Strategisk stabilitet, ny teknologi og kjernefysisk nedrustning i Asia

I framtidens våpenkontroll- og nedrustningsarbeid blir det stadig viktigere å inkludere de asiatiske atommaktene. Selv om USA og Russland fortsatt har de største våpenarsenalene, investerer både Kina, India, Pakistan og Nord-Korea betydelig i både kjernevåpen og avanserte konvensjonelle kapasiteter. Med tiltakende rivalisering mellom Kina og USA, fortsatt uro på den koreanske halvøya, og sterke spenninger mellom India og Pakistan, er det betydelig fare for væpnet konflikter i Asia. I verste fall kan en slik konflikt eskalere, og lede til bruk av kjernevåpen.

Dette prosjektet utforsker hva som er de største hindringene for kjernefysisk nedrustning i Asia, og hvordan man kan engasjere asiatiske stater i framtidige våpenkontrollavtaler. Forskerne mener en grunnleggende drivkraft for opprustningen i Asia er at aktørene ser den strategiske stabiliteten som truet. Denne trusselen skyldes blant annet framveksten av nye avanserte konvensjonelle kapasiteter som kan true våpenarsenalene til atomstatene, som høypresisjonsvåpen, missilforsvar, anti-satelittvåpen, cybertrusler mot kommando- og kontrollsystemer og anti-satelittvåpen. Den økende sammenkoblingen mellom konvensjonelle og kjernefysiske våpen, og det økte antallet aktører, gjør det mer krevende å få i stand forhandlinger om våpenkontroll.

Prosjektet har som mål å produsere policy-relevant kunnskap om hvordan man kan styrke stabiliteten og dempe opprustningen i Asia, for eksempel gjennom tillitsbyggende tiltak eller våpenkontroll. Forskerne i prosjektet legger særlig vekt på utfordringene fra ny ikke-kjernefysisk teknologi, og hvordan slike teknologier kan bli en del av våpenkontroll-agendaen. Prosjektet søker videre å styrke samarbeid og debatt mellom forskere, sivilsamfunn og beslutningstakere knyttet til kjernevåpenspørsmål.