Forsker
Marianne Riddervold
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Marianne Riddervold er forsker I (bistilling) i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar hos NUPI. I tillegg er hun professor i statsvitenskap og internasjonal politikk ved Høgskolen i Innlandet og Senior Fellow ved University of California, Berkeley.
Riddervold er ekspert på transatlantiske relasjoner (inkludert forholdet mellom EU og USA), europeisk integrasjon, EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, NATO, forholdet mellom EU og NATO og EU og Norge. Hun jobber også med maritim sikkerhet og internasjonale relasjoner i rommet, og hun er interessert i teoriutvikling innen internasjonal politikk og europeisk integrasjon.
Ekspertise
Utdanning
2011 PhD, Universitetet i Oslo
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2019 Forsker I, NUPI
2018 Professor, Høgskolen i Innlandet
2015 Senior Fellow, University of California, Berkeley, USA
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreFailing through: European migration governance across the central Mediterranean
En viktig del av Europas eksterne migrasjonspolitikk i Middelhavet, både under Gaddafi og senere, har vært å eksternalisere kontroll med migrasjonsstrømmene gjennom bilaterale samarbeidsavtaler med Libya. På bakgrunn av Libyas demokratiske og institusjonelle utfordringer, de libyske sikkerhetsstyrkenes ofte dårlige beredskap og ikke minst gjentatte dokumenterte overgrep mot migranter har denne politikken vist seg å være både ineffektiv og politisk omstridt. Hvorfor har EU og europeiske medlemsland likevel opprettholdt avtaler med Libya i forsøket på å begrense irregulær migrasjon til Europa? I denne artikkelen argumenterer vi for at EU ved å holde fast ved disse avtalene har ‘failed through’ i forsøket på å håndtere migrasjonskrisen i det sentrale Middelhavet. Sammenbruddet av Libyas statsapparat, Den europeiske menneskerettighetsdomstolens kritikk av Italias ulovlige tilbakeføringer av migranter til Libya og press fra opinionen har periodevis ført til mindre endringer i EUs tilnærming. Men slike endringer har kun vært kortvarige og EUs overordnede og svært restriktive tilnærming til irregulær migrasjon gjennom samarbeid med den libyske kystvakten har ligget fast. Denne utviklingen kan forstås gjennom vårt konsept om failing through, som kombinerer failing forward mekanismen med institusjonell innsikt om stiavhengighet: På grunn av stiavhengighet og mangelen på alternative felles-europeiske løsninger har EU og medlemslandene falt tilbake på allerede eksisterende institusjonelle ordninger, til tross for deres problematiske juridiske, etiske og politiske implikasjoner.
Våre eksperter på Russland og krigen i Ukraina
Er Norge klar for en ny pandemi uten et EU-samarbeid?
I møte med en rekke kriser, og særlig etter erfaringene med koronapandemien, har Europa tatt flere grep for å styrke sin felles motstandsdyktighet. Hva betyr dette for Norge?
Norge må se det nye EU
I denne kronikken presenterer Svendsen og Riddervold de nyeste utviklingstrekkene i EU, særlig knyttet til helsepolitikk. Forfatterne presenterer og diskuterer begrepet strategisk autonomi og argumenterer for at den norske europadebatten i større grad må basere seg på nettopp dette begrepet.
Norge og EU mot 2030
Dette prosjektet ser nærmere på utviklingen på viktige områder i forholdet mellom Norge og EU mot 2030....
The European Maritime Security and Defence Policy Architecture: Implications for Norway
Maritim sikkerhet står høyt på den internasjonale og europeiske sikkerhetsagendaen, og derfor har en rekke nye initiativer og handlinger utviklet seg innenfor EU, NATO og gjennom bilaterale/minilaterale avtaler. For å øke Europas felles kapasitet og sikre mer målrettede reaksjoner, er det behov for bedre koordinering mellom ulike organisasjoner og fora. NATOs 2022 strategiske konsept og EUs parallelle strategiske kompass tilbyr en mulighet til å gjøre dette. Bilaterale og minilaterale forsvarsgrupperinger kan styrke europeisk maritim sikkerhet ved å akselerere kapasitetsutvikling og fremme forbedrede nivåer av interoperabilitet. Norge bør videreutvikle sin politiske dialog og praktiske samarbeid med EU, og sikre deltakelse i store forsvarsinitiativer som EDF og PESCO, ulike programmer og samarbeidsordninger med EUsForsvarsbyråe (EDA). Norge bør forfølge ytterligere lederroller i NATO for å styrke både nasjonale interesser og transatlantisk sikkerhet innenfor det maritime sikkerhetsdomenet. Norge bør aktivt fremme forsterket EUNATO-samarbeid om maritime sikkerhetsspørsmål, inkludert nærmere samordning av strategisk tenkning, politikk og investeringer hos de to organisasjonene. Minilaterale’ strukturer kan tillate Norge å slå seg sammen med likesinnede nasjoner for å handle raskt i maritime spørsmål av felles betydning.
