Forsker
Indra Øverland
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Indra Øverland leder Senter for energiforskning på NUPI og er Associate Fellow ved Oxford Institute for Energy Studies.
Han forsker på energispørsmål i Sydøst-Asia og Sentral-Asia, særlig Indonesia og Myanmar. Han begynte å jobbe med Sydøst-Asia i 1992, var langtidsobservatør i Kambodsja for Joint International Observer Group (JIOG), ledet samarbeidet med Chulalongkorn-universitetet, Myanmar Institute for Strategic and International Studies (MISIS), og OSSE-akademiet, og har vært gjesteforsker på ASEAN Center for Energy (ACE) i to perioder.
Indra Øverland er medforfatter av den 6. hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC); har publisert en artikkel i tidsskriftet Nature Energy; har blitt tildelt Marcel Cadieux-prisen, Toby Jackman-prisen, Kjetil Stuland-prisen og Kemp’s Best in Energy (Reuters) og har blitt ranger blant de 300 mest publiserende norske forskerne og den niende mest fulgte norske forskeren i sosiale medier.
Han er en aktiv formidler og er intervjuet eller sitert av Al Jazeera, Associated Press, BBC World Service, Berlingske, Bloomberg, CBC, CNN, de Volkskrant, El País, Forbes, Financial Times, Helsingin Sanomat, Het Financieele Dagblad, Hokkaido Shimbun, Le Monde, Le Point, MSN, Newsweek, Politico, Rzeczpospolita, The Economist, The Guardian, The Japan Times, The Straits Times, The New York Times, The Telegraph, Times Literary Supplement, Toronto Star, Tribune de Geneve, Vietnam+, Wall Street China, Wall Street Journal, 24 Heures.
Hans forskning inkluderer “ASEAN’s energy transition: how to attract more investment in renewable energy”, (Energy, Ecology and Environment, 2023), “Integrating 100% renewable energy into electricity systems: A net-zero analysis for Cambodia, Laos, and Myanmar” (Energy Reports, 2023), “Moving beyond the NDCs: ASEAN pathways to a net-zero emissions power sector in 2050” (Applied Energy, 2022), “The ASEAN climate and energy paradox” (Energy and Climate Change, 2021), “Environmental performance of foreign firms: Chinese and Japanese firms in Myanmar”, Journal of Cleaner Production, 2021), “Vietnam's solar and wind power success: Policy implications for the other ASEAN countries” (Energy for Sustainable Development, 2021), “Sharing the Spoils: Winners and Losers in the Belt and Road Initiative in Myanmar”, Journal of Current Southeast Asian Affairs, 2020), “Local and global aspects of coal in the ASEAN Countries” (Handbook of Sustainable Politics and Economics of Natural Resources, 2020), The 6th ASEAN Energy Outlook” (ACE, 2020), “Impact of Climate Change on ASEAN International Affairs: Risk and Opportunity Multiplier” (NUPI 2017).
Ekspertise
Utdanning
2000 PhD, Faculty of Earth Sciences and Geography, University of Cambridge
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreRussian nuclear energy diplomacy and its implications for energy security in the context of the war in Ukraine
Since Russia invaded Ukraine in February 2022, the possibility of reducing Europe’s energy dependence on Russian resources has been hotly debated. The fossil fuel industries received most attention as European Union leaders first introduced gradual sanctions on Russian coal and later on oil and gas, while Russia responded with supply cuts. However, Russia’s role as a major player in the global nuclear power sector has remained largely below the sanctions radar, despite dependencies on Russian nuclear technology, uranium supplies and handling of spent nuclear fuel. Here we analyse the state nuclear company Rosatom and its subsidiaries as tools of Russian energy statecraft. We map the company’s global portfolio, then categorize countries where Russia is active according to the degree and intensity of dependence. We offer a taxonomy of long-term energy dependencies, highlighting specific security risks associated with each of them. We conclude that the war and Russia’s actions in the energy sector will undermine Rosatom’s position in Europe and damage its reputation as a reliable supplier, but its global standing may remain strong.
Norsk utenrikspolitisk konferanse 2023: Respons – norsk utenrikspolitikk for en ny tid
21. mars har Utenriksdepartementet og NUPI gleden av å invitere til Norsk utenrikspolitisk konferanse 2023 på Sentralen i Oslo.
Parisavtalens styringsmekanisme: Hvordan vil "pledge and review" påvirke staters adferd? (PullP)
Vil Parisavtalen infri og kan det internasjonale samfunnet unngå farlige klimaendringer?...
