Publikasjoner
Er Russlands mobilisering et narrespill?
Om Kreml skulle finne på å gå til angrep på Ukraina, er det kun Russland som er ansvarlig.
Vi må ikke lure oss selv til å tro at konflikten med Russland kan løses
Konflikten mellom demokrati og autokrati, om frihet versus sterke menn, vil bestå. Den kan vi ikke forhandle oss ut av.
Hva er sikkerhet for Hongkong?
Kronikk om situasjonen knyttet til innføringen av en ny sikkerhetslov i Hongkong.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan
Afghanistan er svært sårbart for virkningene av klimaendringer: stigende temperaturer, skiftende nedbørsmønstre og stadig hyppigere ekstremvær. For øyeblikket opplever Afghanistan sin verste tørke på 27 år, som, sammen med COVID-19 og den økonomiske nedgangen som fulgte Talibans overtakelse i august 2021, har betydelig økt levebrød-og matusikkerhet og bidratt til en voksende humanitær nødsituasjon. • Klimaendringene forverrer allerede svekkede forholdene for landbruksbaserte levebrød og matusikkerhet. • Konflikt og effekter av klimaendringer har økt intern forflytning og endret migrasjonsmønster. Høye nivåer av fordrivelse forsterker mat- og levebrødsusikkerhet og øker sårbarheten til marginaliserte grupper, inkludert kvinner. • Effektene av klimaendringer kan øke risikoen for hyppigere og mer intense lokale konflikter om land og vann og øke spenningen rundt grenseoverskridende ressurser. • Konflikt har erodert motstandsdyktigheten til lokalsamfunn og lokale myndigheters evner til å tilpasse seg klimaendringer og håndtere den nåværende humanitære krisen. Dette skaper muligheter for eliter til å manipulere og tjene på land- og vanntvister, med økt risiko for marginaliserte grupper.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan
Afghanistan er svært sårbart for virkningene av klimaendringer: stigende temperaturer, skiftende nedbørsmønstre og stadig hyppigere ekstremvær. For øyeblikket opplever Afghanistan sin verste tørke på 27 år, som, sammen med COVID-19 og den økonomiske nedgangen som fulgte Talibans overtakelse i august 2021, har betydelig økt levebrød-og matusikkerhet og bidratt til en voksende humanitær nødsituasjon. • Klimaendringene forverrer allerede svekkede forholdene for landbruksbaserte levebrød og matusikkerhet. • Konflikt og effekter av klimaendringer har økt intern forflytning og endret migrasjonsmønster. Høye nivåer av fordrivelse forsterker mat- og levebrødsusikkerhet og øker sårbarheten til marginaliserte grupper, inkludert kvinner. • Effektene av klimaendringer kan øke risikoen for hyppigere og mer intense lokale konflikter om land og vann og øke spenningen rundt grenseoverskridende ressurser. • Konflikt har erodert motstandsdyktigheten til lokalsamfunn og lokale myndigheters evner til å tilpasse seg klimaendringer og håndtere den nåværende humanitære krisen. Dette skaper muligheter for eliter til å manipulere og tjene på land- og vanntvister, med økt risiko for marginaliserte grupper.
The Arctic Environmental Responsibility Index: A method to rank heterogenous extractive industry companies for governance purposes
Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) dekker 120 olje-, gass- og gruveselskaper som driver med ressursutvinning i arktiske områder i Alaska, Canada, Grønland, Finnland, Norge, Russland eller Sverige. Den er basert på en internasjonal spørreundersøkelse blant 173 medlemmer av International Panel on Arctic Environmental Responsibility (IPAER). Dataene behandles med segmented string relative ranking (SSRR)-metoden. Equinor, Total, Aker BP, ConocoPhillips og BP rangeres som de mest miljøvennlige selskapene, mens Zarubejneft, ERIELL, First Ore-Mining Company, og Stroygaz Consulting blir sett på som de minst miljøvennlige. Selskaper i Alaska har den høyeste gjennomsnitts-scoren, mens de i Russland har den laveste. Større selskaper gjør det bedre enn mindre selskaper, statskontrollerte bedre enn privateide, og olje- og gasselskaper bedre enn gruveselskaper.
Fossil Fuels in Central Asia: Trends and Energy Transition Risks
This data article provides an overview of fossil fuel trends in Central Asia from 2010 to 2019. Data on the production, consumption, export and import of coal, natural gas and oil are summarised for Kazakhstan, Kyrgyzstan, Tajikistan, Turkmenistan and Uzbekistan. While promoting renewable energy, Central Asia continues to rely on and expand the use of coal, natural gas and oil with no major phase-out plans yet on the horizon.
Fossil Fuels in Central Asia: Trends and Energy Transition Risks
This data article provides an overview of fossil fuel trends in Central Asia from 2010 to 2019. Data on the production, consumption, export and import of coal, natural gas and oil are summarised for Kazakhstan, Kyrgyzstan, Tajikistan, Turkmenistan and Uzbekistan. While promoting renewable energy, Central Asia continues to rely on and expand the use of coal, natural gas and oil with no major phase-out plans yet on the horizon.
The Arctic Environmental Responsibility Index: A method to rank heterogenous extractive industry companies for governance purposes
Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) dekker 120 olje-, gass- og gruveselskaper som driver med ressursutvinning i arktiske områder i Alaska, Canada, Grønland, Finnland, Norge, Russland eller Sverige. Den er basert på en internasjonal spørreundersøkelse blant 173 medlemmer av International Panel on Arctic Environmental Responsibility (IPAER). Dataene behandles med segmented string relative ranking (SSRR)-metoden. Equinor, Total, Aker BP, ConocoPhillips og BP rangeres som de mest miljøvennlige selskapene, mens Zarubejneft, ERIELL, First Ore-Mining Company, og Stroygaz Consulting blir sett på som de minst miljøvennlige. Selskaper i Alaska har den høyeste gjennomsnitts-scoren, mens de i Russland har den laveste. Større selskaper gjør det bedre enn mindre selskaper, statskontrollerte bedre enn privateide, og olje- og gasselskaper bedre enn gruveselskaper.
Local and Global Aspects of Coal in the ASEAN Countries
De siste tiårene har kullutvinning og kullkraft vokst raskt i Sørøst-Asia. Kull spiller en stadig mer dominerende rolle i regionale energisystemer, svekker energisikkerheten i alle landene i regionen bortsett fra Indonesia, undergraver nasjonalt bestemte bidrag (NDCer) til Paris-avtalen, og forsterker eksisterende politiske motsetninger. Forbruk av kull har velkjente konsekvenser for folkehelse, landbruk, vannsikkerhet og økonomi. Mange av disse blir forsterket i Sørøst-Asia, som er tettbefolket og har lite vind og dyrkbar jord. Paradoksalt nok fører det kortsiktige fokuset på å holde kostnader nede til betydelig langsiktig økonomisk risiko, fordi prisen på fornybar energi stadig faller, mens ASEAN-landene fortsetter å investere i kullkraft.