Forsvar og sikkerhet

The Challenge of Sustaining Peace: Enhancing and Moving Beyond the United Nations' Peacebuilding Architecture

Kims store gjennombrudd

Nord-Korea er farlig nær en amerikansk smertegrense – en troverdig evne til å ramme det amerikanske kontinentet, skriver Sverre Lodgaard på NRK Ytring.

Kan vi stole på NATO?

Etter Russlands annektering av Krim i 2014 har reorienteringen av NATO gått fort. Alliansen har utplassert styrker i Baltikum og Polen, reaksjonsstyrken er revitalisert, forsvarsplanene for Europa er lagt på ny, man tenker nytt rundt logistikk og kommandostruktur og øver mer, og de aller fleste allierte er i ferd med å øke forsvarsbudsjettene sine. På tross av dette er ikke alt rosenrødt. Fundamentet i NATO er solidaritet, et delt trusselbilde og enighet om rett respons. Det hjelper lite med bedre planer og materiell dersom medlemmene ikke er enige om når og hvordan alliansen eventuelt skal bruke militærmakt.

Burden-sharing in NATO. The Trump effect won’t last

The Trump Administration has adopted a more confrontational and transactional approach to burden-sharing in NATO. It has threatened to “moderate” its commitment to the Alliance unless the European members increase their defence spending (US Mission to NATO 2017), and contribute more to out-of-area operations. Since President Trump entered the office, European defence spending has risen at a quicker pace, and the nature of the defence debate in Europe has changed. The Europeans are no longer debating whether they need to increase their spending; the questions discussed are how fast and how much. Is this evidence of a “Trump effect”, and will it last? This is the question addressed in this policy brief. Because it is hard to predict the future, we adopt an historical perspective.