer enn 30.000 taler, uttalelser, møtereferater mm. fra nettsidene til den russiske presidenten og det russiske utenriksdepartementet (MID). Blant funnene er at USA de senere år har mottatt en stadig større andel av MIDs oppmerksomhet. Kreml gir langt mer – og økende – oppmerksomhet til Kina enn hva MID gjør.
Unexplored resources for EU Arctic policy: Energy, oceans and space
EUs Arktis-policy fra 2016 fokuserer på klima og miljøbeskyttelse, bærekraftig utvikling og internasjonalt samarbeid. EU har fulgt opp med bidrag til forskning og internasjonalt samarbeid på disse områdene. Likevel er EUs engasjement i Arktis oversett internt. Arktis oppfattes som et marginalt område når det gjelder politisk handling. Også eksternt er EU-engasjementet her oversett. Det skorter på bredere anerkjennelse av EUs innsats og bidrag i Arktis. Forfatterne av denne kronikken hevder at EU kanskje har definert sin tilnærming til Arktis-policy – og forståelse av arktisk styring – for snevert. Arktis-policy har vært et nisjefelt i Brussel, og dette har resultert i en fokusert og jevn tilnærming, men med for få EU-aktører involvert i arktisk policy-utforming. Som en følge av dette har EU uforsvarende begrenset sin rolle i Arktis og gjort det enda vanskeligere å formulere et overbevisende narrativ om hva EU har å gjøre med og i Arktis. Forfatterne trekker frem tre bredere policy-områder som har uforløst potensial til å gi mer ballast til EU som aktør i Arktis: Energi, hav og styring av verdensrommet («space governance»).
Sharing the Spoils: Winners and Losers in the Belt and Road Initiative in Myanmar
Denne artikkelen analyserer virkningen av Kinas BRI på forskjellige økonomiske aktører in Myanmar. Den hypotiserer at BRI kan føre til store endringer, fordi kinesiske prosjekter vil endre Myanmars økonomi på mange måter. Artikkelen drøfter også hvordan BRI kan endre konflikt-dynamikker i Myanmar
– Vi må anta at vi overvåkes
Det er sannsynlig at store deler av vår kommunikasjon kan plukkes opp amerikanske myndigheter dersom de ønsker det
Governance, fragility and insurgency in the Sahel: a hybrid order in the making
For under et tiår siden ble Sahel ansett som et område uten særlig betydning for global sikkerhet. Dette har endret seg markant, ettersom Sahel konfronterer det internasjonale samfunn med en rekke sammenvevde utfordringer,som klimavariabilitet, fattigdom, matvareusikkerhet, flyktninger og internt fordrevne, transnasjonal kriminalitet, illegitime stater og jihadistiske opprørsbevegelser. I denne introduksjonen til et spesialnummer om Sahel diskuterer forfatterne konturene av ulike mulige politiske ordenen som kan være i støpeskjeen i Sahel. Spesielt fokuserer Bøås og Strazzari på hvordan regionale sikkerhetsdynamikker har utviklet seg i løpet av det siste tiåret og hvordan denne utviklingen speiles i militærkuppene i Mali i 2012 og 2020. Forfatterne viser hvorledes den politiske, sosiale og økonomiske kompleksiteten i regionen ikke kan forstås gjennom overflatiske bilder av ‘krig mot terror’ eller ‘Sahel som en region uten styring eller orden’. I stedet vektlegger de at detaljerte feltstudier basert på politisk økonomi og historisk sosiologi viser at Sahel ikke er et område uten politisk orden, men snarere at det som preger regionen er ulike konkurrerende politiske prosjekter som kjemper om kontroll og eventuelt hegemoni.
Explaining violence in Tillaberi: insurgetn appropiration of local Grievances
The Tillabéri region in Niger has quickly lapsed into a state of violence and come under the control of ‘violent entrepreneurs’ – that is, non-state armed actors possessing some kind of political agenda, which is implemented in tandem with different types of income-generating activities. Violent entrepreneurs rule by force and violence, but they also distribute resources, provide some level of order and offer protection to (at least parts of) the population in the areas they control, or attempt to control. In many local communities in peripheral areas of the Sahel, these violent entrepreneurs have a stronger presence than international community actors and their national allies. This situation is partly the result of spill-over effects from the war in Mali and local herder-farmer conflicts, but the key factors are the ability of jihadi insurgents to appropriate local grievances and the failure of the state to resist this.
EU's Arktispolitik er for snæver
Energipolitikken, rumpolitikken og havpolitikken skal inddrages, hvis EU skal lykkes med at lave en velforankret politisk fortælling om tilgangen til Arktis, skriver fire forskere.
"The Russian Understanding of War: Blurring the Lines between War and Peace"
For de av oss som følger diskusjonen om Russland i verdenspolitikken tett, er det noen ofte gjentatte utsagn som etter hvert utløser en slags matthet eller kynisme. At Russland har kodifisert og fører en «hybrid krig» mot Vesten, er et av disse. Problemet med utsagnet er ikke at Russland ikke ser seg som i konflikt med Vesten og opptrer deretter. Det gjør Russland. Problemet er at dette begrepet hverken er sentralt eller nytt for russiske militære tenkere rent faktisk. Videre gir den gjentatte påstanden om at hybrid krigføring er en russisk praksis oss inntrykk av at Russlands ledere helt på egen hånd har klekket ut en ny, skummel form for krig. I denne situasjonen er Oscar Jonssons bok The Russian Understanding of War: Blurring the Lines between War and Peace et sårt tiltrengt, nitid dokumentert og ypperlig bidrag til forskning og opplysning.
The Fragility Dilemma and Divergent Security Complexes in the Sahel
De sårbare og konfliktfylte statene i Sahel har de senere år opplevd en betydelig økning i internasjonal bistand og ekstern militær tilstedeværelse, inkludert en rekke tiltak for å styrke lov og orden. Likevel forverres situasjonen for folk flest. I denne artikkelen argumenterer vi for at dette i stor grad skyldes et såkalt "sårbarhetsdilemma", som handler om at samtidig som sårbare stater har et kritisk behov for internasjonal støtte og assistanse, har de også begrenset kapasitet til å absorbere denne hjelpen på en betydningsfull måte. I tillegg dikteres ofte vilkårene for internasjonale bidrag av korrupte regimer som er vel vitende om at eksterne aktører avhenger av dem for å sikre egne sikkerhetsinteresser i regionen. Dette dilemmaet har bidratt til et økende avvik mellom et statssentrisk regionalt og et menneske-sentrisk transnasjonalt sikkerhetskompleks, som igjen har ført til en forverret situasjon på bakken. Vi argumenterer for at særlig den sikkerhetsdrevne håndteringen av voldelig ekstremisme og såkalt «irregulær» migrasjon har hatt en rekke utilsiktede konsekvenser i Sahel.