Forsker
Indra Øverland
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Indra Øverland leder Senter for energiforskning på NUPI og er Associate Fellow ved Oxford Institute for Energy Studies.
Han forsker på energispørsmål i Sydøst-Asia og Sentral-Asia, særlig Indonesia og Myanmar. Han begynte å jobbe med Sydøst-Asia i 1992, var langtidsobservatør i Kambodsja for Joint International Observer Group (JIOG), ledet samarbeidet med Chulalongkorn-universitetet, Myanmar Institute for Strategic and International Studies (MISIS), og OSSE-akademiet, og har vært gjesteforsker på ASEAN Center for Energy (ACE) i to perioder.
Indra Øverland er medforfatter av den 6. hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC); har publisert en artikkel i tidsskriftet Nature Energy; har blitt tildelt Marcel Cadieux-prisen, Toby Jackman-prisen, Kjetil Stuland-prisen og Kemp’s Best in Energy (Reuters) og har blitt ranger blant de 300 mest publiserende norske forskerne og den niende mest fulgte norske forskeren i sosiale medier.
Han er en aktiv formidler og er intervjuet eller sitert av Al Jazeera, Associated Press, BBC World Service, Berlingske, Bloomberg, CBC, CNN, de Volkskrant, El País, Forbes, Financial Times, Helsingin Sanomat, Het Financieele Dagblad, Hokkaido Shimbun, Le Monde, Le Point, MSN, Newsweek, Politico, Rzeczpospolita, The Economist, The Guardian, The Japan Times, The Straits Times, The New York Times, The Telegraph, Times Literary Supplement, Toronto Star, Tribune de Geneve, Vietnam+, Wall Street China, Wall Street Journal, 24 Heures.
Hans forskning inkluderer “ASEAN’s energy transition: how to attract more investment in renewable energy”, (Energy, Ecology and Environment, 2023), “Integrating 100% renewable energy into electricity systems: A net-zero analysis for Cambodia, Laos, and Myanmar” (Energy Reports, 2023), “Moving beyond the NDCs: ASEAN pathways to a net-zero emissions power sector in 2050” (Applied Energy, 2022), “The ASEAN climate and energy paradox” (Energy and Climate Change, 2021), “Environmental performance of foreign firms: Chinese and Japanese firms in Myanmar”, Journal of Cleaner Production, 2021), “Vietnam's solar and wind power success: Policy implications for the other ASEAN countries” (Energy for Sustainable Development, 2021), “Sharing the Spoils: Winners and Losers in the Belt and Road Initiative in Myanmar”, Journal of Current Southeast Asian Affairs, 2020), “Local and global aspects of coal in the ASEAN Countries” (Handbook of Sustainable Politics and Economics of Natural Resources, 2020), The 6th ASEAN Energy Outlook” (ACE, 2020), “Impact of Climate Change on ASEAN International Affairs: Risk and Opportunity Multiplier” (NUPI 2017).
Ekspertise
Utdanning
2000 PhD, Faculty of Earth Sciences and Geography, University of Cambridge
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreThe European Union's CBAM as a de facto Climate Club: The Governance Challenges
EU-kommisjonen har varslet vidtrekkende reformer for å få fart på reduksjonen av klimagassutslipp. Blant forslagene som utgjør den ‘grønne giv’ er vedtakelsen av en ‘klimaavgift’ - Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). I praksis vil imidlertid CBAM ikke bare fungere som et skjold for det europeiske kvotehandelssystemet (ETS), men også oppmuntre andre land til å implementere kompatible karbonprisordninger. Vi argumenterer for at EUs CBAM dermed de facto har er en klimaklubb, men de nåværende forslagene og debatten tar ikke for seg hvordan klubben vil bli styrt, og man trenger å adressere valg mellom å opprettholde kontroll over retningen og ambisjonene til klimapolitikk og CBAMs legitimitet.
Foreinleg med Noreg si rolle som petroleumsprodusent?
Fossil Fuels in Central Asia: Trends and Energy Transition Risks
This data article provides an overview of fossil fuel trends in Central Asia from 2010 to 2019. Data on the production, consumption, export and import of coal, natural gas and oil are summarised for Kazakhstan, Kyrgyzstan, Tajikistan, Turkmenistan and Uzbekistan. While promoting renewable energy, Central Asia continues to rely on and expand the use of coal, natural gas and oil with no major phase-out plans yet on the horizon.
The Arctic Environmental Responsibility Index: A method to rank heterogenous extractive industry companies for governance purposes
Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) dekker 120 olje-, gass- og gruveselskaper som driver med ressursutvinning i arktiske områder i Alaska, Canada, Grønland, Finnland, Norge, Russland eller Sverige. Den er basert på en internasjonal spørreundersøkelse blant 173 medlemmer av International Panel on Arctic Environmental Responsibility (IPAER). Dataene behandles med segmented string relative ranking (SSRR)-metoden. Equinor, Total, Aker BP, ConocoPhillips og BP rangeres som de mest miljøvennlige selskapene, mens Zarubejneft, ERIELL, First Ore-Mining Company, og Stroygaz Consulting blir sett på som de minst miljøvennlige. Selskaper i Alaska har den høyeste gjennomsnitts-scoren, mens de i Russland har den laveste. Større selskaper gjør det bedre enn mindre selskaper, statskontrollerte bedre enn privateide, og olje- og gasselskaper bedre enn gruveselskaper.
