Klima, fred og sikkerhet i Colombia

I et nytt faktaark ser forskere fra NUPI og SIPRIs Climate-related Peace and Security Risk-prosjekt på sammenhengen mellom klimaendringer, fred og sikkerhet i Colombia.

Publisert: 3. oktober 2024 Ingvild Brox Brodtkorb

Personer

Nadine Andersen

Forskningsassistent, SIPRI

Farah Hegazi

Forsker, SIPRI

Katongo Seyuba

Forskningsassistent, SIPRI

Caroline Delgado

Seniorforsker, SIPRI

Thor Olav Iversen

Seniorforsker

Ingvild Brox Brodtkorb

Vitenskapelig assistent

Colombias langvarige konflikt resulterte i fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen og geriljagruppen Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC) i 2016. Avtalen inkluderte mål om å oppnå fred gjennom landreformer, reintegrering av tidligere stridende, håndtering av ulovlig dyrking, sikre utbedring av skadet jord samt sikre frivillig tilbakevending for internt fordrevne. En kombinasjon av tilstedeværelsen til ikke-statlige væpnede grupper, vold, sosial ulikhet og miljøutfordringer er imidlertid med på å hindre gjennomføringen av fredsavtalen, særlig i rurale områder. Siden 2022 har den nåværende regjeringen fulgt en politikk som innebærer ‘Absolutt Fred’, sammen med gjennomføringen av fredsavtalen. Dette innebærer blant annet fredssamtaler med væpnede grupper og håndteringen av strukturell vold, rasistisk motivert diskriminering, kjønnsulikhet, sosiale ulikheter og miljøhensyn. Dette faktaarket fokuserer på hvordan klimarelatert risiko for fred og sikkerhet samhandler med spesifikke bestemmelser i fredsavtalen, og gir en oppdatering på situasjonen siden 2022.

Les faktaarket her eller last det ned som PDF her.

Landreformer har gått sakte, mens miljøforringelse og klimaendringer fortsetter å undergrave et sikkert livsgrunnlag og øker sårbarheten i rurale områder.
Konflikt og klimarelaterte farer bidrar til intern fordrivelse, som uforholdsmessig rammer marginaliserte afro-colombianere, urfolk, samt kvinner og jenter. Mennesker i uformelle bosetninger er spesielt sårbare for jordskred, flom og andre naturkatastrofer.
Miljøforringelse er nært knyttet til taktikkene til væpnende grupper. I områder kontrollert av ikke-statlige væpnede grupper, forsterkes sårbarheten gjennom tyveri av land, elver og andre ressurser, som bidrar til å begrense tilgangen til naturressurser og påvirker menneskers livsopphold og livsgrunnlag.
Den langvarige konflikten har fordrevet millioner av mennesker og ført til en omfattende frarøvelse av land, der eliter og væpnede grupper har tatt kontroll over landområder, ofte med bistand fra statlige tjenestemenn. Slik frarøvelse er også knyttet til utvidelsen av landbruksindustri og gruvedrift, der interesser fra eliter og væpnede grupper hindrer innsatser for tilbakeføring av jord.

For å kunne gjennomføre hele fredsavtalen, må den colombianske regjeringen og dens samarbeidspartnere styrke forvaltningen av naturressurser i områder med begrenset statlig tilstedeværelse og høy ressursutnyttelse. Forvaltning av naturressurser kan brukes til å fremme inkluderende styresett, bygge tillit mellom lokalsamfunn, samt fremme samarbeid. Bedre utnyttelse av mulighetene som ligger i fredsavtalens bestemmelser om landreform, avlingserstatning, samt avvæpning, demobilisering og reintegrering (DDR) kan fremme integrerte klimahandlinger og fredsbygging.