Publikasjoner
A Century of US Diplomatic Security: An Evolutionary Response to a Changing Threat Environment
This chapter traces nearly 100 years of US Diplomatic Security from its pre-WWI origins up to the Obama Administration, describing the key drivers of its qualitative and quantitative expansion through the Cold War into the post 9-11 world. It offers a detailed breakdown of the various roles and missions of the State Department's Bureau of Diplomatic Security, as well as the ancillary diplomatic security role played by the US military.
Å varsle om hybride trusler
Hybrid Warfare Early Warning and Detection. It discusses history of warnning intelligence and why and how hybrid warfare creates new challenges for warning intelligence. It also briefly reviews four concise case studies on real-world expermentation on detecting hybrid threats.
Local Drivers of Violent Extremism in Central Mali
This policy brief examines the processes of violent extremist mobilisation and radicalisation in Mopti, Central Mali. Specifically, it looks at the strategies employed by one of the most salient radical jihadist groups in the region, the Katiba Macina. It seeks to answer the following questions: 1) Given that violent extremist mobilisation has not taken root uniformly across regions in Mali, and because it is often endogenous to local dynamics, how has Mopti as a region become an enabling environment for jihadist actors like the Katiba Macina? 2) How do groups like the Katiba Macina mobilise local support and integrate themselves among communities? 3) Why do individuals join, adhere to or accept the Katiba Macina?
Introduction
Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) betyr nye muligheter men også utfordringer for utviklingsland. Anvendelse av IKT, digitalisering og automasjon gir mulighet til store forbedringer i effektivitet og produktivitet, nye tjenestetilbud og yrker og binder sammen aktørene. Utviklingslandenes mulighet til å utnytte potensialet avhenger imidlertid av deres sosiale, økonomiske og institusjonelle forutsetninger. Mens digitalisering forventes å skape økonomisk vekst og høyere produktivitet, kan digitale skillelinjer, ekskludering og ulikhet også ofte observeres. Som et av verdens største land og med rask utbredelse av IKT er India spesielt egnet til å studere forholdet mellom digitalisering og utvikling. Denne boken presenterer en rekke nye bidrag på temaet, med fokus på India i et internasjonalt perspektiv. Dette introduksjonskapitlet gir bakgrunnsinformasjon om IKT i India; gir en introduksjon til hovedtemaer i forholdet mellom IKT, sosio-økonomisk utvikling og digital ulikhet; og gir et sammendrag og en veiviser til de senere kapitlene i boken. Hovedbudskapet fra boken sett under ett er av virkningen av IKT avhenger av andre ressurser, kunnskap og institusjonelle forhold. Nasjonal politikk må derfor ikke bare fremme digitalisering som sådan, men også sørge for samtidig utvikling av en rekke andre faktorer i hvert land.
Digitalisation and Development: Issues for India and Beyond
Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) betyr nye muligheter men også utfordringer for utviklingsland. Anvendelse av IKT, digitalisering og automasjon gir mulighet til store forbedringer i effektivitet og produktivitet, nye tjenestetilbud og yrker og binder sammen aktørene. Utviklingslandenes mulighet til å utnytte potensialet avhenger imidlertid av deres sosiale, økonomiske og institusjonelle forutsetninger. Mens digitalise3ring forventes å skape økonomisk vekst og høyere produktivitet, kan digitale skillelinjer, ekskludering og ulikhet også ofte observeres. Som et av verdens største land og med rask utbredelse av IKT er India spesielt egnet til å studere forholdet mellom digitalisering og utvikling. Denne boken presenterer en rekke nye bidrag på temaet, med fokus på India i et internasjonalt perspektiv. Hovedbudskapet fra boken sett under ett er av virkningen av IKT avhenger av andre ressurser, kunnskap og institusjonelle forhold. Nasjonal politikk må derfor ikke bare fremme digitalisering som sådan, men også sørge for samtidig utvikling av en rekke andre faktorer i hvert land.
Voting for development? Ruling coalitions and literacy in India
Across the world, governments skew the distribution of state resources for political gain. But does such politicisation of resource allocation affect development trajectories in the long run? We focus on the long-term effects of voting for the ruling coalition on primary education in India. Using a close-election instrumental variable design and drawing on a new socio-economic dataset of India's state assembly constituencies in 1971 and 2001, we examine whether areas represented by members of ruling coalitions experienced greater increases in literacy over 30 years. We find no evidence of this being the case, in the overall data or in relevant sub-samples. The null results are precisely estimated, and are consistent across OLS and 2SLS specifications and several robustness checks. These findings suggest the politicised distribution of some funds in the short run does not affect long-term development trajectories.
