Publikasjoner
Reviewing Jihadist Governance in the Sahel
Hvordan jihadistiske opprørere i Sahel styrer blir sjelden studert i den akademiske litteraturen. De har ofte blitt fremstilt som ‘islamske terrorister’, som oppnår sine mål ved å bruke brutal makt mot sivilbefolkningen og som finansierer sine aktiviteter gjennom kriminelle nettverk. Nyere forskning viser imidlertid et annet bilde. Jihadistiske opprørere, som andre opprørsgrupper, bruker ofte en rekke strategier for å styre territorium og befolkninger. Måten slike grupper styrer på skiller seg ikke bare mellom land, men også innad i land innenfor samme gruppe. Dette workingpaperet gjennomgår eksisterende litteratur om jihadistisk styring i Vest Afrika, med vekt på Sahel regionen. I dette workingpaperet starter vi med å avklare nøkkelbegreper og definisjoner. Dernest gir vi en kort oversikt over islam og politikk i Sahel, kontekstualiserer fremveksten av Salafist-jihadisme og gir eksempler på historiske tilfeller av jihadistisk styring. Så presenterer vi en kort oversikt over litteratur og syntetiserer eksisterende forskning om jihadistisk opprørsstyring i Sahel. Videre undersøker vi noen kjente eksempler på jihadistisk styring i Nord-Mali, Nigeria og Liptako-Gourma-regionen (som dekker områder av Mali, Burkina Faso og Niger). Vi avslutter med å oppsummere våre funn og diskutere implikasjonene for studier om borgerkrig og opprørsgrupper, samt forslag for videre forskning.
The impact of climate change on Africa’s peace and security
Den gradvise økningen i globale temperaturer, uregelmessig nedbør og flom har indirekte, komplekse og sammenhengende implikasjoner for fred og sikkerhet. Den 9. Mars 2021 møttes Den afrikanske unions (AU) freds og sikkerhetsråd på statsnivå for å diskutere disse utfordringene. Fred og sikkerhetsrådet presenterte forskjellige anbefalinger som omhandlet klima og sikkerhet. Denne kronikken tar utgangspunkt i kommunikeet publisert i etterkant av møtet og presenterer muligheter for hvordan Den afrikanske union, sammen med sub-regionale organisasjoner, medlemsland og andre kan arbeide for å styrke arbeid rundt klima og sikkerhetsutfordringer».
The Impact of Climate Change on Peace and Security in Somalia: Implications for AMISOM
Mandatfornyelsen av Den afrikanske unions fredsbevarende operasjon i Somalia (AMISOM) satt for februar 2021 gir oss en mulighet til å se på hva vi vet om klimaendringer og sikkerhet i Somalia, og videre vurdere hva regjeringer og multilaterale organisasjoner kan gjøre for å forbedre måten de håndterer klimarelatert sikkerhetsutfordringer. Forskning finner ingen direkte årsakssammenheng mellom klima og konflikt, men har identifisert flere områder der klimarelaterte endringer samhandler med politiske, sosiale og miljømessige faktorer. Dette kombinert kan forverre eksisterende sårbarheter og spenninger. Disse faktorene sammen kan undergrave utvikling, påvirke dynamikken i pågående vold og forverre skjøre fredsprosesser. Ytterligere press, som COVID-19, forverrer risikoen og gjør et land som Somalia enda mer sårbart.
How states manage international censure: Norway's response to criticism of its Child Welfare Services
When states are criticised, they normally recognise, reject or counter the critique. Yet they could listen to and contain criticism without directly rejecting or recognising it. Using criticism of Norway’s Child Welfare Services as an example, Kristin Haugevik and Cecilie Basberg Neumann show that diplomatic containment can prevent conflict accelerating and then damaging bilateral relations
Myter om ytre høyre
De kalles gjerne populister, antiliberale og Russland-vennlige - men er det så enkelt?
Much Ado About Very Little? Migration-Linked Development Assistance — the Cases of Poland and Norway
Som svar på migrasjonskontrollkrisen som toppet seg i Europa i 2015-2016, lovet EU-institusjonene og noen europeiske stater å ta tak i de "grunnleggende årsakene til migrasjon", med bistand sett på som et viktig verktøy i så måte. Ved å sammenligne utviklingssamarbeidspolitikken i Polen og Norge viser denne artikkelen hvordan utviklings- og migrasjonsneksusen har blitt implementert i praksis av både nye og tradisjonelle givere. Til tross for viktige forskjeller på retorisk nivå, har ingen av statene endret deres utviklingssamarbeid vesentlig for å knytte det direkte til migrasjonsinteresser. Dette demonstrerer den begrensede nytten av “grunnleggende årsaker til migrasjon”-tilnærmingen.
Restructuring state power in Sudan
Å utvikle økonomisk politikk etter konflikten i Sudan, er en stor utfordring for den sudanske overgangsregjeringen og for det internasjonale samfunn. Denne artikkel påpeker at å forstå konflikten, dens kostnader og fremskrittene som har skjedd i løpet av den nåværende fredsavtalen, er essensielt for fremgang i politikkreformer i Sudan. Den sudanske overgangsregjeringen har forsøkt å implementere reformer, men har oppnådd lite fremskritt, fordi sivile elementer opererer utenom den eksisterende statsmakt. Det forrige regimets politikk opprettholdt konflikt(er) gjennom både passivt og aktiv muliggjøring overfor sudanske sikkerhetsstyrker. Dette betyr at restrukturering av statsmakt er kritisk for å føre Sudan inn på rett vei mot et bærekraftig demokrati. Denne artikkelen fastslår at å sette strukturelle reformer i Sudan på agendaen, innebærer å etablere kontroll over økonomi-, forsvars- og sikkerhetssektoren.
The Pandemic as a Litmus Test for (Dis)Engagement of External Powers in Central Asia
Hva slags – og hvor mye – hjelp ga partnerland og internasjonale organisasjoner til Kazakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan da pandemien traff Sentral-Asia? Pekte noen av donorene seg ut spesielt? Hvilke interesser har stormakter i regionen? Fortsetter det store maktspillet om Sentral-Asia, eller er det over? I denne artikkelen gir NUPI-forsker Roman Vakulchuk og Farrukh Irnazarov en empirisk oversikt over slik hjelp i perioden mars til september 2020.
Avsporing fra Arbeidsdepartementet
Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å få på plass talegjenkjenning på norsk er åpenbar.
Hvem er gått ut på dato
Vil handelsavtalen mellom EU og USA føre til tap snarere enn økonomiske gevinster? Grunnlaget for slike påstander er svakt.