Forskningsprosjekt
Når alt er krig: Konfliktdynamikk og russisk utenrikspolitikk etter krisen i Ukraina
Arrangementer
WARU undersøker det stadig mer anspente forholdet mellom Russland og Vesten i kjølvannet av krisen i Ukraina og antar at del av forklaringen er å finne i måten disse aktørene snakker om og forholder seg til hverandre. Vi studerer hvordan konflikt på ett felt kan spre seg til å omfatte hele relasjonen gjennom altomfattende negative fremstillinger av den andre.
For eksempel, Russland har i mange år fremholdt at Vesten handler ‘dobbeltmoralsk’ og orkestrerer undergravende “fargerevolusjoner” verden over. Denne forståelsen av Vesten har muliggjort en avvisning av vestlige initiativ og handlinger på den internasjonale arena. I Vesten har ideen om at Russland har gjort sannhet til et våpen – “ingenting er sant og alt er mulig” – festet seg. Russisk utenrikspolitikk kan tilsynelatende oppsummeres som “hybrid krigføring”. Slik kan enhver russisk handling på den internasjonale arena komme til å sees som en krigshandling.
Dette prosjektet er en empirisk dybdestudie i hvordan fiendtlige fremstillinger av den annen part blir selvfølgelige, selvforklarende og uproblematiske og gjør det naturlig, til og med maktpåliggende, å behandle motparten som en trussel. Denne dynamikken undersøkes i studier av Russlands samhandling med Norge, Estland, Tyskland, NATO og USA i perioden 2014–2020. WARU bygger på og utvikler sikkerhetiseringsteori ved å undersøke hvordan trusselfremstillinger på ett felt spres til å omfatte hele bildet av motparten. Ved å koble slike prosesser i to politiske enheter, konseptualiserer WARU hvordan retorisk samhandling mellom politiske enheter kan bidra til konflikteskalering.
Prosjektets tema har umiddelbar politisk relevans. WARU tilbyr et perspektiv som analyserer Russlands forhold til Vesten med vekt på samhandling og vil redusere risikoen for politisering og polarisering av debatten om Russland. Prosjektet vil også bidra til kunnskapsgrunnlaget for politiske valg, og således til håndteringen av den eksisterende konflikten mellom Russland og Vesten.
Prosjektet er finansiert av NFR og det høyt kvalifiserte internasjonale forskerteamet reflekterer prosjektets geografiske og empiriske nedslagsfelt.
Sluttkonferansen for dette prosjektet holdes 14. november 2023. Les mer og meld deg på Russlandskonferansen 2023 her.
Eksterne arrangementer
Tirsdag 8. juni 2021 - Panelet "Russia-West relations: Changing discourses of the Other post-Crimea" på Fifth Annual Tartu Conference on Russian and East European Studies. Bidrag fra: Wilhelmsen, Hjermann, Gjerde, Morozov, Krawatzek og Sasse
Torsdag 2. september 2021 - Eskaleringsdynamikken mellom øst og vest: Russland, Hviterussland og regionale dimensjoner av konflikt og dialog. Policy-rundebord, Tallinn, Estland. Bidrag fra Julie Wilhelmsen.
Mandag 12. juni 2023 - Panelet "Threat constructions in Russia-West social relations since 2014 " på Seventh Annual Tartu Conference on Russian and East European Studies. Bidrag fra: Wilhelmsen, Hjermann, Gjerde, Morozov og Toal.
Publikasjoner fra eksterne partnere
Morozov, Viacheslav (2021): "Institutionalizing National Memories: The Baltic Sea Region and World War II" i The Journal of Slavic Military Studies.
Kronikker
Et tredje perspektiv på årsakene bak Russlands angrep på Ukraina, Morgenbladet 12. mai 2023, skrevet av Julie Wilhelmsen.
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
KRONIKK: Ukraina og krisen i russisk-vestlige relasjoner
Det er ingen enkle veier ut av den stadig dypere tillitskrisen mellom Russland og Vesten.
Har vi tryggere tider i vente nå som Biden er president? Tvilsomt.
Russland og Kina er enda mindre tilbøyelige til å akseptere USAs dominans i dag enn de var for fire år siden.
Hviterussland i skuddlinjen mellom øst og vest?
Gitt den vekt russiske myndigheter legger på medier og informasjon som påvirkningsvåpen i den vestlige «sivilisasjonskampen», vil vestlige mediefremstillinger bli fulgt med argusøyne, skriver seniorforsker Julie Wilhelmsen i denne Aftenposten-kronikken.
