Omverdenen som utfordring – imperieoppløsning og folkestyrets begrensning
Hvordan skal man som ny stat forholde seg til omverdenen? Dette var et av de spørsmålene som kom opp til tidlig og heftig debatt på Eidsvoll i 1814, og som delte forsamlingen på midten. Unionspartiet ville ha bred drøfting av forholdet til andre stater, mens selvstendighetspartiet foretrakk å overlate dem til Christian Frederik. I denne artikkelen settes argumentene fra debatten i 1814 inn i en bredere idéhistorisk kontekst. Fremveksten av det vi i dag kaller «utenrikspolitikk» forstås her i tett sammenheng med gradvis differensiering av politikkbegrepet og grensedragning mellom stat og samfunn. Utenrikspolitikk forstås dermed som det som skiller ikke bare mellom statens utside og dens innside, men også mellom stat og samfunn. Debatten i 1814 gir et øyeblikksbilde av denne utviklingen, med arven fra eneveldet så vel som nye ideer om folkelig deltagelse.
view not found
Sverre Lodgaard
Sverre Lodgaards ekspertområder er geopolitikk, Midtøsten, iransk utenrikspolitikk, kontroll med og nedrustning av atomvåpen og Irans og Nord-Kore...
Benjamin de Carvalho
Benjamin de Carvalho er forsker 1 ved NUPI. Hans forskningsinteresse ligger mellom tre hovedområder: Han jobber med problemstillinger knyttet til...
Nina Græger
Nina Græger er tilknyttet NUPI som forsker 1 i bistilling i Forskningsgruppen global orden og diplomati. Hun er også instituttleder ved Institutt...
Kari M. Osland
Kari Margrethe Osland (PhD) direktør ved NUPI.Oslands arbeid har fokusert overveiende på konfliktdynamikk, opprør, fredsoperasjoner og fredsbyggin...