Forsker
Claudia Emilie Aanonsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Claudia Emilie Aanonsen er stipendiat tilknyttet forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hun har tidigere vært vitenskapelig assistent i NUPIs senter for digitalisering og cybersikkerhet.
Aanonsen’s doktorgrad analyserer utformingen av strategier og policy for cybersikkerhet, og er del av prosjektet CYKNOW. Ved å anvende teorier fra IR og metoder fra STS og datavitenskap, undersøker hun hvordan cybersikkerhet forstås og praktiseres gjennom sosiotekniske prosesser i en konfigurasjon av ulike aktører, praksiser, teknologier og diskurser. Aanonsens forskningsinteresser er cyberkrigføring, digitalisering og maktfordeling, med fokus på overvåking og påvirkningsarbeid.
Hun har mastergrad i internasjonal politikk fra SOAS, University of London. Masteroppgaven tok for seg måten ‘big tech’ setter nye rammer for global maktfordeling gjennom overvåkingskapitalisme. I tillegg har Aanonsen bachelorgrad i religionsvitenskap fra Københavns Universitet hvor hun undersøkte politiske systemer og kultur i Midtøsten.
Ekspertise
Utdanning
2018-2019 Mastergrad, Internasjonal politikk. Department of Politics and International Studies, SOAS, University of London, England
2016 Visiting Student, Political Science. Department of Arts and Sciences, American University of Beirut, Libanon
2014-2017 Bachelorgrad, Religionsvitenskap. Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier, Københavns Universitet, Danmark
Arbeidserfaring
2022- Stipeniat, NUPI
2021-2022 Vitenskapelig assistent, NUPI
2020-2021 Prosjektleder, Cappelen Damm Undervisning
2018 Prosjektmedarbeider, Turning Tables Jordan
2017 Trainee, United Nations Development Programme, Regional Bureau for Arab States
2017 Trainee, The Royal Embassy of Denmark in Beirut
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreDigital Borders, Global Ties: The EU’s Dual Quest for Cybersecurity and Digital Sovereignty
EUs tilnærming til ‘digital suverenitet’ og cybersikkerhet, handler om å ta høyde for geopolitisk ustabilitet, eierskap og kontroll over data, og kritisk infrastruktur. Denne policy-briefen belyser EUs ambisjoner om digital suverenitet, som ikke bare handler om å kontrollere det digitale økosystemet internt i EU, men også om å imøtekomme eksterne avhengigheter. EU ønsker å redusere avhengigheten av eksterne aktører og fremme sin autonomi i det digitale rom. Samtidig må unionen også håndtere risikoen for at Europa isoleres fra det globale digitale markedet. Dette fører til en balansegang mellom å styrke cybersikkerhet og fremme internasjonalt samarbeid. Den kommende Cyber Resilience Act (CRA) er et tydelig eksempel på denne spenningen. Mens CRA har som mål å styrke digital motstandskraft og autonomi i EU, bør også europeisk integrasjon i det globale markedet imøtekommes. EUs mål om å fremme strategisk autonomi i form av digital suverenitet må ta hensyn til internasjonale avhengigheter, både når det gjelder økonomi og sikkerhet, hvor eksterne partnerskap er i dag avgjørende. EU bør sørge for en nyansert tilnærming til digital suverenitet tilpasset de faktiske forholdene i en sammenkoblet verden.
Stuxnet - et paradigmeskifte?
Cyberangrepet Stuxnet representerte noe helt nytt da det ble offentlig kjent i 2010. Angrepet viste at digital skadevare kunne sabotere funksjonaliteten til infrastruktur, forårsake alvorlige ødeleggelser og ikke minst fungere som et politisk pressmiddel. Dette kapittelet i boken "Cybermakt. En tverrfaglig innføring" belyser hvordan Stuxnet har påvirket hvordan stater benytter seg av cyberkapabiliteter i konflikt, og hvordan cyberoperasjoner oppfattes. Vi forfekter at angrepet representerer et paradigmeskifte, og bygger denne argumentasjonen på en analyse av operasjonen og dets etterspill. Utviklingen i cyberdimensjonen av konflikten mellom USA og Israel versus Iran, og dessuten andre staters opprustning av cyberkapasiteter, er også viktige bestanddeler i analysegrunnlaget. Skiftet gjelder bruk av cyberoperasjoner i konfliktsituasjoner og utvikling av offensive og defensive cyberkapabiliteter etter Stuxnet. Vi argumenterer i dette kapittelet at cyberoperasjoner kan benyttes som en alternativ måte å hevde sikkerhetspolitiske interesser på - ikke bare i gråsonen som et supplement mellom diplomati og militære virkemidler, men også som et substitutt til konvensjonell militærmakt.
Angst i Athen: En forskerspires frykt for å feile
Møt Claudia Aanonsen, doktorgradsstipendiat ved NUPI, som for første gang skal delta på en internasjonal forskerkonferanse. Hun gruer seg, og er e...
PODKAST: En forskerspires frykt for å feile
Hva er det vi egentlig løser ved å slette TikTok?
Hvilke apper må Nasjonal sikkerhetsmyndighet vurdere i neste runde?
Cybersikkerhet i Norge
Som et av verdens mest digitaliserte land er cyberangrep mot Norge noe vi bør være godt forberedt på. Men er vi godt nok sikret? Denne utgaven av Hvor hender det? svarer på spørsmålene: - Hva er egentlig cyberangrep? - Har Norge god cybersikkerhet? - Hva slags Russiske cyberangrep har vi sett i Ukraina og Europa? - Og hvorfor er det så viktig at Norge beskytter seg mot cyberangrep nå?
Verdens rikeste mann har geopolitiske ambisjoner. Derfor bekymrer Twitter-kjøpet.
Elon Musks involvering i ukrainakrigen og samtidige oppkjøp av Twitter reiser en rekke spørsmål og dilemmaer.
Cyber security, knowledge and practices (CYKNOW)
Gjennom en tverrfaglig tilnærming som fusjonerer samfunnsvitenskap med vitenskap- og teknologistudier og data- og ingeniørkunnskap, utvikler CYKNOW et nytt analytisk rammeverk for å studere cybersikke...
Cybersecurity Capacity Centre for Southern Africa (C3SA)
C3SA undersøker, kartlegger, vurderer og anbefaler tiltak for kapasitetsbygging for cybersikkerhet (CCB) i utviklingsland....