Nye publikasjoner
Liberal halvtime: En lang samtale med Julie Wilhelmsen om Russland
I episode 343 av Liberal halvtime, som er en podkast fra tankesmien Civita, er NUPI-forsker Julie Wilhelmsen gjest. Sammen med programleder Eirik Løkke snakker hun blant annet om: Når og hvordan hun ble interessert i Russland. Hvordan har det verdt å formidle/kommentere krigen i et polarisert ordskifte? Hvordan har Russland utviklet seg under Putin? Er Putin den samme nå som da han overtok? Hvordan vil hun beskrive dagens Russland? Hvordan skal man forstå Putins invasjon av Ukraina? I hvilken grad kan vi stole på det som det russiske regimet sier og skriver? I hvilken grad har NATO/Vesten "skyld" i den russiske atferden? Hva tror Wilhelmsen om krigen i Ukraina videre? Og hva bør være Vestens tilnærming? Er krigen mellom Ukraina og Russland først og fremst en geografisk konflikt - eller er det også en krig om demokratiets fremtid i Europa?
Reimagining NATO after Crimea: Defender of the rule-based order and truth?
Russlands annektering av Krim, og krigen mot Ukraina har ført til omveltninger i NATOs diskurs og praksis. Denne artikkelen tar et skritt tilbake fra sikkerhetsdebatten, og hevder at selve prosessen med å svare på russisk aggresjon har ført til et nytt syn på NATOs identitet. NATO har en tendens til å presentere endring som kontinuitet. Denne artikkelen analyserer hvordan en trio av nye og ambisiøse selvrepresentasjoner har blitt fremtredende i NATOs diskurs etter annekteringen av Krim. NATO ser på seg selv som forsvarer av den internasjonale regelbaserte orden, og leverandør av sannhet og fakta midt i en verden av desinformasjon. Samtidig driver NATO en politisk agenda for motstand som utvider alliansens autoritet til nye innenlandske domener. Ved å problematisere disse endringene, advarer artikkelen om at NATOs nye narrativ ignorerer sin egen rolle i problemene den søker å løse, og dermed risikerer å undergrave NATOs innsats for å samle global støtte til Ukraina.
Spiraling toward a New Cold War in the North? The Effect of Mutual and Multifaceted Securitization
Denne artikkelen undersøker og forklarer hvordan relasjonen mellom to politiske enheter kan låses inn i en negativ spiral gjennom måten de identifiserer hverandre. Gjennom gjensidig og mangefasettert 'sikkerhetisering' av den andre fremstår motparten i økende grad som en trussel. Når denne forståelsen av den andre sprer seg utover det militære saksfeltet og inn i andre saksfelt (handel, kultur, diplomati), fremstår den andre som en trussel ved hvert eneste 'møte' og i enhver sammenheng. Slik tømmes relasjonen for gjensidig anerkjennelse og mulighetene for samarbeid blir små. Samtidig blir militær posisjonering og oppbygning på begge sider logisk og legitim politikk. Artikkelen bygger dybdelesning av russiske og norske offisielle dokumenter og politikk i perioden 2014-2018 og undersøker hvordan norsk-russiske forhold endret seg fra partnerskap mot fiendskap i denne perioden.
Russian Certainty of NATO Hostility: Repercussions in the Arctic
Hvordan oppstår og eskalerer et sikkerhetsdilemma mellom parter som antas ikke å nære fiendtlige intensjoner overfor hverandre? Denne artikkelen undersøker russisk offisiell retorikk om NATO in Europa siden 2014 og hvordan denne påvirker samhandlingen i Arktis. Vi undersøker også hvordan Russland fremstiller NATOs intensjoner og handlinger innenfor det de omtaler som en krigstilstand og identifiserer effekten av disse fremstillingene for forholdet mellom Russland og NATO. Vi argumenterer for at Russlands egen retorikk bidrar til å erstatte usikkerhet rundt NATOs hensikter med en overbevisning om at NATO er fiendtlig. Selv om Russland fremdeles fremstiller Arktis som en unik region for samarbeid, kan det bli lite rom for samarbeidslinjen når Russland møter NATO i Nord. Vi fremhever kraften i løpende politisk retorikk og viser hvordan den kan skape en skarp konflikt mellom parter som ikke nødvendigvis søker konflikt. Vi foreslår også at det å moderere politisk retorikk kan bidra til å dempe konflikt.