Russlandskonferansen 2024
Improving UN peacekeeping performance through evidence-based impact assessments
I denne episoden tar vi et dypdykk inn i det såkalte "Comprehensive Planning and Performance Assessment System for UN Peacekeeping Operations (CPA...
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
I nesten 25 år har De forente nasjoner (FN) hatt en fredsbevarende misjon utplassert i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). FNs organisasjonsmisjon i DR Kongo (MONUC) ble utplassert i 1999. Utplasseringen av MONUC sammenfalt med en utvikling i FNs sikkerhetsråd når det gjelder kvinners politiske deltakelse i fredsprosesser og betydningen av å ta hensyn til kvinners beskyttelsesbehov for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 og etableringen av agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (WPS) i år 2000 skulle komme til å påvirke mandatene til FNs fredsbevarende oppdrag vesentlig, inkludert de som ble utplassert i DR Kongo i de påfølgende to tiårene. Denne rapporten undersøker hvordan MONUSCO har arbeidet for å implementere WPS i sitt mandat i perioden 2010 til 2021. En vurdering av tilnærmingen til mandatet og implementering av det gir innsikt i bidragene og begrensningene til FNs fredsbevarende styrker når det gjelder å fremme kvinners beskyttelse og meningsfull deltakelse i et miljø som er preget av konflikt. MONUSCOs tilnærming til WPS har utviklet seg i løpet av studieperioden. Mandatet hadde en noe snever forståelse av WPS i begynnelsen, med bestemmelser for å håndtere vold og trusler mot kvinner, noe som gjenspeiler usikkerhet og kjønnsbaserte trusler i DR Kongo. Disse truslene har bestått, det samme har de mer omfattende bestemmelsene i mandatet for å håndtere dem. Men mandatet har også utviklet seg de siste årene til å inkludere et mer substansielt fokus på kvinners deltakelse i konfliktforebygging og politiske prosesser. Oppdraget har utviklet en rekke innovative praksiser rettet mot å forbedre kvinners sikkerhet og likestilling i landet, som en del av WPS-bestemmelsene i MONUSCOs mandat. Disse inkluderer utviklingen av et nettverk av kvinnelige meklere, kartlegging av sikkerhetstrusler mot kvinner, støtte til initiativer for å adressere diskriminerende mediedekning, og implementering av programmer for positiv maskulinitet. Denne rapporten gir anbefalinger til MONUSCO, FNs hovedkvarter, Sikkerhetsrådet og medlemslandene, land som bidrar med tropper og politi (T/PCCs), og nasjonale myndigheter når det gjelder å styrke implementeringen av WPS-aspektene i oppdragets mandat i DR Kongo, med bredere lærdom for andre FN-fredsbevarende oppdrag sin tilnærming til WPS.
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
For nearly 25 years, the United Nations (UN) has had a peacekeeping mission deployed in the Democratic Republic of the Congo (DRC). The UN Organization Mission in the DRC (MONUC) was deployed in 1999. The deployment of MONUC coincided with an evolution taking place in the UN Security Council regarding the centrality of women’s political participation in peace processes and the importance of considering women’s protection needs as part of the maintenance of international peace and security. The adoption of Security Council Resolution 1325 and the establishment of the Women, Peace and Security (WPS) agenda in the year 2000 would have an instrumental impact on the mandates of UN peacekeeping missions, including those deployed in the DRC over the following two decades. This report examines how MONUSCO has worked to implement the WPS dimensions of its mandate in the period 2010 to 2021. This is based on an analysis of the mandate resolution texts during this time to identify trends over time and key themes, as well as an analysis of documents and interviews with MONUSCO personnel carried out in 2021. Assessing the approach to the mandate and its more recent implementation offers insights into the contribution and limitations of UN peacekeeping when it comes to advancing women’s protection and meaningful participation in a conflict-affected environment. MONUSCO’s approach to WPS has evolved in the period under study. The mandate had a rather narrow understanding of WPS at the outset, with provisions to address violence and threats towards women, reflective of the insecurity and gendered threats within the DRC. These threats have remained, as have more comprehensive provisions in the mandate to address them, but the mandate has also evolved in recent years to include a more substantive focus on women’s participation in conflict prevention and political processes. The report offers recommendations to MONUSCO, UN Headquarters, the Security Council and Member States, troop- and police-contributing countries (T/PCCs), and the national authorities when it comes to strengthening the implementation of the WPS aspects of the mission’s mandate in the DRC, with wider lessons for other UN peacekeeping missions in terms of their approach to WPS.