The environmental burdens of special economic zones on the coastal and marine environment: A remote sensing assessment in Myanmar
ASEAN’s energy transition: how to attract more investment in renewable energy
The energy transition is progressing slowly in the ten member states of the Association of Southeast Asian Nations (ASEAN). To achieve ASEAN’s target of 23% renewables in the primary energy supply by 2025, the region would need to invest USD 27 billion in renewable energy every year. However, the ASEAN countries attracted no more than USD 8 billion annually from 2016 to 2021. Through a comparative review of three key factors for attracting investment—renewable energy legislation, energy governance reform, and general conditions for investors—this study examines why the region’s renewable energy sector has not attracted more capital. The contribution of the article is threefold. First, it develops a new review model for assessing the business climate for renewable energy in any country. Second, it offers an update on the state of renewable energy deployment in the ASEAN countries. Third, taking into account international best practices, it identifies the obstacles and solutions to attracting investment in renewable energy in Southeast Asia. The article finds that carbon lock-in is pervasive, regulatory practices have been copy-pasted from the fossil-fuel sector to the renewables sector, and, except for Malaysia and Vietnam, no ASEAN country has implemented a major pro-renewable energy governance reform. Certain advanced renewable energy measures, such as auctions and feed-in tariffs, have been adopted in some member states, but the institutional capacity to implement them is limited. The share of renewables in the energy governance system needs to be increased.
Are renewable energy sources more evenly distributed than fossil fuels?
En del publikasjoner om energitransisjon går ut fra en antakelse om at fornybare energikilder er mer jevnt fordelt globalt enn fossilt brensel. Dette impliserer at skiftet fra fossilt brensel til fornybar energi vil sette flere stater i stand til å bli selvforsynte med energi, og bety slutten på deres avhengighet av importerte energiressurser. Denne antakelsen er imidlertid feil, viser forfatterne av denne artikkelen. Energitransisjonen vil kreve handel med elektrisitet eller hydrogen på tvers av grenser, noe som skaper nye internasjonale handelsrelasjoner og muligheter for både samarbeid og konflikt. Denne studien tester antakelsen om jevn distribusjon av fornybare energikilder empirisk og kvantitativt. Studien sammenlikner Lorenz-kurver og kalkulerer Gini-koeffisienter for tre typer fossilt brensel og tre typer fornybar energi i 161 land. Funnene støtter synet om at energitransisjon vil medføre et mer desentralisert globalt energisystem sentrert rundt «prosumer»-land som produserer og konsumerer sin egen energi og i liten grad er avhengige av fjerne land for kjøp eller salg av energi. Men forskjellen i fordeling av fornybare energikilder kontra fordelingen av fossilt brensel er ikke så stor som en annen del av litteraturen går ut fra. Dermed vil ikke internasjonal energihandel og geopolitikk forsvinne helt.
Kvar går internasjonalt klimasamarbeid etter COP27?
Tidlegare i november møttest hundrevis av politikarar, diplomatar og ekspertar i Sharm el Sheikh, Egypt, for den største årlege samlinga om klimatiltak (COP27). NUPI inviterer til eit seminar som vil presentere hovudresultata frå toppmøtet og diskutere i kva retning det internasjonale klimasamarbeidet går.
Norges klimaomdømme på Twitter
I denne artikkelen undersøker vi om olje- og gassproduksjonen har negativ innvirkning på Norges klimaomdømme. Dette gjør vi ved å kartlegge meldinger som ble lagt ut på Twitter i forbindelse med det 26. klimatoppmøtet (COP 26) i Glasgow. For å sette Norges omdømme i perspektiv, sammenlikner vi Twitter-meldingene om Norge og Sverige. Studien viser at det er liten forskjell mellom meldingene som omhandler Norge og Sverige når det gjelder negative holdninger. Vi finner imidlertid to trekk som er av interesse for forståelsen av Norges omdømme. For det første er meldingene tematisk ulike: De dominerende temaene i meldingene som nevner Sverige handler om å fremme overgangen til grønn energi og klimaaktivisme, mens de dominerende temaene i meldingene om Norge i hovedsak handler om klimafinansiering og behovet for utfasing av produksjon av fossilt brensel. For det andre er de negative meldingene om Sverige av mer generell karakter, knyttet til kritikk av alle lands manglende omstilling, mens de negative meldingene om Norge er spesifikk, knyttet til olje- og gassproduksjon.
NUPI tildelt tre nye prosjekter fra Forskningsrådet