Heading Forward in Response to Crisis: How the Ukraine Crisis Affected EU Maritime Foreign and Security Policy Integration
Dette kapittelet diskuterer virkningen av Ukraina-krisen på EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske integrasjon. Det argumenteres for at EU har reagert på Russlands aggresjon ved å utdype samarbeidet i områder som ikke er direkte knyttet til Ukraina. To tilfeller er med liten sannsynlighet for å bli berørt av Ukraina-krisen blir analysert: EUs maritime sikkerhetsstrategi og EUs arktiske politikk. I begge disse tilfellene ble enighet mellom EUs medlemsland om å vedta en felles EU-politikk hovedsakelig drevet av Russlands annektering av Krim i 2014. Denne krisen fungerte som et kritisk punkt, og flyttet EUs sikkerhetspolitikk til toppen av EU-agendaen og påvirket motvillige medlemslands holdninger til fordel for å danne felles politikk. På det utenrikspolitiske området utløser krise mer integrasjon ettersom EUs medlemsland reaktivt søker å møte felles utfordringer.
EU–US Relations in Times of Crises
I lys av de mange krisene denne boken diskuterer har observatører og forskere begynt å stille spørsmål ved styrken i det transatlantiske forholdet og hva en eventuell svekkelse vil bety for den liberale verdensordenen. Dette kapittelet tar for seg denne problemstillingen. Hvordan har kriser som Ukraina krisen i 2014, Brexit og en endret amerikansk utenrikspolitikk særlig under Trump påvirket forholdet mellom EU og USA? Og hvordan har et eventuelt endret transatlantisk forhold påvirket EUs utenrikspolitikk? For å svare på dette diskuterer vi først hvordan geopolitiske endringer og kriser har ført til en endring av transatlantiske relasioner. Deretter diskuterer vi hvordan et endret og på flere områder svakere transatlantisk forhold har påvirket EUs utenrikspolitiske samarbeid. Funnene våre tyder på at EUs samarbeid styrkes når EU står overfor kriser,, også på det utenrikspolitiske området.
European Union Crisis: An Introduction
Hva er virkningen av krise på EU-integreringen? Dette kapittelet pakker ut krisebegrepet og måter å konseptualisere det på. Vi skisserer tre konseptuelle scenarier om EUs antatte respons på krise og bruker dem deretter i alle kapitler av bindet. Kapittelet oppsummerer de viktigste funnene fra ulike deler av håndboken om virkningen av kriser på EUs politikk og institusjoner, samt anvendeligheten av eksisterende teorier. Volumet finner samlet sett at EU har vært overraskende motstandsdyktig i møte med kriser på grunn av sin evne til å tilpasse seg og absorbere, og om nødvendig endre, som svar på kriser. Kapittelet diskuterer også EUs svar på demokratiske utfordringer og deres bredere implikasjoner for vår bredere forståelse av EUs politikk.
The Financial Crisis: An Introduction
Denne delen diskuterer opprinnelsen til krisen i eurosonen i den europeiske monetære unionen før den diskuterer ulike dimensjoner av hvordan eurosonen taklet, dens innvirkning på integrasjon og krisens implikasjoner for EUs fremtid. Mens forfatterne alle viser at EUs svar på finanskrisen reflekterte scenariet som «roter gjennom», har de forskjellige perspektiver på fremtiden til integrering etter krisen. Rosén og Olsen påpeker at innstramningspolitikken som ble iverksatt etter krise, resulterte i kollektive protestbevegelser over hele Europa. Tranøy og Stenstad fremhever svikten i finanssektorreformer for å tilbakestille den sosiale rollen til finans på en mer rettferdig måte. Caporaso analyserer de utilsiktede konsekvensene av differensiert integrasjon under krise ved å utforske virkningen av krisen i eurosonen på Brexit og migrasjonskrisen.