Kritisk digital infrastruktur

Moderne samfunn blir stadig mer avhengige av en lang rekke kritiske infrastrukturer og funksjoner for å møte borgernes behov. Når avhengigheten av kritisk infrastruktur øker blir det viktigere å garantere at de fungerer som de skal i møte med et vidt spekter av trusler og risikoer. Som et eksempel ville et langvarig bortfall av kritiske funksjoner som det digitale kjernenettet hatt langt mer omfattende konsekvenser i dag enn for 15 år siden. Samtidig er kritisk infrastruktur i endring, særlig tre trender utpeker seg som essensielle for å forstå hvordan arbeidet med å sikre disse funksjonene blir utfordret. Disse trendene er økt digitalisering, privatisering og internasjonalisering, og alle tre bidrar til å komplisere muligheten til å sikre et samfunn som det norske. 

Sett i sammenheng med økende geopolitiske spenninger peker dette på et sikkerhetsterreng det er vanskelig å navigere. Nye og komplekse sårbarheter kan i ytterste konsekvens gå på statssikkerhet, men eierskap og sammenkoblinger gjør det vanskelig for staten å bli involvert. En moderne tilnærming til kritisk infrastruktur krever nasjonal regulering og sikring på nye områder, og gjennom nye virkemidler. Samtidig gjør den høye andelen av privat eierskap og internasjonale sammenkoblinger at staten ikke lenger kan løse alle problemer alene: Statssikkerhet handler ikke lenger utelukkende om hva staten gjør, men om samarbeidet mellom offentlig og privat, nasjonalt og internasjonalt. Dette forskningsprosjektet ønsker å se på hvordan disse utfordringene blir oppfattet og forsøkt løst, både nasjonalt og i andre land. Hvordan er forholdet mellom privat og offentlig ansvar fordelt? Hvilke insentiver og ressurser stiller staten til disposisjon for private bedrifter med ansvar for samfunnssikkerhet. Og hvilken rolle skal internasjonale og regionale organisasjoner som EU spille?