Prestige and punishment: Status symbols and the danger of white elephants
Denne artikkelen identifiserer og analyserer det iboende potensialet for backlash i staters søken på statussymboler. Selv om tap av status ofte har blitt forbundet med innenlandsk motstand og svekket legitimitet for regjerende myndigheter, har litteraturen om status hittil ikke utforsket hvordan søken etter status kan slå tilbake, selv når en stat faktisk lykkes i å oppnå et slikt symbol. Vi argumenterer for at backlash er en iboende risiko ved søken på status, grunnet multivokaliteten til kostbare statussymboler. Vårt heuristiske rammeverk legger til rette for å undersøke kritikkformer som fremstiller statussymboler som irrasjonelle eller uberettigede, kostbare tiltak, noe som undergraver deres legitimerende funksjon og potensielt kan omgjøre dem til stigma. Empirisk identifiserer vi tre former for kritikk i reaksjonene på Brasils vertskap for VM i 2014 og OL i 2016. Til tross for anerkjennelsen av den symbolske verdien ved å være vert for disse mega-arrangementene, kritiserte det brasilianske publikummet også regjeringen for alternativkostnader, særinteresser og den underdanigheten som fulgte med. Gjennom to skygge-casestudier – om backlash mot Storbritannias fornyelse av Trident atomvåpensystemet og Norges militære intervensjoner mellom 1999 og 2012 – dokumenterer vi hvordan disse kritikkformene knyttet til statussymboler kan overføres på tvers av kontekster.
Klima, fred og sikkerhet i Den sentralafrikanske republikk
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Central African Republic
Den sentralafrikanske republikk (SAR) er svært utsatt for virkningene av klimaendringene på grunn av sosioøkologiske sårbarheter og vedvarende usikkerhet. Faktorer som bidrar til sårbarhet er blant annet fraværet av statlig tilstedeværelse, mangel på forvaltning av naturressurser, og lav motstandsdyktighet på lokalt – og husholdningsnivå. Selv om sikkerhetssituasjonen i landet har forbedret seg de siste årene, er den fortsatt ustabil; fraksjoner av opprørsgruppen Koalisjonen av patrioter for endring (CPC), selvforsvarsgrupper og andre væpnede aktører ender regelmessig opp i konfrontasjoner med regjeringsstyrker, allierte og leiesoldater som Wagner-gruppen (nå Africa Corps) i rurale områder. Et skiftende klima og den forverrede sikkerhetssituasjonen i Sahel og Great Lakes-regionen har drevet pastoralister lengre inn i SAR, og tidligere i sesongen, og bidrar til ytterligere spenninger. I tillegg har ringvirkningene av krigen i Sudan forverret den humanitære situasjonen i SAR, særlig i Vakaga og Haute-Kotto distriktene.
Krigen i Gaza og Libanon: splinten mellom Vesten og resten?
Klima, fred og sikkerhet i Colombia
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Colombia
Colombias langvarige konflikt resulterte i fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen og geriljagruppen Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC) i 2016. Avtalen inkluderte mål om å oppnå fred gjennom landreformer, reintegrering av tidligere stridende, håndtering av ulovlig dyrking, sikre utbedring av skadet jord samt sikre frivillig tilbakevending for internt fordrevne. En kombinasjon av tilstedeværelsen til ikke-statlige væpnede grupper, vold, sosial ulikhet og miljøutfordringer er imidlertid med på å hindre gjennomføringen av fredsavtalen, særlig i rurale områder. Siden 2022 har den nåværende regjeringen fulgt en politikk som innebærer ‘Absolutt Fred’, sammen med gjennomføringen av fredsavtalen. Dette innebærer blant annet fredssamtaler med væpnede grupper og håndteringen av strukturell vold, rasistisk motivert diskriminering, kjønnsulikhet, sosiale ulikheter og miljøhensyn. Dette faktaarket fokuserer på hvordan klimarelatert risiko for fred og sikkerhet samhandler med spesifikke bestemmelser i fredsavtalen, og gir en oppdatering på situasjonen siden 2022.