Naturen kjenner ingen landegrenser

Det skal et nytt NUPI-ledet prosjekt finne ut av.

Når vår fragmenterte politiske verden skal forvalte økosystemer som ikke forholder seg til politikk eller landegrenser, kan global natur- og miljøforvaltning bli vrient.

Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Den samme naturen som har lokal betydning for en stat eller en folkegruppe, kan ha global betydning for klodens økosystem.

Dermed kan også miljøforvaltningen bli både lokal og global. Hva betyr det for statenes suverenitet over egne områder?

Global styring vs. statlig suverenitet

Det skal NUPI-forsker Lucas de Oliveira Paes se nærmere på. Tidligere i år fikk han innvilget støtte fra Forskningsrådet til prosjektet RESOLVING.

– Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonal fragmentering utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot lite om hvordan innsatsen som gjøres for en styring av grenseløse økosystemer kan forandre statens suverenitet i seg selv, forklarer Paes.

RESOLVING skal forsøke å forstå denne dynamikken ved å undersøke nettverk av aktører som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning parallelt med, på vegne av, eller i samarbeid med, statene.

– Å styre lokal natur med global relevans involverer ofte et stort antall aktører utover statene. Internasjonale organisasjoner, globale og lokale frivillige organisasjoner, private selskaper og urfolksgrupper kan alle med på å definere regler for bruk og forvaltning av en slik art. Vi må se på i hvilken grad og hvordan disse aktørene vil forholde seg til statlige aktører. Derfor er det viktig å undersøke disse interaksjonene og hvordan de former styringen av dette praksis, sier Paes.

Makt og avmakt i Amazonas og Guineabukta

Prosjektet vil se nærmere på forvaltningen av to områder av stor betydning for planeten vår: Amazonas-regnskogen og Guineabukta på vestkysten av Afrika.

– Disse regionene har tiltrukket seg flere internasjonale og nasjonale innsatser for miljøstyring. Vi ønsker å sammenligne hvordan denne innsatsen fungerer i hver region. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?, spør Paes.

Prosjektet starter opp i september 2024, og består av en prosjektgruppe med partnere fra Storbritannia og Brasil.