Forsker
Lucas de Oliveira Paes
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Lucas de Oliveira Paes er seniorforsker og post-doc. i Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel på NUPI. Han jobber med det ERC-finansierte forskningsprosjektet Lorax Project: Understanding Ecosystemic Politics. Han har doktorgrad i politikk og internasjonale studier fra University of Cambridge.
I doktorgradprosjektet sitt brukte han nettverksteori og analyse for å studere internasjonale hierarkier og politikk knyttet til globale og regionale ordener. Forskningsinteressene hans fokuserer på relasjonelle perspektiver på dynamikker knyttet til ordener, hierarkier, suverenitet, regionalisme og IR-teori mer generelt. I LORAX-prosjektet studerer Lucas politikken knyttet til økosystemer i regnskogen i Amazonas.
Ekspertise
Utdanning
2020 Doktorgrad i politikk og internasjonale studier, University of Cambridge
2016 Master i internasjonale strategiske studier, Federal University of Rio Grande do Sul, Brasil
2014 Bachelor i internasjonale studier, Federal University of Rio Grande do Sul, Brasil
Arbeidserfaring
2020- Seniorforsker, NUPI
2018-2020 Sjefredaktør, Cambridge Review of International Affairs
2017-2018 Redaktør, Cambridge Review of International Affairs
2016-2017 Forskningsassistent, Josef Korbel School of International Studies, University of Denver, United States
2014-2016 Forsker, Center for International Studies on Government, Brazil
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreTekno-optimisme versus Tekno-realiteten: En analyse av internasjonalt finansierte teknologiske løsninger mot ulovlig, urapportert og uregulert (IUU...
Maritim styring har vært preget av en økende teknologisk optimisme. Teknologiske fremskritt har i stor grad styrket staters kapasitet til å gjøre aktiviteter til sjøs mer forståelige og dermed mer effektivt regulere dem. Et område der slik teknologisk optimisme har fått økt kraft, men ennå ikke har bevist sin fullstendige effekt, er kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiske. Selv om internasjonalt samarbeid, styrket av teknologi, har vært essensielt for å begrense piratvirksomhet, har det så langt vist seg å være mindre virkningsfullt når det gjelder å håndtere IUU-fiske. I denne artikkelen undersøker vi internasjonale prosjekter som introduserer teknologibaserte løsninger mot IUU-fiske i Vest-Afrika. Gjennom å triangulere prosjektdokumentasjon, donor-evalueringer, intervjuer og andre sekundære kilder, vurderer vi hvordan den teknologiske optimismen som driver disse initiativene møter teknologirealiteten i deres implementeringskontekster. Vi finner at selv om grunnlaget for optimisme ikke er ubegrunnet, krever realiseringen av potensialet i teknologiske løsninger mot IUU-fiske parallelt samarbeid som gjør det mulig for stater å omsette teknologibasert situasjonsforståelse til handling.
Introducing the Latin American Transnational Surveillance (LATS) dataset
Transnasjonal overvåking er et kraftig verktøy i arsenalet til autokrater over hele verden. Til tross for den utbredte bruken i ekstraterritoriell undertrykkelse, er den systematiske studien av overvåking av regimekritikere utenfor nasjonale grenser fortsatt lite utviklet innen statsvitenskap, hovedsakelig på grunn av begrenset datatilgang. For å bidra til å fylle dette gapet, har vi laget datasettet Latin American Transnational Surveillance, et detaljert datasett basert på avklassifiserte utenlandske overvåkingsrapporter produsert av det autokratiske Brasil mellom 1966 og 1986. Latin American Transnational Surveillance registrerer identitet, oppholdssteder, sosiale forbindelser og politisk aktivisme til 17 000 individuelle overvåkingsmål, hvorav de aller fleste ble sporet i naboland i Latin-Amerika. Med disse omfattende dataene utforsker vi empirisk eksisterende teoretiske innsikter om motivasjonene, metodene og konsekvensene av transnasjonal overvåking, noe som ville være vanskelig å gjøre med andre kilder. Vi bruker også sosial nettverksanalyse for å vise potensielle anvendelser av Latin American Transnational Surveillance i testingen av teorier om kollektive handlinger knyttet til transnasjonal politisk vold.
Prestige and punishment: Status symbols and the danger of white elephants
Denne artikkelen identifiserer og analyserer det iboende potensialet for backlash i staters søken på statussymboler. Selv om tap av status ofte har blitt forbundet med innenlandsk motstand og svekket legitimitet for regjerende myndigheter, har litteraturen om status hittil ikke utforsket hvordan søken etter status kan slå tilbake, selv når en stat faktisk lykkes i å oppnå et slikt symbol. Vi argumenterer for at backlash er en iboende risiko ved søken på status, grunnet multivokaliteten til kostbare statussymboler. Vårt heuristiske rammeverk legger til rette for å undersøke kritikkformer som fremstiller statussymboler som irrasjonelle eller uberettigede, kostbare tiltak, noe som undergraver deres legitimerende funksjon og potensielt kan omgjøre dem til stigma. Empirisk identifiserer vi tre former for kritikk i reaksjonene på Brasils vertskap for VM i 2014 og OL i 2016. Til tross for anerkjennelsen av den symbolske verdien ved å være vert for disse mega-arrangementene, kritiserte det brasilianske publikummet også regjeringen for alternativkostnader, særinteresser og den underdanigheten som fulgte med. Gjennom to skygge-casestudier – om backlash mot Storbritannias fornyelse av Trident atomvåpensystemet og Norges militære intervensjoner mellom 1999 og 2012 – dokumenterer vi hvordan disse kritikkformene knyttet til statussymboler kan overføres på tvers av kontekster.
