Displaced by the Climate
Ifølge en analyse Sky news har utført, førte klimarelaterte katastrofer til at fem ganger så mange mennesker i de fattigste av verdens land måtte flytte på seg, sammenliknet med de i rikere land i 2020. Seniorforsker Andrew E. Yaw Tchie bidrar med innsikt fra forskning på Somalia og Afrikas Horn i denne reportasjen.
Sahel - Sårbare statar, konflikt og klima
NUPI inviterer til debatt om situasjonen i Sahel og tar for seg norsk bistand til utvikling og styresett i møte med sårbare statar, konflikt og klimaendringar.
EUs grøne giv – implikasjonar for norsk europapolitikk
Kva implikasjonar vil EUs storsatsing "Green Deal" ha for norsk europapolitikk i dei kommande åra?
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
Faktaark om klima, fred og sikkerhet i Mali (fransk versjon)
Dette faktaarket om Mali viser at landet på kort sikt vil preges av klimavariasjoner, og på lang sikt er sårbart for klimaendringer på grunn av høy eksponering for de negative effektene klimaendringene fører med seg, i tillegg til befolkningsvekst, svekket motstandsdyktighet og flere voldelige konflikter. Prediksjoner for Mali viser at landet vil bli varmere, med uberegnelig regnfall, som vil påvirke sesongstabilitet og øke faren for tørke og flom. I tillegg undergraver konflikt, politisk ustabilitet og svake offentlige institusjoner effektiv tilpasning til klimaendringene.
Norge er en stormakt innen havforskning - FNs tiår for havforskning må gi et ytterligere løft
Tilstanden i verdenshavene er på dagsordenen. Klimaendringer, forurensing, overbeskatning av ressurser og andre problemer krever mer og bedre forskning for å forstå disse og skaffe kunnskapsgrunnlaget for en bedre og mer effektiv forvaltning. FNs generalforsamling har erklært perioden 2021-2030 som FNs tiår for havforskning. Dette gir oss en mulighet til å styrke både forskning og forvaltning tilknyttet våre havområder.
Livet ved Havet (Life along the Ocean)
Folks relasjoner til havet er av ulik karakter, og de utvikles over tid. Havet er blant annet matfat, levevei, transportåre, kultur, historie og kilde til rekreasjon. De mange ulike havrelasjonene reflekteres i formelle institusjoner, for eksempel konvensjoner og regler, og i mer uformelle størrelser som verdier og normer. Det handler om lokalsamfunn, urfolk, tradisjoner, rettigheter og kunnskaper, om kunst, kultur og estetikk. Det handler også om matauk, næringsgrunnlag og industri, om helse, kjønn og livskvalitet. Budskapet i rapporten The Human Relationship with our Ocean Planet (HLP) (High Level Panel for a Sustainable Ocean Economy) er at vi ved å ta hensyn til og bygge på hele repertoaret som relasjonene og institusjonene til sammen representerer, vil være bedre rustet til å utforme en bærekraftig og rettferdig havøkonomi som er fundert på en bred forståelse av livskvalitet Forfattere: Kathrine Tveiterås, Svein Jentoft, Sverre Johansen, Elana Wilson Rowe, Sven-Roald Nystø
Russian Repertoires of Power in the MENA region (RUSMENA)
Hovedmålet med RUSMENA-prosjektet er å kartlegge hvordan russiske maktpraksiser har påvirket utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika (MENA-regionen) i perioden mellom 2011 og 2021....