KRONIKK: Hvilke politiske utfordringer står norsk økonomi overfor? Her er fem av dem.
On safer ground? The emergence and evolution of ‘Global Britain’
Hvorfor introduserte Theresa Mays regjering begrepet om 'Global Britain', og hvordan utviklet og materialiserte dette narrativet seg i britisk utenrikspolitikk i de påfølgende årene? Vi argumenterer for at brexit var et sjokk for Storbritannias utenrikspolitiske identitet, og at 'Global Britain'-narrativet oppsto som et middel for å gjenskape den utenrikspolitiske identiteten i en usikker tid. Forskning på ontologisk sikkerhet forklarer hvordan stater bruker narrativer for å gjenopprette og stabilisere sine identiteter når de blir ontologisk usikre. Det er ikke tilstrekkelig adressert hvordan disse fortellingene utvikler seg, og hvilke betingelser som må være til stede for at de skal resonere med sentrale målgrupper. Vi foreslår at identitetskonsoliderende narrativer er mer effektive når de er forankret i kjente områder og sammenhenger - det vi kaller 'hjemmebaner'. Vi viser hvordan det å fylle 'Global Britain' med innhold var en prosess som gikk fra eksistensiell bekymring om landets fremtidige rolle, til å forankre britisk utenrikspolitikk i og rundt slike hjemmebaner. Når vi sporer utviklingen av 'Global Britain'-narrativet i offisiell britisk diskurs, finner vi at 'Global Britain' gradvis konsentrerte seg om to sikre hjemmebaner: sikkerhet og forsvar (tematisk), samt den angloamerikanske innflytelsessfæren og Euro-Atlanteren, særlig Skandinavia og Baltikum (geografisk).
KRONIKK: Den største utenrikspolitiske utfordringen for Norge
NUPI på Arendalsuka: Her finn du oss
Toppledernes guide til ansvarlig bruk av AI
Leonard Seabrooke
Leonard Seabrooke er professor i internasjonal politisk økonomi og økonomisk sosiologi ved Institutt for organisasjon ved Copenhagen Business Scho...
Besøk fra Kina for å diskutere forholdet til Europa
Ecosystems and Ordering: Exploring the Extent and Diversity of Ecosystem Governance
This article argues that, to grasp how global ordering will be impacted by planetary-level changes, we need to systematically attend to the question of the extent to which and how ecosystems are being governed. Our inquiry builds upon—but extends beyond—the environmental governance measures that have garnered the most scholarly attention so far. The dataset departs from the current literature on regional environmental governance by taking ecosystems themselves as the unit of analysis and then exploring whether and how they are governed, rather than taking a starting point in environmental institutions and treaties. The ecosystems researched—large-scale marine, freshwater, and terrestrial ecosystems—have been previously identified by a globe-spanning, natural science inquiry. Our findings highlight the uneven extent of ecosystem governance—both the general geographic extent and certain “types” of ecosystems seemingly lending themselves more easily to ecosystem-based cooperation. Furthermore, our data highlight that there is a wider range of governance practices anchored in ecosystems than the typical focus on environmental institutions reveals. Of particular significance is the tendency by political actors to establish multi-issue governance anchored in the ecosystems themselves and covering several different policy fields. We argue that, in light of scholarship on ecosystem-anchored cooperation and given the substantive set of cases of such cooperation identified in the dataset, these forms of ecosystem-anchored cooperation may have particularly significant ordering effects. They merit attention in the international relations scholarship that seeks to account for the diversity of global ordering practices.