Central Asia is a missing link in analyses of critical materials for the global clean energy transition
The energy transition is causing a surge in demand for minerals for clean energy technologies, giving rise to concerns about the sources and security of supplies of critical materials. Although Central Asia was one of the Soviet Union's main sources of metals and industrial minerals, it has been forgotten in contemporary global critical materials analyses. Here we review the Central Asian mineral resource base and assess its current and potential contributions to global supply chains. We find that the importance of Central Asia lies mainly in the diversity of its mineral base, which includes mineable reserves of most critical materials for clean energy applications. This renders the region important in mineral economics, security of supply, and geopolitical perspectives alike. In sum, Central Asia is likely to become a new hotspot for mineral extraction and a major global supplier of selected critical materials for clean energy technologies.
Local and Global Aspects of Coal in the ASEAN Countries
De siste tiårene har kullutvinning og kullkraft vokst raskt i Sørøst-Asia. Kull spiller en stadig mer dominerende rolle i regionale energisystemer, svekker energisikkerheten i alle landene i regionen bortsett fra Indonesia, undergraver nasjonalt bestemte bidrag (NDCer) til Paris-avtalen, og forsterker eksisterende politiske motsetninger. Forbruk av kull har velkjente konsekvenser for folkehelse, landbruk, vannsikkerhet og økonomi. Mange av disse blir forsterket i Sørøst-Asia, som er tettbefolket og har lite vind og dyrkbar jord. Paradoksalt nok fører det kortsiktige fokuset på å holde kostnader nede til betydelig langsiktig økonomisk risiko, fordi prisen på fornybar energi stadig faller, mens ASEAN-landene fortsetter å investere i kullkraft.
Central Asia is a missing link in analyses of critical materials for the global clean energy transition
The energy transition is causing a surge in demand for minerals for clean energy technologies, giving rise to concerns about the sources and security of supplies of critical materials. Although Central Asia was one of the Soviet Union's main sources of metals and industrial minerals, it has been forgotten in contemporary global critical materials analyses. Here we review the Central Asian mineral resource base and assess its current and potential contributions to global supply chains. We find that the importance of Central Asia lies mainly in the diversity of its mineral base, which includes mineable reserves of most critical materials for clean energy applications. This renders the region important in mineral economics, security of supply, and geopolitical perspectives alike. In sum, Central Asia is likely to become a new hotspot for mineral extraction and a major global supplier of selected critical materials for clean energy technologies.
Local and Global Aspects of Coal in the ASEAN Countries
De siste tiårene har kullutvinning og kullkraft vokst raskt i Sørøst-Asia. Kull spiller en stadig mer dominerende rolle i regionale energisystemer, svekker energisikkerheten i alle landene i regionen bortsett fra Indonesia, undergraver nasjonalt bestemte bidrag (NDCer) til Paris-avtalen, og forsterker eksisterende politiske motsetninger. Forbruk av kull har velkjente konsekvenser for folkehelse, landbruk, vannsikkerhet og økonomi. Mange av disse blir forsterket i Sørøst-Asia, som er tettbefolket og har lite vind og dyrkbar jord. Paradoksalt nok fører det kortsiktige fokuset på å holde kostnader nede til betydelig langsiktig økonomisk risiko, fordi prisen på fornybar energi stadig faller, mens ASEAN-landene fortsetter å investere i kullkraft.
The Arctic Environmental Responsibility Index: A method to rank heterogenous extractive industry companies for governance purposes
Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) dekker 120 olje-, gass- og gruveselskaper som driver med ressursutvinning i arktiske områder i Alaska, Canada, Grønland, Finnland, Norge, Russland eller Sverige. Den er basert på en internasjonal spørreundersøkelse blant 173 medlemmer av International Panel on Arctic Environmental Responsibility (IPAER). Dataene behandles med segmented string relative ranking (SSRR)-metoden. Equinor, Total, Aker BP, ConocoPhillips og BP rangeres som de mest miljøvennlige selskapene, mens Zarubejneft, ERIELL, First Ore-Mining Company, og Stroygaz Consulting blir sett på som de minst miljøvennlige. Selskaper i Alaska har den høyeste gjennomsnitts-scoren, mens de i Russland har den laveste. Større selskaper gjør det bedre enn mindre selskaper, statskontrollerte bedre enn privateide, og olje- og gasselskaper bedre enn gruveselskaper.
Fossil Fuels in Central Asia: Trends and Energy Transition Risks
This data article provides an overview of fossil fuel trends in Central Asia from 2010 to 2019. Data on the production, consumption, export and import of coal, natural gas and oil are summarised for Kazakhstan, Kyrgyzstan, Tajikistan, Turkmenistan and Uzbekistan. While promoting renewable energy, Central Asia continues to rely on and expand the use of coal, natural gas and oil with no major phase-out plans yet on the horizon.