President Maia Sandu og HKH kronprins Haakon besøkte NUPI
Politics and Security in the Arctic (POPSARC)
POPSARC tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet ...
Frokostmøte: Hvordan påvirkes Norge av stormaktspolitikken?
Hva er G20s rolle i en tid med geopolitiske spenninger? Og hva betyr det for Norge?
Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig
I en mer tilspisset geopolitisk tid, er sannsynligheten økende for at verdens største statlig eide fond vil bli del av utenrikspolitiske problemstillinger. Både fordi skillet mellom politikk og økonomi er vanskeligere å opprettholde i 2024 enn på 90-tallet, samt fordi fondet er blitt så enormt stort. Andre land ofte verken skjønner eller godtar fullt ut at det er et skille mellom fondet og Norges øvrige politikk. Fondets framtid er av fundamental interesse for Norge. Norske myndigheter bør derfor forberede seg på at mer vanskelige utenrikspolitiske problemstillinger for fondet trolig kommer.
Julie Stensønes
Julie Stensønes er en masterstudent ved Universitet i Oslo hvor hun særlig fokuserer på klimapolitikk. Hennes forskningsinteresser inkluderer inte...
Silje Balseth
Silje er masterstudent ved Forskningsgruppen fred, konflikt og utvikling. Hun studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og skriver masterop...
The emergence of Non-Western and Global International Relations
I denne episoden av The World Stage snakker NUPIs Cedric de Coning med Amitav Acharya og Stein Tønnesson om det voksende feltet ikke-vestlige og g...
NUPIpodden #18: USA hjemme og ute i verden
Høstens valg blir kun et slag i den større kampen om den amerikanske sjela. Hva USA skal representere – hjemme og ute i verden – er ikke avgjort....
Revisiting the Case of Ethnography and International Relations
Denne artikkelen går tilbake til debatten om rollen til etnografi innen International Relations. Den gjør dette primært ved å belyse tre spenningspunkter i litteraturen om etnografi innen internasjonale relasjoner. For det første tar den opp utfordringene knyttet til å implementere etnografi etter de refleksive metodologiske utviklingene som har funnet sted innen sosialantropologi siden 1980-tallet. For det andre undersøker den hvordan man kan overvinne visse skala-relaterte spørsmål og hvordan man metodologisk kan konseptualisere det 'internasjonale'. Når man ser på problemstillinger som på en eller annen måte eksisterer og opererer på internasjonal skala, kan den etnografiske oppgaven med fordypning i lokale scener noen ganger virke som en uegnet tilnærming. Imidlertid hevder jeg at denne problematiseringen avhenger av en bestemt metodologisk forståelse av hva det internasjonale er. Jeg forsøker å formulere en alternativ metodologisk tilnærming som tar på alvor ideen om at internasjonale relasjoner alltid kan nås lokalt. Denne artikkelen antyder at en av hovedløsningene på skala-utfordringen er å metodologisk forlate forestillingen om totaliteter som et høyere nivå. På denne måten kan etnografi muliggjøre viktige forståelser av sosiale relasjoner som eksisterer på tvers av lokale og globale skalaer.