Maria Gilen Røysamb
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Maria Gilen Røysamb var vitenskapelig assistent i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling frem til september 2022.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Urban krigføring i Ukraina
Når byer bombes, er 90 prosent av ofrene sivile. Skoler og sykehus blir ødelagt i stor skala. Menneskene som blir drevet på flukt, har ofte ikke n...
Nytt fokusnummer av Internasjonal Politikk
Når byer bombes, er 90 prosent av ofrene sivile
24. februar invaderte Russland nabolandet Ukraina. Etter kort tid startet kamphandlinger i og rundt ukrainske byer som Kharkiv, Kherson, Odesa, Mariupol og hovedstaden Kyiv. I denne kronikken skriver Maria Gilen Røysamb om konsekvensene av urban krigføring for sivilbefolkningen.
Norge bør være en tydeligere stemme
Denne uken avgjøres valgkampen mellom Irland, Canada og Norge om plass i FNs sikkerhetsråd. Dersom Norge vinner har vi en klar oppfordring: Norge bør bestrebe seg på å være mer enn en konsekvent partner til multilateralt samarbeid og ivareta forholdet til våre nærmeste allierte. I dagens forhandlingsklima kreves en tydeligere stemme og alternative allianser i Sikkerhetsrådet.
Female Peacekeepers and Operational Effectiveness in UN Peace Operations.
Behovet for flere kvinner i FNs fredsoperasjoner, er fundert i både et likestillings- og i et prestasjonsfremmende argument. En survey fra mars 2020 og funn fra studier utført av Effectiveness of Peace Operations Network (EPON), fremhever viktigheten av større kjønnsbalanse i FNs fredsoperasjoner for å lykkes bedre med mandatoppnåelse. Våre funn peker også på effekten av kontekstspesifikke hindringer og hvordan fraværet av tilrettelagte og støttende systemer betyr at verken mannlige eller kvinnelige fredsbevarere kan prestere på sitt beste. Videre peker studien på risikoen for at agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS) - inkludert likestilling mellom kjønnene i fredsbevarende operasjoner - kan bli nedprioritert i møte med andre presserende behov. I lys av COVID-19-pandemien og den globale resesjonen, er denne risikoen forsterket. En fortsatt politisk og økonomisk forpliktelse til å øke antall er en forutsetning for å oppnå større kjønnsparitet og likestilling. Når det gjelder diskursen rundt dette, må vi imidlertid nå kunne gå videre og ikke lengre måtte bevise merverdien av kvinnelig deltakelse, noe som legger en ekstra byrde på de det gjelder.
Unity in Goals, Diversity in Means - and the discourse on female peacekeepers in UN peace operations.
Kjønnsparitet på alle nivåer i FN, som et middel for å oppnå likestilling, er en to tiår gammel forpliktelse, som gjenspeiler kjerneverdier like gamle som FN selv. Til tross for dette har framgangen med å øke antallet kvinnelige fredsbevarere vært treg og ujevn, særlig i uniformerte roller - men også i sivile og som deltagere i fredsprosesser. Dette skyldes en rekke årsaker, men særlig mangel på politisk vilje, finansiering og ansvarlighet, samt motstand mot likestilling. Vi argumenterer for et paradigmeskifte, både basert i bedre prestasjoner, men også på et normativt likestillingsgrunnlag. For å implementere allerede avtalte planer og resolusjoner, må FN og dets medlemsland fokusere mer på den operasjonelle verdien av mangfold, både for nasjonale sikkerhetsstyrker og i fredsoperasjoner. Kjønn bør betraktes som en sentral komponent i dette mangfoldet. I den nåværende situasjonen, der vi er vitne til et tilbakeslag når det gjelder støtte til kvinners rettigheter så bør sikring av mangfold ikke bare betraktes som en hovedprioritet, men også et nasjonalt og internasjonalt sikkerhetsimperativ.
The Impact of Covid-19 on the Women, Peace and Security Agenda.
• Women appear to be disproportionately affected by Covid-19 • Pushback on global commitment to gender equality • Gender equality and human development are correlated: focussing on gender equality will have a catalytic effect on the SDGs • The increasing strain on peace operations is likely to have a negative effect on the WPS agenda.