Teoriseminar: Mai’a K. Davis Cross om: International Cooperation Against All Odds: The Ultrasocial World
NUPI ønsker velkommen til teoriseminar med Mai´a K. Davis Cross om den ´ultrasosiale verden´.
Annex to the report 'Norway’s strategic dependencies in global supply chain networks'
This annex is connected to the NUPI Report 'Norway’s strategic dependencies in global supply chain networks' found here: https://www.nupi.no/en/publications/cristin-pub/norway-s-strategic-dependencies-in-global-supply-chain-networks
Norway’s strategic dependencies in global supply chain networks
Economic interdependence and global supply chains are being investigated anew. For a long time, a belief in the ability of growing economic ties to foster cooperation, dampen conflict, and enhance prosperity was predominant in academic and political thinking alike. However, these assumptions have recently proven to be half-truths at best. Rather than dampen conflict, the asymmetries of global supply chains have turned them into coercive tools for the powerful to wield against the powerless. Through sanctions and export controls, states controlling vital chokepoints in global economic networks can cause harm in targeted states, and through controlling the nodes of information highways, intelligence agencies can gain access to sensitive information by leveraging the key position of their domestic companies. For states with small, open economies, this development poses a thorny problem: the toolbox for realigning global supply chains is limited, but reliance on supply chains beyond national control is extensive. The problem is not limited to being in a position of dependence, however. For smaller states, being in control over global assets, or being a key provider of a product or resource others depend on can be a double-edged sword. As economic coercion becomes more widely deployed, the impetus for protecting and securing assets increases, and the risk that they might drag smaller states into geopolitical contests grows. Addressing these concerns, it is vital to develop tools, frameworks, and methodologies for assessing supply chains from a national perspective, with a focus on how economic interdependence might introduce geopolitical risks. Against this background, this report builds on recent theoretical and methodological developments for analyzing global supply chains in light of their potential for geopolitical weaponization. More precisely, it will study Norway’s position in global value chains by combining recent methodological developments on the network analysis of supply chains and recent analysis of country-level aggregated analysis of supply dependencies. This allows for a study of supply chains as networks of economic relations, in which the position of different national economies contains both strategic capacities, or assets, by being central suppliers on which other countries depend, and vulnerabilities, by depending heavily on other countries. The report thus uses network analysis to identify Norway’s positions and their related strategic vulnerabilities and assets. Link to the Annex for this report: https://www.nupi.no/publications/cristin-pub/annex-to-the-report-norway-s-strategic-dependencies-in-global-supply-chain-networks
Technology and maritime security in Africa: Opportunities and challenges in Gulf of Guinea
Sikkerhetstrusler til sjøs undergraver sikkerhet og trygghet på havet og, i sin tur, kyststatenes innsats for å utnytte ressursene i deres maritime domene. Denne påstanden er sann for kyststater og Små Øystater i Utvikling (SIDS) på det afrikanske kontinentet, der begrensede maritime håndhevelseskapasiteter har økt sikkerhetstruslene til sjøs, som ulovlig, urapportert og uregulert fiske, piratvirksomhet og væpnet ran til sjøs, dumping av giftig avfall og andre ulovlige aktiviteter. Afrikanske mariner og deres utenlandske partnere utnytter de mulighetene teknologien gir for å forbedre sikkerhet og trygghet. Teknologi har ført til identifikasjon av kriminelle på havet, deres fangst og rettsforfølgelse, noe som gjør den avgjørende for å forbedre maritim sikkerhet. Som sådan er fordelene med dens bruk for maritim sikkerhet ubestridelige. Imidlertid innebærer bruk av teknologi utfordringer som må vurderes. Med dette i tankene, gir vår forskning et originalt bidrag ved å utforske mulighetene for å bruke teknologi til å fremme maritim sikkerhet og trygghet i Afrika, suksesser og utfordringer med vekt på Guineabukten-regionen. Basert på spørreundersøkelsesdata fra personell innen maritim lov-håndhevelse, byråer som støtter implementeringen av Yaoundé-kodeksen (2013), og en gjennomgang av relevant litteratur og politiske dokumenter, hevder vi at teknologi har betydelig forbedret bevisstheten om det maritime domenet og effektiv implementering av maritim sikkerhet og trygghet i Guineabukten. Det er imidlertid avgjørende å adressere eksisterende begrensninger og styrke menneskelig kapasitet for å opprettholde denne fremgangen.
Naturen kjenner ingen landegrenser
Hvordan skape bærekraftig demokrati i Latin-Amerika og Karibia?
Vi ser nærmere på hvordan Escazú-avtalen kan bidra til demokratibygging.
Stakeholder Networks in International Development Projects in the Amazon rainforest
The governance of environmental issues has become a central challenge in world politics. These issues are often complex, thus requiring flows of knowledge and resource from multiple actors across multiple levels. International development cooperation is a channel for these varied sets of actors to join their efforts in concrete projects and policies, allowing for global engagement with local envi- ronmental challenges. It thus can anchor policy networks capable of structuring polycentric modes governance. Yet, empirical research has shown that policy networks are sites of political disputes, (re)producing power rela- tions and affecting the capacity of different social groups to influence relevant outcomes. In this brief, we examine such dynamics in the network of stakeholders involved in development, execution or governance of internationally funded projects in the Amazon.