Kronikk: Koronakrisen forsterker forskjellene i verden
Pandemien flytter seg fra de rikeste til de fattigste landene. Ulikhet og urettferdighet blir enda mer synlig – og forsterkes, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.
FN 75 år
I år fyller FN 75 år. I dette innslaget (ca 1,20 inn i programmet) tar vi et historisk tilbakeblikk på etableringen av FN; vi ser vi på hva FN har oppnådd i denne perioden, samt utfordringer fremover.
What Liberalism? Russia’s Conservative Turn and the Liberal Order
I dette kapitlet analyserer Minda Holm kompleksiteten i Russlands ‘konservative vending’ siden 2012. Gjennom vektlegging av familien og ‘tradisjonelle verdier’, samt kritikk av liberal internasjonalisme, har staten blitt et forbilde for høyrenasjonalister i andre land. Likevel er det en forenkling å kalle politikken for ‘anti-liberal’. Mens de fører en anti-liberal retorikk på hjemmebane, og gjenspeiler en form for politisk realisme i sin kritikk av liberal universalisme, er det først og fremst en svært spesifikk historisk liberalisme de går imot i internasjonal politikk: den anti-pluralistiske liberalismen fra tiden etter 1989, hvor det internasjonale samfunnet ble stadig mer opptatt av hvordan stater regjerte på hjemmebane. Som motsats lener staten seg på prinsipper fra den liberale orden slik den ble definert med FN-traktaten i 1945, hvor stater formelt er like, og hvor ikke-innblanding dermed står sentralt. Gjennom å utforske hvilken liberalisme Russland egentlig utfordrer, åpner kapitlet også for en nyansering av hva etterkrigstidens liberale orden egentlig har gått ut på.
Slow Stagnation, Sudden Revolution? Post-Covid-19 Prospects for Political Change in Russia and Belarus
The Covid-19 pandemic and the impending economic crisis may exacerbate instability in Belarus and Russia. To reduce the risks of regional instability and help to prepare for a possible transition of power, the international community should continue its support for democratic initiatives in the region. To better understand and predict future political development, close and nuanced knowledge of Russian and Belarusian societies is necessary. Monitoring and academic research should therefore be encouraged. In the case of a transition, the international community should demand free and fair elections. It should also issue strong and clear statements against foreign interference and consistently react to any violations of sovereignty.
Spaces and Institutional Logics in Post-Conflict Settings of Mitrovica
Ulike «rom» (spaces) bidrar til å strukturere samhandling mellom grupper av mennesker etter en konflikt. Disse rommene styres av spesifikke institusjonelle logikker, som kan fremme og hindre grensebygging. Denne artikkelen foreslår en utvidelse av begrepet «hverdagens fred» (everyday peace), deriblant et fokus på både mikro- og mesonivå i analysen av sosial atferd og variasjon som styrer disse rommene hvor sosiale interaksjoner finner sted. Vi bruker disse konseptene på studiet av oppfatninger og praksis rundt broer i Mitrovica i Kosovo.
Podkast: Hva har Norge i FNs sikkerhetsråd å gjøre?
Hvorfor er det så viktig for oss å sitte i sikkerhetsrådet? Og hva innebærer det?
Female Peacekeepers and Operational Effectiveness in UN Peace Operations.
Behovet for flere kvinner i FNs fredsoperasjoner, er fundert i både et likestillings- og i et prestasjonsfremmende argument. En survey fra mars 2020 og funn fra studier utført av Effectiveness of Peace Operations Network (EPON), fremhever viktigheten av større kjønnsbalanse i FNs fredsoperasjoner for å lykkes bedre med mandatoppnåelse. Våre funn peker også på effekten av kontekstspesifikke hindringer og hvordan fraværet av tilrettelagte og støttende systemer betyr at verken mannlige eller kvinnelige fredsbevarere kan prestere på sitt beste. Videre peker studien på risikoen for at agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS) - inkludert likestilling mellom kjønnene i fredsbevarende operasjoner - kan bli nedprioritert i møte med andre presserende behov. I lys av COVID-19-pandemien og den globale resesjonen, er denne risikoen forsterket. En fortsatt politisk og økonomisk forpliktelse til å øke antall er en forutsetning for å oppnå større kjønnsparitet og likestilling. Når det gjelder diskursen rundt dette, må vi imidlertid nå kunne gå videre og ikke lengre måtte bevise merverdien av kvinnelig deltakelse, noe som legger en ekstra byrde på de det gjelder.
Unity in Goals, Diversity in Means - and the discourse on female peacekeepers in UN peace operations.
Kjønnsparitet på alle nivåer i FN, som et middel for å oppnå likestilling, er en to tiår gammel forpliktelse, som gjenspeiler kjerneverdier like gamle som FN selv. Til tross for dette har framgangen med å øke antallet kvinnelige fredsbevarere vært treg og ujevn, særlig i uniformerte roller - men også i sivile og som deltagere i fredsprosesser. Dette skyldes en rekke årsaker, men særlig mangel på politisk vilje, finansiering og ansvarlighet, samt motstand mot likestilling. Vi argumenterer for et paradigmeskifte, både basert i bedre prestasjoner, men også på et normativt likestillingsgrunnlag. For å implementere allerede avtalte planer og resolusjoner, må FN og dets medlemsland fokusere mer på den operasjonelle verdien av mangfold, både for nasjonale sikkerhetsstyrker og i fredsoperasjoner. Kjønn bør betraktes som en sentral komponent i dette mangfoldet. I den nåværende situasjonen, der vi er vitne til et tilbakeslag når det gjelder støtte til kvinners rettigheter så bør sikring av mangfold ikke bare betraktes som en hovedprioritet, men også et nasjonalt og internasjonalt sikkerhetsimperativ.
Biowar next? Security implications of the coronavirus
Analysen ser på implikasjonene av koronaviruset på for internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk på kort, mellomlang og lang sikt.