Cybersikkerhet
Den teknologiske utviklingen og framveksten av digitale nettverk har ført til noen av de mest dramatiske endringene vi har sett på flere generasjoner. Dette gjelder både endringer i sosial samhandling, men også endringer i den mer generelle samfunnsmessige utviklingen. Disse framskrittene har også hatt viktige implikasjoner for sikkerhetspolitikk, internasjonal politikk og forhold mellom stormakter. I fokusspalten i dette nummeret av Internasjonal Politikk har vi invitert samfunnsvitere til å belyse hvordan cybersikkerhet bidrar til å endre forhold mellom stater og internasjonale organisasjoner samt internasjonal politikk.
Addressing Butterfly Questions: The Planet, Plastic Pollution and Policy Pathways at Japan's G20
In its fifth year, the 2019 G20 Interfaith Forumgathered outside of Tokyo to discuss an ambitious agenda organized under the triple-P thematic of Peace, People and Planet: Pathways Forward. While each of these broad themes guided discussions both in panels and plenaries, from the Forum’s outset it became clear that a reoccurring focus would be the importance of protecting the planet in order to support its people and to promote peace. The data presented at the Forum’s inception plenary was too compelling to ignore: according to multiple speakers, planet degradation has costed approximately $US11 trillion to date. But beyond the financial aspect, the environmental and ethical considerations that go into evaluating why this is a reality were at the core of the discussions among the Forum’s interfaithleaders. This focus instigated a number of compelling “butterfly questions” where participants probed and reflected on the implicit human aspect of environmental degradation. In their discussion, speakers often referenced the postwar tale of former Japanese Emperor Hirohito’s lamentation of no longer seeing butterflies in his imperial garden due to environmental degradation. Taking this issue up with Japan’s political leadership at the time, Hirohito instigated the establishment of an environmental program to address pollution in Tokyo, leading to great results and the return of butterflies to his city garden. But in today’s multipolar system, responding to the magnitude and pace of the transnational issues of pollution and climate change on a global scale at a time when the multilateral system is perceived to be eroding seems simultaneously dire, daunting and difficult. And the likelihood of creating an environment where butterflies would like to return seems increasingly fleeting.
Critical communication infrastructures and Huawei
Recently, there have been growing cyber-safety concerns over telecom equipment made by the Chinese vendor Huawei. This has led many countries to ban Huawei from supplying equipment for building the next generation of mobile networks, 5G. Responses from mobile operators and the telecom community in general have been mixed. For instance, many European mobile operators have stated that these concerns are overblown and that such a ban would delay 5G rollout by two to three years in the best case. Moreover, some operators have directly questioned the ability of the other vendors to timely deliver a complete 5G network. However, these claims have mostly not been grounded in empirical data. This paper takes a multi-perspective approach to investigating this problem empirically. We start by categorizing responses from different countries to using Huawei equipment in 5G. We then analyze the importance and readiness of Huawei for supplying 5G equipment. This analysis is based on contributions to standards and patents. We also present a conceptual risk analysis framework to qualitatively evaluate the ability of a single vendor to cause considerable damage to critical communication infrastructures. This model aims at exploring a set of relevant axis. More specifically, we look at potential for harm in different political climates that is peace, crisis and war. Another axis is whether banning a particular vendor from supplying equipment for the upcoming mobile networks generation is useful without having a backward compatible ban. A third axis is the ability of a vendor to cause harm as a function of the type of supplied equipment, for example radio towers vs network management systems. Combining the analysis of readiness for supplying 5G and potential for causing harm allows us to roughly estimate the likely impact that a complete ban would have on 5G rollout in different parts of the world. We find that such a ban can possibly delay 5G by two years or more for operators with high dependence on Huawei. Consequently, we explore potential approaches that would both reduce vendor-related risk and do not significantly delay the rollout of 5G. These include heterogeneous multi-vendor deployments, equipment verification and testing, international collaboration as well as signing non-aggression treaties. Unfortunately, there is no technological solution that fully remedy this problem. Combining technical solutions with efforts to build trust between countries, enforce existing alignments or create new ones seems a promising way forward.
Neumann, NUPI og utenriksdebatten
Iver B. Neumann begynte på NUPI i 1988. Etter tre tiår som NUPI-forsker (riktignok med en periode som Montague Burton-Professor i International Relations på LSE i London) meldte han i 2018 overgang til OsloMet. Med NUPI som plattform har Neumann satt et solid fotavtrykk i norsk offentlighet, og han er i dag en av Norges mest profilerte og internasjonalt anerkjente forskere på utenriks- og internasjonal politikk. Han er hyppig sitert, og er blant de 20 norske forskerne som publiserer mest ifølge CRISTIN-registeret.1 Han er særlig opptatt av norsk utenrikspolitisk historie, identitet, diplomati og Russland.