Verden er farligere, men bryr nordmenn seg?
Hvordan havnet Wagner i Afrika?
De lager vodka, har satt i gang en ølkrig med Frankrike, driver gruver, og lar en langhåret hipstertype i dress drive propagandamaskineriet. Men k...
Hvordan havnet Wagner i Afrika?
Reinforcing Trust, Evoking Nostalgia and Contrasting China: Japan's Foreign Policy Repertoire and Identity Construction in Myanmar
In the immediate aftermath of the military coup in Myanmar in February 2021, Western countries and the EU condemned the coup, imposed targeted sanctions against military leaders and military-owned companies, and redirected essential humanitarian aid to NGOs. Japan, however, chose to neither align with its democratic allies nor completely suspend its aid. Despite a long and complicated pre-war history and limited engagement after 1988, Japan-Myanmar relations experienced a resurgence between 2012 and 2021. This article contends that one key driving force in contemporary relations is identity construction. Drawing on the literature on relational identity and foreign policy repertoires, the article demonstrates how the discursive statements and embodied practices of a network of Japanese identity entrepreneurs activate, negotiate, and renegotiate the identities of the Japanese Self and its Others. Through an analysis of interviews conducted with elite stakeholders in Myanmar and Japan, the article studies Japan’s constructed identity as an economic great power and post-war development pioneer, peace promoter, and diplomatic mediator. It finds that Japan constructs its identity temporally in terms of nostalgia (natsukashisa) and a longing for a time when Japan was a post-war industrial powerhouse, but also spatially in terms of Japan’s legal, moral, and industrial superiority over other countries involved in Myanmar’s development, in particular vis-à-vis China.
Gendering Security Sector Reform through Capacity Building? The MINUSMA Specialized Police Team on Crime Scene Management
En viktig del av internasjonal fredsbygging er støtte til reform av sikkerhetssektoren i konfliktrammede stater. Dette gjøres blant annet ved å tilby kapasitetsbygging gjennom innsatser i FNs fredsoperasjoner. Fra 2019 til 2022 sørget et norskledet polititeam for kapasitetsbygging innen åstedsgranskning til maliske sikkerhetsstyrker som en del av FNs fredsbevarende styrker i Mali (MINUSMA). De norske offiserene jobbet med å organisere kurs og som mentorer for de maliske offiserene. Denne artikkelen bruker eksempelet fra MINUSMA til å studere hvordan ekstern støtte til reform kan bidra til å fremme kjønnsperspektiver i sikkerhetssektoren i konfliktrammede land. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen oppfordrer FNs medlemsland til å bidra til økt kvinneandel og integrering av kjønnsperspektiver i FNs fredsoperasjoner. Til tross for dette, settes det ikke alltid søkelys på kjønnsperspektivet når slik støtte tilbys. Analysen viser at de norske offiserene arbeidet aktivt for å fremme likestilling og kvinners deltakelse, til tross for at det ikke var en sentral del av prosjektet, og uten at det fantes referanser til resolusjon 1325 eller kvinner eller kjønnsperspektiver i prosjektdokumentet. I stedet viste offiserene til at kvinners deltakelse og likestilling er innlemmet i den «norske måten å jobbe på», samt MINUSMAs mandat som grunnlag for dette arbeidet. Feministisk forskning skiller mellom en tradisjonell og transformerende tilnærming til hvordan en arbeider med kjønn og sikkerhetssektorreform, der en tradisjonell tilnærming innebærer at man jobber innenfor eksisterende strukturer med for eksempel å øke kvinners deltakelse eller for at kvinner skal motta samme type kompetanseheving. En transformerende tilnærming vil derimot innebære at man tar en nærmere titt på disse strukturene, og at man ser på hvordan kvinners roller i sikkerhetssektoren påvirkes av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer. Artikkelen finner at arbeidet hovedsakelig har lent seg på tradisjonelle forståelser av kjønn, og at mulighetene for kapasitetsbygging til å bidra til dypere endringer i sikkerhetssektoren derfor er begrenset. Funnene tyder dermed videre på at individuelle offiserer kan gjøre mye for å fremme kvinners deltakelse og kjønnsperspektiver, men mer radikal transformasjon av sikkerhetssektoren vil trolig kreve handling på mer strukturelt nivå.
Anniken Elise Erlandsen
Anniken er vitenskapelig assistent på Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar, og jobber blant annet med Konsortiet for terrorismeforskning. Hu...
United Nations Truce Supervision Organization Role, Relevance, Function, and Utility – Lessons for Future Peace Operations
The aim of the study is, firstly, to assess the role, relevance, function, and utility of UNTSO, and secondly, to identify what lessons can be learnt from UNTSO’s model and experience that can help to inform the future of UN peace operations in the context of the UN Secretary-General’s policy brief on a New Agenda for Peace, as well as in the preparations for the Summit of the Future. The effectiveness of peace operations is dependent on the political backing, financial support, and deployment of trained peacekeepers by the UN Member States. While recognising the important roles of the UN missions, the UN Secretariat, host states, and other key stakeholders and contributors, the primary audience for the present study’s findings and recommendations is the UN Security Council and UN Member States. Although the study is primarily focused on UN peace operations, it is suggested that the findings can also be informative for strengthening the role of observers in other organisations, including regional organisations, and can enhance cooperation between different organisations in dealing with peace and security issues. As outlined in Our Common Agenda, an emerging “networked multilateral system” requires enhanced and specialised capabilities, and broader thinking for wider application and cooperation beyond the immediate organisation and structure of current peace operations.
Polen og Norge i et geopolitisk landskap i endring
Hvilke sikkerhetsrelaterte utfordringer, risikoer og trusler møter Polen og Norge i sine strategiske områder etter at Russland invaderte Ukraina? Og hvordan påvirker invasjonen oppfatningen av sikkerhet i de to landene?