Felles utfordringer - felles muligheter?

«Alle sceneforandringer krever nye fremstillinger, beskrivelser, forklaringer,» observerte forfatteren Milan Kundera en gang.

Beskrivelsen passer godt på dagens internasjonale situasjon. Internasjonale strukturer som har ligget faste i lang tid, er nå i spill. Økt stormaktsrivalisering, klimaendringer, flyktningstrømmer og institusjoner under press, gjør at særlig små og mellomstore europeiske stater må tenke nytt om utenrikspolitikken sin.

Hvilke utfordringer frykter norske og tsjekkiske beslutningstakere mest i utenrikspolitikken i dag?

Det svarer forskere fra NUPI og Institute of International Relations (IIR) i Praha på i en ny rapport. Den oppsummerer funnene fra prosjektet Common Fear Factors in Foreign Policy (COMFEAR).

Den nye rapporten bygger blant annet på diskusjoner i rundebordsamtaler med diplomater og forskere i Praha i Oslo mellom november 2019 og februar 2020.

- Vi forventet å finne noen likheter, men ble overrasket over å se at de som utformer politikken i Norge og Tsjekkia hadde så like observasjoner av vurderinger rundt den nåværende internasjonale situasjonen, sier seniorforsker Kristin Haugevik (NUPI).

Sammen med Benjamin Tallis, seniorforsker ved IIR, har hun ledet COMFEAR-prosjektet, som er finansiert av de norske EØS-midlene over den bilaterale ordningen.

Selv om endringer i for eksempel amerikansk, kinesisk og russisk utenrikspolitikk kan skape uro og usikkerhet i mindre europeiske stater, peker forskerne i rapporten på at frykt også kan ha mer virksomme konsekvenser for utenrikspolitisk tenkning og praksis. For stater som Tsjekkia og Norge kan endringene også skape muligheter for å tenke nytt om samarbeidsmønstre og partnere på den internasjonale arena.

- Både for Norge og Tsjekkia er tiden moden for å søke nye partnerskap, også med hverandre. Slik blir de bedre rustet ikke bare til å håndtere felles utfordringer, men også til å søke nye muligheter i en verden i endring, påpeker Tallis.

Selv om Norge og Tsjekkia har ulike historiske, geografiske og – i mange tilfeller – politiske utgangspunkt, har deres vurderinger av den siste tidens internasjonale utvikling vært nokså sammenfallende. Dette skaper rom for dialog og gjensidig læring – også når det gjelder hvordan en best håndterer mer stormaktrivalisering og endrede dynamikker i EU og NATO. Det er også likheter i hvordan Norge og Tsjekkia tenker omkring sitt samarbeid med henholdsvis de nordiske landene og Visegrad-gruppen. Forskerne mener det ligger uutnyttet potensial også i å kople disse regionale formatene.

- Vår rapport viser at mulighetene ligger der. Hvordan det utenrikspolitiske samarbeidet mellom Tsjekkia og Norge utvikler seg videre vil avhenge av hvorvidt de som utformer politikken griper disse mulighetene, konkluderer Haugevik og Tallis.

Les rapporten gratis her.