Nordic cooperation amid pandemic travel restrictions
Denne rapporten ser på hvordan de nordiske landene håndterte koronapandemien i 2020 og 2021. Hvilke strategier og hvilke tiltak valgte Danmark, Finland, Norge og Sverige? Hvordan fungerte det nordiske politiske samarbeidet i krisetid?
Tatjana Stankovic
Tatjana er seniorforsker i Forskningsgruppen for klima og energi på NUPI. Hun har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2015), og...
Securitisation of the EU approach to the Western Balkans: from conflict transformation to crisis management.
Dette kapittelet analyserer EUs kriserespons på Vest-Balkan gjennom linsen til EULEX. Ved å utforske hvordan de som er umiddelbart ansvarlige for mandatutførelsen og de som er direkte berørt av dets resultater oppfatter EULEX, påpeker vi fallgruvene ved politisk innblanding. Mens EULEX har blitt ansett som en viktig vakthund for å forhindre ytterligere menneskerettighetsbrudd, fortsetter EUs tilnærming til Kosovo og regionen å være preget av konkurrerende prioriteringer: EUs bredere politiske mål påvirker og hindrer EULEX’ juridiske arbeid. I sin tur reduserer dette lokalbefolkningens tillit til EULEX og undergraver EUs overordnede mål om å fremme godt styresett og et europeisk perspektiv for Kosovo. Denne spenningen understreker motsetningene i EUs kortsiktige fokus på krisehåndtering og dets mer langsiktige fokus på krisetransformasjon. Dette er spesielt problematisk for en aktør hvis selvbilde som en «normativ makt» er underbygget av en antakelse om at dens innflytelse i verden er oppnådd gjennom «ideenes makt».
Sudan military reinstates prime minister, but protests continue
Militæret i Sudan har reinnsatt statsminister Abdalla Hamdok. De har annonsert at alle politiske fanger løslates, etter uker med dødelig uro, utløst av et kupp. Seniorforsker Andrew Yaw Tchie fra NUPI sier til ABC News (Australia) at et av de store problemene med den sudanske maktfordelingsavtalen, som er ment å skulle avslutte uroen som har fått dødelige følger, er at den faktisk ikke representerer det sivilbefolkningen som protesterer faktisk ønsker seg.
Small States, Different Approaches. Estonia and Norway on the UN Security Council
I 2021 er Estland og Norge valgt inn som medlemmer av FNs sikkerhetsråd. I denne rapporten diskuterer vi hvorfor små stater som Estland og Norge investerer tid, energi og ressurser i å søke et ikke-permanent sete i Sikkerhetsrådet. Hva kan de oppnå i sin periode som valgte medlemmer? Hvordan har Estland og Norge jobbet - individuelt og sammen - for å oppnå sine målsettinger i 2021?
Funding flows for climate change research on Africa: Where do they come from and where do they go?
Afrikanske land har kun forårsaket en svært liten del av globale drivhusgassutslipp, men kommer til å bli rammet hardere av konsekvensene av klimaendring enn andre deler av verden. Denne ubalansen er et av flere etiske problemer knyttet til klimaendring og aktualiserer spørsmål om hvem som skal skaffe midler til klimaforskning på Afrika samt hvem og hvilke temaer de skal gå til. Denne artikkelen analyserer en database med forskningsbevilgninger fra 521 organisasjoner rundt omkring i verden verdt totalt 1.51 billioner USD fra perioden 1990-2020.
Surveillance Technology at the Fair: Proliferation of Cyber Capabilities in International Arms Markets
Den globale industrien for overvåkning og spionprogramvare har fått økende oppmerksomhet internasjonalt. Mest kjent gjennom Israelske NSO Group, nylig svartelistet av Bidenadministrasjonen, har industrien fått omfattende dekning for å selge offensive digitale verktøy til blant annet autoritære regimer og diktaturer verden over. I denne Issue Briefen for Atlantic Council skriver NUPI’s Ole Willers og Lars Gjesvik, sammen med Winnona DeSombre ved Harvard Belfer Center, om sammenflettingen mellom overvåkningsindustrien og tradisjonelle markeder for våpensalg. Briefen viser hvordan denne sammenfletningen øker over tid, og hvordan selskaper basert i flere vestlige land markedsfører sine varer globalt
Ali Hosseini Khamenei: Routinizing Revolution in Iran
Kapittelet analyserer hvordan Irans øverste leder Ali Khamenei konsoliderte sitt styre og de politiske konsekvensene av hans overlevelsesstrategi. Det viser at Irans mangeårige leder utnyttet den institusjonelle og ideologiske arven fra hans forgjenger, Ayatollah Khomeini, og det høye potensialet for undertrykkelse i revolusjonære regimer. Khamenei har investert i ikke-valgte og parallelle revolusjonære organer, opprettholdt sterk vekt på den islamske revolusjonens ideologi, og rekruttert en ny generasjon av tilhengere til maktkoalisjonen. Kapittelet forklarer spenningene som oppstår mellom Khameneis avhengighet av revolusjonens organisatoriske strukturer, mål og eliteutvelgelsesmekanismer og ønsket fra den iranske befolkningen om å endre politisk kurs.
Mariana Llorens Zabala
Mariana i er vitenskapelig assistent på NUPI, og jobber med programmet Training for Peace, i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling.Ma...