Publikasjoner
Responsen på Ukraina-krigen viser en ny fellesnordisk linje i sikkerhetspolitikken
Under den kalde krigen snakket forskere om en «nordisk balanse» i sikkerhetspolitikken. Den nordiske balansen fra den kalde krigen finnes ikke lenger. Isteden er de nordiske landenes sikkerhetspolitikk – både i ordskifte og i praksis – langt likere enn før. Ennå er det for tidlig å si om krigen i Ukraina vil bidra til å samle de nordiske landene innenfor Natos rammer. Likevel: Russlands handlinger i Ukraina har satt sterke krefter og følelser i sving. De lange linjene i de nordiske landenes sikkerhetspolitikk er i spill.
Kina balanserer i bomberegnet
Invasjonen av Ukraina stiller Kina overfor dilemmaer de hadde håpet å unngå. Det kan føre til at Kina demper sin viktige økonomiske støtte til Putin.
Not so unique after all? Urgency and norms in EU foreign and security policy
EUs globale strategi setter «prinsipiell pragmatisme» i kjernen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette har også blitt fremmet for å fjerne gapet mellom prat og handling. Likevel har konseptet blitt mye kritisert og tolket som borte fra å gjøre unionens "organiserte hykleri" mindre iøynefallende. Ved å utforske sentrale EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske strategier og politikk implementert det siste tiåret, antyder denne artikkelen at et visst mønster for når EU handler normativt og når det handler strategisk kan identifiseres. Mens den overordnede ambisjonen fortsatt er å fremme en mer normativ politikk, også når det kommer til en betydelig økonomisk kostnad, er det en grense for hvordan den er villig til å gå. Bevis tyder på at når EU står overfor en situasjon som oppfattes som presserende, blir EU mer utsatt for å implementere politikk som er i strid med EUs egne prinsipper.
The Migration Crisis: An Introduction
I 2015 slet EU og dets medlemsland med å koordinere, kommunisere og samarbeide om migrasjonskrisen som kapitlene i denne delen viser. Schilde og Wallace Goodman påpeker at mens grensesikkerhet inneholder eksempler på dypere integrering, har asylforvaltningspolitikken fulgt scenariene med å bryte sammen og rote gjennom. Alle forfatterne fremhever Dublin-konvensjonen som spesielt dårlig utformet og baner dermed vei for flyktningkrisen. Bosilca finner bevis for å bryte sammen i tillegg til minimale reformer av grensesikkerhetspolitikken som utgjør forvirring. Crawford argumenterer for at migrasjonskrisen gir bevis både på å rote gjennom og på vei fremover og er dermed mer optimistisk enn enten Schilde og Wallace Goodman eller Bosilca om utsiktene for EU-integrasjon på dette politikkområdet.
DEBATT: Krigen i Ukraina og hvordan den endrer Europa
Panelsamtale om krigen i Ukraina arrangert av Europabevegelsen i Norge PANELDELTAKERE: * Eivind Vad Petersson (Ap), statssekretær for utenriksminister Anniken Huitfeldt. * Pernille Rieker, forsker i europeisk integrasjon (EU) og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, NUPI. * Heidi Nordby Lunde, leder i Europabevegelsen. * Julie Wilhelmsen, seniorforsker i russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, NUPI.
Russian Certainty of NATO Hostility: Repercussions in the Arctic
Hvordan oppstår og eskalerer et sikkerhetsdilemma mellom parter som antas ikke å nære fiendtlige intensjoner overfor hverandre? Denne artikkelen undersøker russisk offisiell retorikk om NATO in Europa siden 2014 og hvordan denne påvirker samhandlingen i Arktis. Vi undersøker også hvordan Russland fremstiller NATOs intensjoner og handlinger innenfor det de omtaler som en krigstilstand og identifiserer effekten av disse fremstillingene for forholdet mellom Russland og NATO. Vi argumenterer for at Russlands egen retorikk bidrar til å erstatte usikkerhet rundt NATOs hensikter med en overbevisning om at NATO er fiendtlig. Selv om Russland fremdeles fremstiller Arktis som en unik region for samarbeid, kan det bli lite rom for samarbeidslinjen når Russland møter NATO i Nord. Vi fremhever kraften i løpende politisk retorikk og viser hvordan den kan skape en skarp konflikt mellom parter som ikke nødvendigvis søker konflikt. Vi foreslår også at det å moderere politisk retorikk kan bidra til å dempe konflikt.
The Legitimacy Crisis: An Introduction
Denne delen undersøker hvordan krisen om demokratisk legitimitet former utsiktene for videre integrering. Alle forfatterne finner bevis for at EU har «rotet igjennom» som svar på legitimitetskrisen. Raube og Costa Reis viser hvordan Kommisjonen og Europaparlamentet tok trinnvise skritt for å starte overtredelsessak mot Ungarn og Polen som svar på brudd på rettsstaten fra folkevalgte populistiske regjeringer, men partiskhet undergravde EUs reaksjon. Holst og Molander diskuterer de demokratiske fallgruvene ved teknokratisk beslutningstaking som svar på krise og beskriver hvilke typer reformer som trengs for å øke ansvarlighet og deltakelse fra borgere som ikke er eksperter i politikk. De Wilde undersøker Eurobarometer-målingene etter nylige kriser som rammer EU og vurderer de lang- og kortsiktige effektene av krisen på offentlig tillit til EU-institusjoner.
Finlandisering og mulig finsk Nato-medlemskap
Radio intervju om finsk og svensk debatt om NATO-medlemskap. Hvordan påvirker Ukraina-krigen det sikkerhetspolitiske ordskiftet i de nordiske landene?
Brexit: An Introduction
Denne delen undersøker konsekvensene av Storbritannias beslutning om å forlate EU. Selv om kapitler erkjenner at det meste vil avhenge av resultatet av forhandlingene mellom Storbritannia og EU, da Brexit vil være et uforutsigbart tilfelle av differensiert desintegrasjon. Denne delen tilbyr bidrag som tar sikte på å stimulere debatten om hvordan Brexit kan forstås og analyseres. Vil Brexit føre til sammenbrudd, på vei fremover eller bare kontinuerlig forvirring? Saken om Brexit fungerer som et forskningslaboratorium der vi kan teste eksisterende teorier om europeisk integrasjon. Er de i stand til å forklare desintegrasjonsmønstre på lik linje med integrasjon, eller trenger vi nye teoretiske og konseptuelle verktøykasser for å forklare europeisk integrasjon i revers.
Theoretical Approaches to Crisis: An Introduction
Dette kapittelet oppsummerer hovedargumentene i denne delen av håndboken. De ni kapitlene diskuterer essensielle tilnærminger til EU-integrering og internasjonale relasjoner og hvordan de studerer, forstår og forklarer krisens antatte innvirkning på EU: Liberal mellomstatlighet, klassisk realisme, nyrealisme, nyfunksjonalisme, institusjonalisme, organisasjonsteori, spaltningsteori, sosialkonstruktivisme , og Deliberativ teori. For dette formålet angir hvert kapittel teoriens grunnleggende antakelser før følgende spørsmål tas opp: (1) Hvordan forventer hvert teoretisk perspektiv at kriser vil påvirke EUs institusjoner og politikk? Hva er årsaksmekanismene for å forklare kontinuitet eller endring i offentlig politikk og styrende institusjoner? (2) I hvilken grad har perspektivet så langt vært i stand til å forklare endring eller kontinuitet i EU i møte med krise?