Forsker
Viljar Haavik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Viljar Haavik er stipendiat tilknytta Forskingsgruppa for fred, konflikt og utvikling, som ein del av forskingsprosjektet Sårbare stater, statsbygging og skatt.
Haaviks doktograd tar for seg korleis sårbare statar sin politiske autoritet til å skattlegge blir utfordra av ulike ikkje-statlege aktørar med eit fokus på Mali og Liberia. Tidlegare interesser inkluderer årsaker til valdeleg ekstremisme, usikkerheit og konflikt i sårbare statar i Sahel i Vest-Afrika. Han tar del forskingsnettverket TaxCapDev.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Skatt og stat-samfunnsrelasjoner – finnes det noe som heter en fiskal kontrakt?
Finnes det virkelig noe som heter en fiskal kontrakt? Kan andre faktorer enn fiskal utveksling spille en viktigere rolle i å forme sosiale kontrakter i enkelte samfunn? Hvilke begrensninger har modellen om den fiskale kontrakten, og hvilke implikasjoner har dette for utviklingspolitikk i ulike kontekster? Dette seminaret vil utforske disse spørsmålene og utfordre konvensjonelle forståelser av den fiskale kontrakten.
Grand Bassa and the 50/50 tax pilot: “A brilliant idea, but…”
This research note examines the implementation of property tax in Liberia. Based on original fieldwork data, the note analyses taxpayers' perceptions of the new tax system in the light of their experiences with public services, development projects and the political system.
Vaksinediplomati
Tidenes største vaksineringskampanje er sett i gong i kampen mot koronaviruset. Mens rike, vestlege land har hamstra vaksinedosar, står dei afrika...
Policy brief summarising the EU and other stakeholder’s prevention strategy towards violent extremism in the region, Middle East
The EU-Middle East and North Africa (MENA) Preventive Violent Extremism (PvE) co-operation is wide-ranging, and has been since a formalized partnership between the EU and MENA countries was outlined in the 1995 Barcelona Declaration. It has nevertheless received added attention following numerous terrorist attacks within the EU during the last decade; and European foreign fighters have been linked to the attacks in Paris in 2015; in Brussels, Berlin, and Nice in 2016; and in Manchester, London, and Barcelona in 2017.
Policy brief summarizing the EU and other stakeholders’ prevention strategy towards violent extremism in the Maghreb and the Sahel
What is the European Union (EU) doing to prevent and counter violent extremism (P/CVE) in north-western Africa, specifically in the Maghreb and Sahel region? Building upon the EU Counter Terrorism Strategy (EU Council 2005), the EU Strategy for combating radicalization and recruitment to terrorism has increasingly emphasized the ‘internal-external security nexus’ and the need to strengthen co-operation with key third countries in the fields of counterterrorism, anti-radicalization, prevention, and countering of violent extremism (EU Parliament 2015; EU Parliament and EU Council 2017). The fight against violent extremism has thus become one of the most prominent objectives in EU external action, especially as far as the (enlarged) neighbourhood is concerned (Durac 2017). Yet scientific inquiry into the EU’s role in this
Working Paper on enabling environments, drivers, and occurrence/nonoccurrence of violent extremism
Why does violent extremism not occur in enabling environments? Based on recent field work in the Sahel and the Maghreb region this is the main question we seek to understand in this working paper. To understand non-occurrence and thereby the foundations of social and individual resilience, we also need to understand the drivers of violent extremism and why they gain traction among some populations while others show much higher degrees of resilience. To achieve this, we will zoom in on cases in Mali, Niger, Tunisia and Morocco, showcasing different trajectories of occurrence and non-occurrence.
Working Paper on ´enabling environments´, drivers and occurrence/nonoccurrence of violent extremism in the region
There are a number of grievances attributed as drivers of violent extremism. Poverty, autocratic governance, human rights violations, precarious masculinities, or the lack of education, mentioning just some, all create what we may term “enabling environments”. Still, the majority living in such enabling environments and who experience such grievances do not engage in any acts of violence or join any violent extremist organizations. This begs the question, why do some communities display far greater resilience to violent extremist ideologies than others? Based on in-depth fieldwork in Egypt, Syria, Jordan, and Iraq, we study and analyze four cases of the non-occurrence of violent extremism in the Middle East to further our understanding of enabling environments, community resilience, and the decisive moments pushing people to, or away from, violence.
The end of stability - how Burkina Faso fell apart
Burkina Faso var lenge ansett som en oase av stabilitet i en konfliktfylt del av Afrika. Det er ikke tilfelle lenger. Islamske opprørere inspirert av jihadisk teologi har tatt over stadig større landområder. En årsak er spill-over-effekter fra tilsvarende konflikter i nabolandet Mali, men forfatterne hevder også at det plutselige fallet til det gamle regimet til Blaise Compaoré også er del av forklaringen på hva som har skjedd i Burkina Faso. Artikkelen viser hvorledes Burkina Faso ble navigert unna konfliktene i nabolandet av hva vi kaller en ‘Big Man’ dyp stat bygget opp rundt formelle og uformelle regimesikkerhetsnettverk. Når denne dype staten forsvant da regimet til Compaoré ble kastet i et folkelig opprør, var grunnen egentlig beredt for at jihadistiske opprørere kunne gjøre et inntog. Gjennom forfatternes studie av denne prosessen, prøver nde å komme til en bedre konseptuell forståelse av hvorledes svake stater faktisk styres, og hvordan noen ledere av slike stater klarer å holde seg ved makten over lang tid, og hva som kan skje når slike ledere til slutt blir kastet fra makten.
Self-defence Militias and State Sponsorship in Burkina Faso
Sammendrag: Sidan 2015-16 har Burkina Faso vore i konflikt med jihadistiske opprørsgrupper som er aktive over Sahel i Vest-Afrika. Etter kvart som konflikten eskalerte i fleire områdar av landet, blei bruken av væpna sjølforsvarsmilitsar i Burkina Faso svært utbreidd og aktivt sponsa av staten, noko som førte til bekymring for militsar sitt potensial til å forverre konflikten. Hovudårsakene er at sjølvforsvarsmilitsar kan forverre gjensidig mistillit, spenning og vald mellom ulike samfunnsgrupper, mens bruken og statleg sponsing av militsar utsett sivilbefolkninga for represaliar frå opprørarane som oppfattar dei som ein trussel. Resultatet er at den førre presidenten, Roch Marc Kaboré, kan ha gjort meir skade enn nytte ved å opprette sjøvforsvarsmilitsar under det juridiske rammeverket til «Volunteers for the Defense of the Homeland» (VDP) vedtatt einstemmig av Burkina Fasos parlament i januar 2020.
Sårbare stater, statsbygging og skatt (FRAGTAX)
Hvordan etableres, utøves og opprettholdes statens politiske myndighet til å kreve inn skatt over tid? Statsbygging krever forutsigbare inntekter. Uten en innenlandsk inntektsbase, blir selv kjerneakt...