The Legitimacy Crisis: An Introduction
Denne delen undersøker hvordan krisen om demokratisk legitimitet former utsiktene for videre integrering. Alle forfatterne finner bevis for at EU har «rotet igjennom» som svar på legitimitetskrisen. Raube og Costa Reis viser hvordan Kommisjonen og Europaparlamentet tok trinnvise skritt for å starte overtredelsessak mot Ungarn og Polen som svar på brudd på rettsstaten fra folkevalgte populistiske regjeringer, men partiskhet undergravde EUs reaksjon. Holst og Molander diskuterer de demokratiske fallgruvene ved teknokratisk beslutningstaking som svar på krise og beskriver hvilke typer reformer som trengs for å øke ansvarlighet og deltakelse fra borgere som ikke er eksperter i politikk. De Wilde undersøker Eurobarometer-målingene etter nylige kriser som rammer EU og vurderer de lang- og kortsiktige effektene av krisen på offentlig tillit til EU-institusjoner.
Not so unique after all? Urgency and norms in EU foreign and security policy
EUs globale strategi setter «prinsipiell pragmatisme» i kjernen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette har også blitt fremmet for å fjerne gapet mellom prat og handling. Likevel har konseptet blitt mye kritisert og tolket som borte fra å gjøre unionens "organiserte hykleri" mindre iøynefallende. Ved å utforske sentrale EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske strategier og politikk implementert det siste tiåret, antyder denne artikkelen at et visst mønster for når EU handler normativt og når det handler strategisk kan identifiseres. Mens den overordnede ambisjonen fortsatt er å fremme en mer normativ politikk, også når det kommer til en betydelig økonomisk kostnad, er det en grense for hvordan den er villig til å gå. Bevis tyder på at når EU står overfor en situasjon som oppfattes som presserende, blir EU mer utsatt for å implementere politikk som er i strid med EUs egne prinsipper.
Ståle Ulriksen
Ståle Ulriksen er forsker på FHS Sjøkrigsskolen med bistilling på NUPI i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.Forskningsområdet hans dreier...
Christophe Hillion
Christophe Hillion er forsker 1 ved NUPI. Han er også professor i europarett ved Universitetet i Oslo, seniorrådgiver ved Svenska institutet för e...
Asha Ali
Asha Ali var rådgiver hos NUPI fram til sommeren 2024. Hun arbeidet i forskergruppen for fred, konflikt og utvikling.
NUPIs ekspertise på Ukraina-konflikten
The Russia-Ukraine Crisis and Japan’s Energy Dilemma
The war in Ukraine is a game changer not only disrupting financial markets and human migration patterns but also the global energy landscape. As European countries announce their plans to phase out and divert energy imports from Russia, the question of how to make up the difference looms large. One solution is to increase energy independence through a greater shift to more renewables. In East Asia, Japan also finds itself in a heightened energy dilemma. A resource poor island nation with one of the lowest energy self-sufficiency rates in the OECD of 11.2 per cent in 2020, Japan is particularly vulnerable to shocks in global energy markets. With EU states’ energy policies in flux after Russian President Vladimir Putin’s invasion, it is uncertain if Japanese policymakers and voters are committed to shifting away from nuclear power and redoubling efforts to reduce fossil fuel usage.
KRONIKK: Kina med storstilt ideologisk opprustning
More bark than bite? Assessing China’s coercive measures in Scandinavia
På bakgrunn av den økende oppmerksomheten rundt kinesisk tvangsdiplomati, undersøker denne artikkelen i hvilken grad Beijing har tydd til slike tiltak i Skandinavia, basert på casestudier av nyere diplomatiske konflikter med Danmark og Sverige. Ved å skille mellom faktisk bruk av, og trusler om, økonomisk maktbruk, finner artikkelen få tilfeller hvor Kina har iverksatt økonomisk tvangsdiplomati. Dette på tross av at kinesiske myndigheter gjentatte ganger har advart svenske myndigheter om negative konsekvenser av å krenke Kinas interesser, samtidig som Beijing ofte uttrykker sinne og frustrasjon over opplevde provokasjoner fra danske myndigheter og NGOer. Gapet mellom kinesisk retorikk og faktisk ihverksatt økonomisk press har dermed vist seg å være større i Norges naboland. I en bredere geografisk kontekst, gitt et økende antall tilfeller av kinesisk økonomisk maktbruk i andre regioner, fremstår imidlertid risikoen for at Norge igjen blir utsatt for økonomisk press som uendret.
The value of diplomatic history in a changing world
I dette kapittelet argumenter jeg for at diplomatisk historie kan gi oss verdifulle innsikter i en omskiftelig tid. Den gir ikke utvetydige og enkle lærdommer og analogier, men påminner oss om usikkerhet og mulighetene for ulike utviklingsbaner.