Makt og avmakt i cyberspace: hvordan styre det digitale rom?
Et sikkert cyberspace er nødvendig for en fungerende samfunnsstruktur, økonomisk, politisk og sosialt. Med samfunnets økende avhengighet av cyberspace for å kunne fungere normalt, har sikringen av cyberspace blitt stadig viktigere. For å løse sikkerhetsutfordringene knyttet til utviklingen av cyberspace har stater søkt støtte fra private aktører gjennom såkalte multistakeholder-initiativer. Med slike initiativer mener man en åpen form for samarbeid mellom interessenter, basert på en idé om likeverdige partnere. Stater iverksetter slike initiativer ut fra en tanke om at et samarbeid mellom private og offentlige aktører gir den beste formen for styring og sikring av aktiviteter i cyberspace. Implementeringen foregår imidlertid uten at de nødvendige forutsetningene for at en slik styringsform skal fungere er til stede. Selv om mange i dagens akademiske debatt stiller spørsmål ved om disse initiativene fungerer, er det få som har stilt spørsmål ved hvordan cybersikkerhet kan utøves i praksis. Dette fører til at man overser det sentrale spørsmålet om hvordan maktdynamikken mellom offentlig og privat sektor fungerer med henblikk på sikkerhet i cyberspace. Denne artikkelen diskuterer hvorvidt multistakeholder-initiativene faktisk fungerer som en kontroll- og styringsmekanisme i cyberspace. Ved å se nærmere på offentlig-privat samarbeid om cybersikkerhet i Norge er hensikten å gi en bedre forståelse av årsakene til at multistakeholder-initiativer ofte ikke fungerer i praksis.
Lansering av Verdsbankens utviklingsrapport 2016
Verdsbanken og Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) har, saman med UD og NORAD, gleda av å invitere til presentasjon av Verdsbankens utviklingsrapport 2016.
I kjølvannet av krisen
Etter Ukraina-krisen har EUs oppførsel overfor Russland endret seg, viser resultater fra NUPI-forskningsprosjekt.
Towards a new innovation policy in Cuba: Proposal for the introduction of a R&D fiscal incentive program
Limits and possibilities for Russia-Western security collaboration in Syria (Russia-West in Syria)
This project examines the prospects for Russia-Western practical cooperation against the Islamic State (IS) in Syria and, more broadly, for a rapprochement between Russia, NATO and key NATO member sta...
Private Force and the Making of States, c. 1100-1500
This chapter shows how the distinction between the public and the private emerges with respect to the use of force in conjunction with the long rise of the state in Europe. In drawing a historical conceptual analysis of the changing organization of military power in the making of states, I show why we need to take an empirical rather than an ideological approach to the distinction between different types of force, as only then can we hope to understand why and for what purposed power was organized in specific ways, and the consequences of that organization. The chapter takes as its starting point the late eleventh century, a period when public authorities had been decimated throughout Christendom and where kings no longer held the aura of public authority, but were (private) contestants for public authority on equal footing with their competitors. Both public and private force was private, so to speak. I proceed in five sections. The first addresses the relationship between war-making and state-making, a relationship which is central to much of the literature on state formation and to our further discussion. The next three sections address the chronology of changes in the organization of force, and move from warfare as a knightly (largely) private enterprise to the wars of mercenaries, culminating in the early attempts at holding standing permanent armies around the late fifteenth century. The claim is not that this process was linear or inevitable, and, as demonstrated in the last section, the centralization of the legitimate means of warfare in the hands of public authorities did not mean the end of private enterprise in a world of states. Rather, private enterprise continued alongside public force, albeit in a different character.
Veivalg
Veivalg Utenriksminister Børge Brende har varslet at det i løpet av året skal lages en ny stortingsmelding som skal belyse aktuelle internasjonale utviklinger og skissere en ny norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hva bør han ta opp?
Private force and the emergence of the international system
This chapter deals with the importance of private force to the early emergence and spread of the international system. It discusses how varieties of non-traditional forms of force helped maintain what was in many ways an international system of empires. The chapter focuses on the rules, norms and values of the system and shows how the gradual abolishment of private force has helped foster ideational cohesion in the international system. It also focuses on modes of interaction, and on how an unintended consequence of the use of private force has been a functionalist push for a tighter integrated system. The chapter also deals with mercenarism, privateering and piracy, the most important forms of private force for the emergence of the international system. It concludes that private force should be understood as one of the central productive forces in the gradual emergence of the modern international system.
Fører demokratisering til betre skattlegging? Erfaringar frå Benin
På dette seminaret vil Dr Piccolino diskutere om demokratisering fører til høgare skatteinntekter. Ho bruker Benin som døme, eit låginntekstland med ei vellykka demokratisering frå tidleg 1990-tal.